Regjeringens opplegg for helhetlig forvaltning

Regjeringen vil:

• Etablere en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet
• Utarbeide helhetlige forvaltningsplaner for de kystnære sjø- og fjordområdene iht EUs rammedirektiv for vann
• Legge til rette for en langsiktig politikk med sikte på økosystembasert forvaltning av kyst- og havområdene, bl.a. basert på etablering av miljøkvalitetsmål for økosystemene.

Bakgrunn

Samordningen mellom ulike myndigheter må styrkes dersom vi skal nå målet om et rent og rikt hav. En helhetlig forvaltning av våre hav- og kystområder basert på en økosystemtilnærming er nødvendig for å sikre at den samlede menneskelige påvirkningen ikke blir større enn at økosystemenes struktur, virkemåte og biologiske mangfold blir bevart. Begrepet "økosystemtilnærming" har blitt utviklet og innarbeidet i flere internasjonale avtaler i løpet av de siste ti årene.

Oppfølging

Etter Regjeringens mening er den generelle kunnskapen om Norges hav- og kystmiljø god nok til å starte prosesser for utvikling av helhetlige analyser og forvaltningsplaner som verktøy for en mer helhetlig forvaltning.

Havområdene

Når det gjelder havområdene, vil Regjeringen i første omgang legge opp til en prosess med sikte på å utarbeide en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Planen vil bygge på konsekvensutredninger for de enkelte sektorer såsom petroleumsvirksomhet, skipstrafikk, fiske og oppdrettsvirksomhet. Hovedformålet med planen er å medvirke til konsensus om forvaltningen av havområdet mellom de ulike interessene. Et nært samarbeid med Russland vil være nødvendig. Det vil bli opprettet en styringsgruppe under ledelse av Miljøverndepartementet med representanter for de berørte departementene. Det vil bli etablert prosesser for å trekke inn myndigheter og andre interesserte parter i landsdelen på en hensiktsmessig måte.

Kystområdene

For kystområdene vil arbeidet skje som en del av oppfølgingen av EUs nye rammedirektiv for vann. I henhold til direktivet skal det fastsettes konkrete miljømål for vannforekomster, og innen 2009 skal det for hvert nedbørfelt utarbeides en forvaltningsplan med et handlingsprogram for de tiltak som må gjennomføres for å nå målene. Direktivet omfatter vassdrag, grunnvann og kystvann ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. Det tas sikte på i løpet av året å sende ut på offentlig høring en presentasjon av hvilke konsekvenser gjennomføringen av direktivet vil har for Norge.

Parallelt med dette arbeidet vil Regjeringen forsere arbeidet med å bedre kunnskapsgrunnlaget, bl.a. overvåking og forskning, for å utvikle et mer langsiktig system for økosystembasert forvaltning av hav- og kystmiljøet.