Streng konkurranselov sikrer bedre tjenester

Av moderniseringsminister Morten Andreas Meyer, Hamar Arbeiderblad 9. desember 2004.

I innlegg 17. november 2004 går samfunnsgeograf Thor Egil Braadland til angrep på den nye konkurranseloven, Konkurransetilsynets rolle og konkurransepolitikken. Min oppfatning er at Braadland gir utrykk for en feilforståelse av den konkurranseloven, Konkurransetilsynets rolle og konkurranse som virkemiddel. Dagens strenge konkurranselov og regjeringens offensive konkurransepolitikk er til beste for brukerne.

Stordriftsfordeler
Braadland påstår at den nye konkurranseloven hindrer at bedriftene vokser seg store og kan utnytte stordriftsfordeler. Dette er ikke riktig. Konkurranseloven hindrer ikke at bedrifter som kan utnytte stordriftsfordeler og andre skalafordeler vokser, og blir store nok til å utnytte disse fordelene. Tvert imot legger konkurranseloven til rette for at konkurranseprosessen skal legge press på bedriftene, slik at disse må utnytte stordriftsfordeler og la disse gevinstene komme forbrukerne til gode.

Det konkurranseloven hindrer er at bedrifter gjennom fusjoner, oppkjøp og konkurransebegrensende atferd skal vokse seg store uten at det er begrunnet i stordriftsfordeler eller andre effektivitetsgevinster og sånn får en monopolstilling som gir dyrere og dårligere varer og tjenester for folk flest. Utviklingen i flyprisene etter etableringen av Norwegian er et godt eksempel på at konkurranse gavner folk flest. Det viser også at norske brukere er tjent med et sterkt konkurransetilsyn.

Feil igjen
Braadland gir også inntrykk av at Konkurranseloven er til hinder for nyskaping og innovasjon. Dette er feil. Konkurranse fremmer innovasjon, og konkurranseloven er et viktig redskap for å tilrettelegge for dette. Braadland har rett i at mye av den systematiske forskningen og utviklingen kommer fra store bedrifter. Nettopp konkurransen gjør at bedriftene må tenke innovativt for å kunne opprettholde sin markedsposisjon. I mange næringer er evne til innovasjon og til å ta i bruk ny teknologi en like viktig konkurransefaktor som pris. Konkurranseloven hindrer ikke at bedrifter blir store på dette grunnlaget. Konkurranseloven legger samtidig til rette for at små og mellomstore bedrifter sikres adgang til markedet, og mye av innovasjonen foregår også her.

Gode rammer viktig
Braadland kritiserer reglene for offentlige anskaffelser og viser til uttalelser om at bruk av anbud lokker fram de som er bedre til å skrive billige anbud enn å løse problemene. Jeg er delvis enig med Braadland i at anskaffelsesregelverket kan virke vanskelig. Samtidig er det helt nødvendig å ha gode rammer for offentlige anskaffelser som legger til rette for konkurranse om oppdragene. Slik får vi mest velferd for hver krone. Regelverket må likevel ikke hindre at de som best kan utføre oppdraget til riktig pris, deltar i konkurransen. Jeg er derfor i gang med å revidere regelverket for offentlige anskaffelser med sikte på forenklinger.

Braadland skriver at den nye konkurranseloven innebærer at Konkurransetilsynet får mer politisk myndighet, og at dette resulterer i at det er Konkurransetilsynet, og ikke politikerne, som er ansvarlig for næringspolitikken. Dette er en feilaktig forståelse av den nye konkurranseloven. Den nye konkurranseloven styrker Konkurransetilsynet ved å gi tilsynet sterkere virkemidler til å på faglig grunnlag bekjempe uheldige begrensninger i konkurransen.

Konkurransetilsynets vurdering kan imidlertid fortsatt overprøves på politisk nivå. Til forskjell fra den tidligere konkurranseloven innebærer imidlertid den nye loven et klarere skille mellom fag og politikk, der det fremstår som klart for brukerne når andre politiske hensyn går foran de rent konkurransemessige. Gjennomsiktigheten som følger av den nye loven, gjør det enklere å stille politikerne til ansvar for de politiske valgene som gjøres, og støtter dermed opp om vårt demokratiske system.