Kronikk av miljøvernminister Knut Arild Hareide i Dagsavisen 25.05.05

Kirkens grønne ansikt

Kirken er, med sin brede virksomhet, en aktiv og sentral støttespiller i miljøvernarbeidet. Kirken har bygget allianser i miljøkampen for å stå sterkere sammen med andre.

En del medier har vært svært kritiske til Miljøverndepartementets bevilgning på 500.000 kroner til kirkens miljøarbeid. Skepsisen er forståelig nok når den baserer seg på en misforståelse om at regjeringen tar penger fra andre organisasjoner for å gi til kirken. Men det er ikke riktig. Tvert imot, i år har grunnstøtten til miljøorganisasjonene økt med 15 prosent.

Samtidig er bevilgningene til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk noe redusert. Reduksjonen er fordelt på ulike organisasjoner, inkludert Bellona. Men Bellona har mottatt store tilskudd fra regjeringen i mange år. Kirken får penger fra en annen post enn Bellona.

Om vi hadde valgt ikke å gi penger til kirken, ville Bellona uansett fått et kutt. Dessuten er det viktig å huske på at Bellona og kirkens ulike arbeidsformer og målgrupper ikke står i konkurranse til hverandre. Tvert imot; begge organisasjonene gjør viktig arbeid på sine felt.

Jeg har, etter oppslagene i media, blitt kontaktet av mange sentrale personer i miljøbevegelsen som i flere år har samarbeidet med kirken i miljøspørsmål. Flere peker på at kirken gjør en stor innsats innenfor forbruk og rettferdighet og fattigdoms- og miljøutfordringer.

Tidligere i år kom en rapport fra World Watch Institute som beskriver hvordan trossamfunn vil bli viktige for miljøutfordringene i tiden som kommer. Miljøbevegelsen og de religiøse gruppene bør stå sammen, heter det i rapporten. Regjeringen er stolte av å kunne bidra til at så kan skje i år.

Kirken er, med sin brede virksomhet, en aktiv og sentral støttespiller i miljøvernarbeidet. I kampen mot utslippene fra det britiske Sellafield-anlegget, fikk vi god drahjelp fra biskopene. Kirken satte også forurensning av havområdene på dagsorden og spilte på lag med regjeringens hovedsatsing om et rent og rikt hav. Kirken har arbeidet både lokalt og globalt med bærekraftig forbruk. I tillegg har kirken vært aktiv i utviklingen av merkeordning for rettferdige varer med hensikt å få til en etisk handel på tvers av landegrensene.

Kirken har bygget allianser i miljøkampen for å stå sterkere sammen med flere. På samme måte er regjeringen opptatt av å spille på lag med alle som bidrar for miljøet; kirken, frivillige organisasjoner, miljøstiftelser og andre aktører.

Da jeg tiltrådte som miljøvernminister, var en av mine visjoner å skape et større miljøengasjement hos folket. Da må vi også være villig til å prioritere de organisasjonene som utgjør kjernen i miljøarbeidet. Det synes jeg at kirken gjør.

Prosjektet «Grønne menigheter» er konkret når det gjelder å hjelpe menighetene til å bli mer miljøvennlige, samtidig som prosjektet legger vekt på verdiformidling om miljø og forbruk. Et godt fyrtårn i så måte er Bjørgvin bispedømme. Alle menigheter og prostier har fått kurs i miljøvennlighet. Bjørgvin har deltatt i et forsøksprosjekt om miljøsertifisering av menigheten og aktivisert holdninger og handling i retning bærekraft.

Pengene regjeringen gir skal gå til samfunnsrettede informasjonsaktiviteter. Det er naturlig at kirken, på samme måte som de andre organisasjonene, starter med seg selv. Kirken er en stor organisasjon med ansvar for sin egen miljøprofil på lik linje med det arbeidet staten gjennomfører i Grønn Stat-prosjektet.

Regjeringen ønsker å styrke kirken i arbeidet med å formidle behovet for økt miljøinnsats til det brede laget av befolkningen, gjennom samfunnsdebatter, arbeid i menigheter og lokalsamfunn og ved egen miljøinnsats.