Hva betyr personvern for deg?

Innlegg av moderniseringsminister Morten Andreas Meyer på Ethos, Justisdepartementets konferanse om elektroniske spor og personvern som menneskerettighet, 14. juni 2005.

Statsråd Meyers manus, med forbehold om endringer under fremføring

I stor grad opp til den enkelte å ivareta sitt eget personvern
Personvern – ordet gir ulike assosiasjoner avhengig av egne erfaringer og opplevelser. Saker vi leser om i aviser eller hører om på radio påvirker holdningen vår til personvern. Det tas ofte utgangspunkt i enkeltskjebner – og det er ofte lett å assosiere seg med disse. Et nærliggende eksempel er personer som blir overfalt på bussen – hvor kameraovervåking har gjort det mulig å identifisere overfallsmennene. Det kan samtidig være komplisert å ivareta personvernet sitt i hvert enkelt tilfelle. Mange av oss har investert i en Autopass-brikke som gjør det enklere å passere bomstasjoner uten å måtte stoppe for å slippe mynter i kurven. Andre oppgir frivillig sitt personvern til fordel for ære og berømmelse i en realityserie – eller for noen få gratis sms’er. Sånn har vi også bygget lovverket om personvern opp. Det er i stor grad opp til hver enkelt av oss å ivareta vårt eget personvern. Dersom jeg ønsker å selge litt om meg selv – så åpner loven for det.

Bevisstheten og kunnskapsnivået om elektroniske spor og personvern bør styrkes
Denne friheten til å velge bort sitt eget personvern i enkelte tilfeller, gjør det nødvendig å vite hva vi velger bort. I eksempelet om Autopass legger vi igjen et elektronisk spor ved passering. Dette skal selvfølgelig gjøre det mulig å holde orden på faktureringen. Samtidig kan det gjøre det mulig for uvedkommende i ettertid å vite hvor vi har vært på et bestemt tidspunkt. Et eksempel er den sjalu eksmannen som ringer inn og spør når en bestemt bil har passert bomstansjonen. Det er viktig at de valgene vi foretar oss er basert på kunnskap. Teknologirådets rapport om Elektroniske spor og personvern viser at bevisstheten og kunnskapsnivået om elektroniske spor og personvern bør styrkes. Folk må hjelpes til selv å ta ansvar for sitt personvern på de områder hvor dette er nødvendig.

Kartlegging av befolkningens kunnskaper om og holdninger til personvern
Moderniseringsdepartementet har også vært opptatt av spørsmål om kunnskaper og holdninger til personvern. MOD har ansvar for instruksen som skal sørge for at blant annet lover og forskrifter blir best mulig utredet. Det gjør det ekstra viktig for meg å vite hva slags holdninger folk flest har til dette. Den kunnskapen er også viktig for å kunne gi best mulig informasjon om farer for personvernet og den enkeltes rettigheter. Sammen med Datatilsynet har vi gitt Transportøkonomisk institutt og TNS Gallup i oppdrag å foreta en kartlegging av befolkningens kunnskaper om og holdninger til personvern. Denne kartleggingen er så rykende fersk at den ennå ikke er publisert. Arbeidet vil bli ferdigstilt og publisert i løpet av de nærmeste ukene. Men noen funn kan røpes allerede nå.

Få som er svært bekymret for at opplysninger kan bli misbrukt
Personvernundersøkelsen viser at det er få som er svært bekymret for at opplysninger kan bli misbrukt i ulike situasjoner eller i forbindelse med ulike handlinger. Bruk av Internett er den eneste handlingen hvor det er flere som er svært eller noe bekymret (enn som er lite eller svært lite bekymret) for misbruk av personopplysninger. Dette er en utfordring for oss som er opptatt av modernisering gjennom elektroniske tjenester. Ellers er det store flertallet lite eller svært lite bekymret for misbruk av personopplysninger. Dette gjelder særlig i forbindelse med å etterkomme pålegg fra det offentlige, kameraovervåking på offentlige steder eller at arbeidsgiver har personopplysninger. Her oppgir over 70 prosent at de er svært lite eller lite bekymret for misbruk.

Offentlige organer nyter gjennomgående stor tillit når det gjelder deres behandling av personopplysninger
Som mange av dere nok kjenner til, så er jeg opptatt av å ta i bruk informasjonsteknologi for å effektivisere saksbehandlingen og samhandlingen med publikum. Vi må bruke hver offentlig krone bedre for å sikre tjenester med høy kvalitet og godt omfang. Sånn gjør vi hverdagen enklere for folk flest og for næringslivet. Tilgang til personopplysninger om hver enkelt av oss er nødvendig for at forvaltningen skal kunne ivareta sine oppgaver på en faglig forsvarlig måte. Jeg er derfor veldig glad for at personvernundersøkelsen viser at offentlige organer gjennomgående nyter stor tillit når det gjelder deres behandling av personopplysninger. Forvaltningen er helt avhengig av en sånn tillit. Uten en sånn tillitt vil folk flest kunne unngå å ta kontakt, holde tilbake eller gi feilaktig informasjon av frykt for at opplysninger skal komme på avveier. En oppfatning om at forvaltningen ikke ivaretar pliktene sine, ville sette arbeidet med mer elektronisk forvaltning tilbake. Samtidig vil jeg understreke at ansatte bare skal ha tilgang til de opplysningene som er nødvendige for at de skal kunne gjøre sin jobb. Her kan vi lage smarte grensesnitt som sikrer personvern.

Noen bransjer skårer også høyt angående tillit
I undersøkelsen er politiet den virksomheten som skårer aller høyest i forhold til befolkningens tillit til oppbevaring og bruk av personopplysninger. Det er kanskje en oppmuntring til min kollega i Justisdepartementet som har lagt fram et lovforslag om politimetoder. Men også private bransjer skårer høyt. Banker nyter høy grad av tillitt fra befolkningen. Nederst på listen ligger teleselskaper, bompengeselskaper og ideelle organisasjoner. Kanskje en utfordring for teleselskapene også at nesten halvparten av de spurte mener det er veldig eller litt viktig å beskytte mobiltelefonnummeret?

Hva som anses som sensitive personopplysninger
Personopplysningsloven definerer hva som anses som sensitive personopplysninger. Dette gjelder opplysninger om rasemessig eller etnisk bakgrunn, politisk eller religiøs oppfatning, straffbare handlinger, helseforhold, seksuelle forhold og medlemskap i fagforeninger. Undersøkelsen viser at befolkningen ikke er enige i lovens definisjon på dette området. Svært mange mente det er lite viktig eller helt uviktig å beskytte opplysninger om religiøs oppfatning, fagforeningsmedlemskap og kjøpevaner mot innsamling og videre bruk. Det er faktisk flere som mener at det er veldig viktig å beskytte mobilnummer enn å beskytte opplysninger om politisk og religiøs oppfatning!

Personnummer, helse og privat økonomi skiller seg ut som de opplysningene flest mener det er veldig viktig at lovverket beskytter mot innsamling og videre bruk. Personnummeret er den opplysningen flest mener det er veldig viktig å beskytte (godt over 70 prosent). Dette er interessant sett i lys av at lovverket ikke definerer personnummer som sensitiv opplysning. Tilbakemeldingene vi har fått gjennom denne undersøkelsen viser at våre definisjoner på hva som er sensitive opplysninger nok med fordel kan vurderes endret.

Frivillig avgivelse av personopplysninger
Jeg var innledningsvis inne på at personopplysningsloven i stor grad legger opp til at det er opp til den enkelte å ivareta sitt eget personvern. Det innebærer at hver enkelt kan samtykke til bruk av opplysninger utover det loven gir virksomheter rett til. Vi kan fylle ut et skjema med sensitive opplysninger og gi fra oss blod til blodbanken. Eller vi kan frivillig gi fra oss personopplysninger til fordel for ære og berømmelse – eller i hvert fall noen gratis vareprøver. Undersøkelsen viser at over en fjerdedel av de yngste – her definert som personer opp til og med 29 år – har gitt fra seg opplysninger i bytte mot en gratis vareprøve eller et godt tilbud. Andelen synker imidlertid med alderen – og av personer på min alder har kun 6,1 % opplyst at de har gitt fra seg slike opplysninger. Jeg gjør oppmerksom på at opplysninger om alder er en personopplysning – og selv om det ikke er definert som sensitivt i loven - så kan det være sensitivt for enkelte …

Tillitt til ivaretakelse av personverninteresser
Folk har stor tillit til at deres personverninteresser blir ivaretatt av lover, regler og Datatilsynet, og at lovverket følges. Godt over halvparten av de spurte var helt eller delvis enig i at personvernet er så godt ivaretatt i Norge at man trygt kan gi fra seg personopplysninger. Videre er det – i motsetning til hva en kanskje kan få inntrykk av i media av og til – stor oppslutning om at lovverket ikke er for strengt. Nesten tre av fire spurte er helt eller delvis uenige i en påstand om at loven er for streng.

I forhold til Datatilsynets rolle i dette, så sier svært mange seg helt eller delvis enige i at vi trenger et sterkt Datatilsyn (nesten 90 prosent). Det er også en stor tiltro til at Datatilsynet passer på at ingen misbruker opplysninger om dem. Jeg er glad for den store tiltroen til Datatilsynet - samtidig som denne tilbakemeldingen kan tyde på at enkeltpersoner fraskriver seg sitt eget personvernansvar. Samtidig sier mange seg enige i at Datatilsynet bør legge større vekt på også andre interesser enn personvernet. Her er det imidlertid i stort grad opp til oss politikere å ta et overordnet ansvar for avveiing av personvern mot andre gode samfunnsmål.

I en tid der informasjon og bruk av informasjon er en stor del av hverdagen vår, er det viktig å gi oppmerksomhet til personvernet. Utviklingen av elektroniske offentlige tjenester er viktig for meg. Derfor er det samtidig viktig for meg at folk har tillit til at opplysningene det offentlige har behandles på en forutsigbar og ansvarlig måte. Samtidig må folk flest må være våkne i forhold til hva slags informasjon de deler med hvem. Undersøkelser som dette hjelper oss til å sette grensene riktig.

Inger-Anne Ravlum fra Transportøkonomisk institutt vil komme nærmere inn på de konkrete funnene fra undersøkelsen.

Se også:

 Stoler på myndighetene
Få er svært bekymret for at personvernopplysninger kan bli misbrukt, og offentlig organer nyter stor tillit når det gjelder behandlingen av slik informasjon. (14.06.05)