Kronikk av Miljøvernminister Børge Brende i Aftenposten 02.03.04

Kina - en gigantisk nasjon med gigantiske miljøproblemer

Kina er blitt en fremadstormende industrigigant i verden. Baksiden av denne medalje er at Kina er blitt en gigant også når det gjelder de forurensninger og miljøødeleggelser som følger med så kraftig industrivekst i et samfunn på dette utviklingstrinn. Miljøvern er blitt en viktig del av samarbeidet mellom Norge og Kina.

Kina har opplevd kraftig økonomisk vekst de siste 25 årene. På flere områder stormer landet frem teknologisk og økonomisk. I høst lyktes det Kina, som det tredje land i verden, å gjennomføre en bemannet romferd. Samtidig er oksekjerren fortsatt i bruk på landsbygden.

Kinas økonomiske vekst skaper endringer både sosialt og miljømessig. Det er færre som lever under fattigdomsgrensen i dag, men samtidig fordeler veksten seg ujevnt, både mellom regioner og befolkningsgrupper. Utviklingen har skapt nye og alvorlige miljøproblemer som omfattende luft- og vannforurensning, sur nedbør, økende vannmangel, forørkning og økende klimagassutslipp. På den annen side er det positivt at Kina nå bruker store summer fra veksten til å finansiere tiltak for å redusere miljøproblemene. Mellom 1998 og 2002 har Kina brukt 70 milliarder amerikanske dollar til miljøtiltak, nesten dobbelt så mye som i de foregående 40 år.

Omfanget av Kinas nasjonale miljøproblemer har avgjørende betydning for den globale miljøtilstanden. Med en årlig økonomisk vekst på syv- åtte prosent vil utfordringene knyttet til luftforurensning og økte klimagassutslipp fortsatt være store. På Svalbard registreres nedfall av kvikksølv fra kinesiske kullkraftverk, og Kina har nå de nest høyeste klimagassutslippene i verden, bare overgått av USA. Det er derfor behov for styrket innsats, både av Kina selv og det internasjonale samfunnet.

Også lokalt sliter Kina med effektene av sine utslipp. Kina er verdens største utslippskilde for svoveldioksid (SO2) noe som bidrar til sur nedbør og betydelig lokal luftforurensning. I Beijing er problemet så omfattende at luftkvaliteten i byen tilfredsstiller myndighetenes egne krav bare én av tre dager i året. Derfor er det prisverdig at kinesiske myndigheter nå erkjenner betydningen av å handle. Under et tidligere besøk til Kina fortalte viseborgermesteren i Beijing meg at hvis han ikke klarte å skaffe Beijing bedre luftkvalitet, kom han til å bli avsatt som borgermester. I Beijing har det nå pågått en storstilet utbygging av kollektivtrafikk, en omlegging av energiforsyning fra kull til gass og modernisering av industrisektoren, og allerede ser man forbedrede resultater. Man skal være forsiktig med å peke på sammenhenger her, men den daværende viseborgermesteren møtte jeg nylig igjen som kinesisk minister.

Et annet eksempel på at kinesiske myndigheter er innstilt på å finne effektive løsninger på miljøproblemene er etableringen av Kinas råd for internasjonalt samarbeide om miljø og utvikling ("China Council for International Cooperation on Environment and Development"). Rådet samles hvert år og inviterer miljøeksperter og miljøpolitikere fra hele verden for å diskutere sentrale miljø- og utviklingsutfordringer i Kina.

Mange råd og forslag som legges frem i Kina- rådet følges opp av kinesiske myndigheter i form av nye lover, reguleringer eller andre virkemidler som styrker miljø- og utviklingspolitikken. Et konkret eksempel knytter seg til reduksjon av SO2-utslipp. Temaet har lenge vært på rådets dagsorden, og en nasjonal strategi for å redusere Kinas samlede SO2-utslipp er iverksatt og betydelige resultater oppnådd.

Samtidig som Kina tar egne nødvendige grep, er det avgjørende at det internasjonale samfunnet støtter opp om Kinas innsats. I år markerer vi at det er 50 år siden de diplomatiske forbindelsene mellom Norge og Kina ble etablert. Miljøvern har lenge vært en viktig del av samarbeidet. Sur nedbør og klima er i dag de viktigste samarbeidsområdene mellom våre land på miljøsiden.

Fra norsk side bidrar vi på flere fronter. Et norskstøttet prosjekt omfatter utplassering og drift av integrerte overvåkingsstasjoner som til nå har fokusert på miljøeffekter av sur nedbør. Stasjonene kan også på en meget kostnadseffektiv måte overvåke spredning og effekter av andre forurensninger som kvikksølv og klimagasser. Dette gjør vi fordi vi ønsker å sette kinesiske myndigheter bedre i stand til selv å drive en effektiv miljøovervåking og håndheving.

Fra norsk hold er det også et sterkt ønske om å styrke samarbeidet for å redusere klimagassutslippene i Kina. Norge har nylig gitt økonomiske bidrag til etableringen av et internasjonalt samarbeidsprosjekt for å utvikle en nasjonal klimastrategi i Kina. Et styrket samarbeid med Kina vil gi betydelige "vinn-vinn"-effekter i form av tiltak som både reduserer de globale klimagassutslippene og som bidrar til redusert lokal luftforurensning.

Det siste møtet i Kina-rådet fokuserte også på hvordan FNs tusenårsmål og Johannesburg-målene kan omdannes fra ord til handling. Gjennom disse erklæringene har verdenssamfunnet forpliktet seg til å halvere fattigdom, halvere andelen av befolkningen uten rent drikkevann og halvere antall mennesker uten tilfredsstillende sanitærløsninger innen 2015, og betydelig forbedre levekårene for 100 millioner slumbeboere innen 2020.

Som formann for FNs kommisjon for bærekraftig utvikling deltok jeg på møtet i Kina- rådet for å gi mine perspektiver på hvordan Kina kan bidra. På FN-kommisjonens årlige sesjon i New York i april vil jeg samle et bredt spekter av ministere som kan rapportere om utviklingen i forhold til vann-, sanitær- og bosettingsmålene. Hensikten er å løfte frem, diskutere og lære av prosjekter som har gitt vellykkede miljø- og utviklingseffekter.

Selv om Kina åpenbart står foran store miljø- og utviklingsoppgaver, viser tall fra Verdensbanken at landet er på god vei til å nå flere av målene. I løpet av 10 år er andelen fattige som lever på under en dollar om dagen redusert fra 30 prosent til 11 prosent. Det er satt i gang en rekke tiltak for slumoppgradering, og myndighetene har satset på å gi slumbeboere eie- og leierett til egen bolig. I flere storbyer er antall slumbeboere nå i rask reduksjon.

På landsbygden er andelen mennesker med tilgang på rent vann økt fra 60 prosent til 66 prosent, og andelen som har tilgang på sanitære forhold er økt fra 56 prosent til 69 prosent. I byene er det derimot blitt færre som har tilgang på drikkevann i samme tidsrom, og mer enn 110 større byer har nå akutt vannmangel. Dette har trolig sammenheng med at mer enn 130 mill. arbeidere fra landsbygden stadig flytter rundt og søker arbeidsmuligheter i byene. Innsatsen for å forbedre arbeidet med vann og sanitære forhold er høyt prioritert fra myndighetenes side.

Det er utviklet nasjonale kvotesystemer som premierer mer effektiv bruk av vann, og det arbeides nå med å legge forholdene til rette for at næringslivet i sterkere grad kan bidra til forbedrede vann- og avløpstjenester. Norsk næringsliv er allerede etablert på flere viktige områder i Kina, men her er det gode muligheter for økt kommersielt samarbeid som også norske bedrifter kan bli engasjert i.

Kina vil åpenbart spille en viktig miljøpolitisk rolle i årene som kommer. I kraft av sin størrelse blir deres miljøutfordringer også globale miljøutfordringer. FN og internasjonale organisasjoner arbeider nå tett sammen for å påskynde realiseringen av Tusenårsmålene og forpliktelsene fra Johannesburg.

Samtidig er det behov for at både industrilandene og Kina selv tar et ansvar for å påskynde denne prosessen. At kinesiske myndigheter nå har tatt de første skritt i retning av å erkjenne at den økonomiske veksten de siste årene ikke har tatt tilstrekkelige miljøhensyn, vil kunne gi positive resultater langt ut over Kinas landegrenser. Som den kinesiske statsminister Zhu Rongji sa under toppmøtet i Johannesburg 2002: "Hvis vi kan gjøre en god jobb for å bedre miljøtilstanden i Kina, vil vi samtidig gjøre en betydelig innsats for å bedre den globale miljøtilstanden også".

Bildene er hentet fra miljøvernminister Børge Brendes besøk i Kina i november 2003 (Foto: MD/Morten Nordskag)

Kronikken i Aftenposten, 02.03.04