Artikkel av miljøvernminister Knut Arild Hareide, 09.12.04

Kvotesystemet skal få ned utslippene

Regjeringen har sørget for at Norge, som et av verdens første land, har fått et heldekkende system for å redusere utslipp av klimagasser. Når kvoteloven vedtas av Stortinget, vil så godt som alle kilder til klimagassutslipp være omfattet av virkemidler. Samtidig er muligheten til å si nei til forurensende gasskraftverk sikret.

Vi har store klimautfordringer nasjonalt og globalt, senest solid dokumentert i en ny forskningsrapport (Arctic Climate Impact Assessment) som viser at temperaturen i Arktis stiger så raskt at det vil få alvorlige konsekvenser for planter, dyr og mennesker. Klimaendringene skyldes for en stor grad menneskelige aktiviteter. Nå skal vi bruke alle kreftene våre på å redusere utslippene av klimagasser og begrense skadevirkningene av klimaendringene som vi allerede er vitne til. Regjeringens klimakvotelov, som Odelstinget sluttet seg til 8. desember, er et viktig skritt i riktig retning.

Norge er allerede blant de landene i verden som har innført de sterkeste og mest omfattede virkemidlene for å få ned utslippene av klimagasser. Klimakvoteloven sikrer at deler av norsk industri, som frem til i dag i liten grad har vært omfattet av klimavirkemidler, stimuleres til å redusere CO ₂-utslippene sine. Bedriftene i kvotesystemet vil samlet få tildelt færre kvoter enn de faktisk trenger av staten, slik at de enten må gjennomføre tiltak i egen bedrift for å få ned utslippene eller gå ut på markedet for å kjøpe kvoter.

Deler av prosessindustrien er ikke omfattet av kvotesystemet. Disse bedriftene har også forpliktet seg til å begrense sine klimagassutslipp, gjennom en overenskomst mellom Miljøverndepartementet og Prosessindustriens Landsforening (PIL). Denne overenskomsten, sammen med det tidlige kvotesystemet, vil redusere klimagassutslippene tilsvarende utslipp fra om lag 400 000 personbiler.

Ambisjonsnivået i dette opplegget er det samme som Regjeringen og stortingsflertallet la opp til ved behandlingen av klimameldingen i 2002. Ved å være tidlig ute med å innførere kvotehandel som virkemiddel, skaffer Norge seg erfaring med et virkemiddel som vil bli særdeles sentralt i det videre arbeidet med å redusere klimagassutslippene hjemme og i verden.

Den nye klimakvoteloven gjør det ikke lettere å bygge forurensende gasskraftverk. Alle nye gasskraftverk må søke om utslippstillatelse etter forurensingsloven, og med denne loven i hånd kan myndighetene stille krav om at eventuelle nye gasskraftverk må ha teknologi for CO ₂-håndtering. Det å stille teknologikrav er et like effektivt virkemiddel for å hindre etablering av forurensende gasskraftverk som det å sette utslippsgrenseverdier. Det er derfor feil når enkelte hevder at forurensningsloven svekkes fordi det ikke lenger vil være adgang til å fastsette utslippsgrenseverdier.

Gjennom å inkludere gasskraftverk i kvotesystemet sikrer vi at de tre gasskraftverkene regjeringen Stoltenberg ga tillatelse til (Kårstø, Kollsnes og Skogn) blir omfattet av klimavirkemidler dersom de blir bygget i perioden 2005-2008. Dette er ikke minst viktig fordi Naturkraft i september kunngjorde planer om å starte bygging på Kårstø.

Jeg har tatt initiativ til forhandlinger med EU-kommisjonen fordi jeg ønsker å få til en avtale som sikrer at norske bedrifter vil kunne kjøpe og selge kvoter på EUs kvotemarked. Både i Norge og i EU er det bred enighet om at det er behov for et felles marked.

Som et rikt land, har Norge et ansvar for å innta en ledende rolle i arbeidet med klimautfordringene. Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk som inkluderer utslippsreduserende tiltak, utvikling av ny teknologi, endring av produksjons- og forbruksmønstre og en pådriverrolle i internasjonale forhandlinger. Norge ligger nå godt an til å oppfylle Kyotoprotokollens krav om demonstrerbar fremgang innen 2005.