The New York Times hadde 19. juni i år en lang reportasje fra Hardangervidda nasjonalpark. Allemannsretten og det faktum at her er det stillhet og god plass, var verdier som ble trukket fram som spesielle for Norge. Allemannsretten gir oss muligheter til å ferdes fritt i utmark – også i nasjonalparkene. Du kan gå fritt til fots og på ski, raste og telte, plukke bær og sopp til eget bruk, fiske og jakte etter de reglene som gjelder i området, så lenge du har løst jaktkort og fiskekort.

Rondane var den første nasjonalparken som ble opprettet. Det skjedde allerede i 1962. I dag, 43 år senere, har vi 25 nasjonalparker på fastlandet. Vår nyeste nasjonalpark er Folgefonna i mitt hjemfylke Hordaland. Fonna fikk nasjonalparkstatus i april i år, og ble høytidelig åpnet av H.M. Dronning Sonja 14. mai. Den nye nasjonalparken rommer Norges tredje største isbre, bratte daler og ville elveløp, og er for meg selve juvelen blant verneområdene våre.

Hardangervidda nasjonalpark er med sine 3422 km ²> Norges største nasjonalpark. Området er ett av villreinens riker, og den sørligste utposten for fjellrev, snøugle og mange andre arter av arktiske planter og dyr. Fjellvidda er et eldorado for store og små fjellvandrere.

Motstykket til Hardangervidda finner vi i Oppland. Der ligger Ormtjernkampen nasjonalpark, som med sine 9 km ²> er Norges minste. Her finner du urskog der planter og dyr har fått utvikle seg fritt. Og du får du se hvordan granskogen var på Østlandet før man begynte hogst. På toppen av kampen kan du i finvær se nordover mot Jotunheimen og Rondane.

Mange av nasjonalparkene er tilrettelagt for friluftsliv. Her finnes et nettverk av merkete stier og mulighet for overnatting i turistforeningens hytter. Noen nasjonalparker har imidlertid mer sårbar natur enn andre, og er i liten grad tilrettelagt med stier og hytter.

God plass og retten til fri ferdsel uten støy, er verdier jeg ønsker å ta vare på. Nasjonalparkene har derfor strenge restriksjoner for motorferdsel. Restriksjonene skal blant annet beskytte sårbare dyrearter mot stress som kan true evnen deres til å overleve. Og mange av oss ønsker å oppleve stillhet og ro, verdier det blir mindre og mindre av i samfunnet vårt i dag.

Tilsynelatende har vi mye urørt natur igjen i Norge, og enkelte mener vi ikke trenger mer vern. Tallene viser likevel at det er behov for å ta vare på det som er igjen av villmarka vår. For hundre år siden hadde 50 prosent av Norge villmarkspreg. I dag er tallet på landsbasis 12 prosent, og i Sør-Norge er det faktisk bare 5 prosent villmark igjen.

Nasjonalparken kan bety nye muligheter for næringsutvikling i distriktene. Ordet nasjonalpark er en merkevare og et trekkplaster for utenlandske turister. Dette bør vi utnytte i større grad enn i dag. Potensialet for næringsutvikling er der. Forutsetningen er at man ser mulighetene for bruk av verneområdene, samtidig som man tar hensyn til verneverdiene.

I friluftslivet er det bare vinnere og ingen tapere - i motsetning til i idretten. 15. juli skal jeg gå Besseggen for å markere prosjektet som skal restaurere den populære stien i Jotunheimen. Kanskje sees vi der? Eller frister det mer med brevandring på Jostedalsbreen eller Svartisen? Jeg ønsker flere skal få oppleve den mektige variasjonen i norsk natur, enten man er på leting etter nye opplevelser i eget land, eller er turist fra utlandet. Det er plass til flere turgåere i de nasjonalparkene som er tilrettelagt for friluftsliv.