Spørsmål til skriftleg svar nr 320 frå Olav Akselsen til nærings- og handelsministeren

Spørsmål til skriftleg svar nr. 320 frå Olav Akselsen til nærings- og handelsministeren

Vi syner til brev den 19.04.02 frå Stortingets president med spørsmål nr. 320 til skriftleg svar frå stortingsrepresentant Olav Akselsen.

Spørsmål:

"Vil statsråden medverka til at GIEK si garantiordning for eksportkreditt får utvida ramme, eller på annan måte medverke til at fleire norske verksemder kan delta i lønnsame prosjekt i utviklingsland i år?"

Svar:

Som nærings- og handelsminister er det mitt mål å legge til rette for høgast mogleg verdiskaping. Dette krev at vi fokuserer på konkurransevilkåra til norske verksemder i internasjonal samanheng. Betring av dei generelle rammevilkåra for næringslivet vil etter mi meining ha større verknad enn vidare utbygging av selektive stønadsordningar. Idéer blir til og nyskaping oppstår der rammevilkåra er gode. For å hindre at dei beste investeringane og ideane flytter til land med meir konkurransedyktige rammevilkår, er det naudsynt med ein gradvis reduksjon av skatte- og avgiftsnivået i Noreg, ein forsterka innsats for å redusere skjema- og forskriftsveldet og tiltak for å sikre tilgang på dugande arbeidskraft og for å stimulere til auka forsking. Dette vil, etter mi meining, gje det beste grunnlaget også for ein konkurransedyktig norsk eksportindustri.

Sjølv om GIEK si garantiordning for eksport til og investeringar i utviklingsland (U-landsordninga) har medverka til norsk eksport til utviklingsland, kan dei fleste garantisøknadene til land der norske verksemder eksporterer handsamast under "Alminnelig ordning". Det er rett at tapa på U-landsordninga har vore små så langt, men det er stor risiko i porteføljen. Det vil vere naudsynt med ny løyving dersom vi går til det skrittet å auke ramma. Innafor budsjettrammene for 2002 har vi ikkje funne plass til auka løyving til ordninga.

Gjennom at OECD-landa no bind av stønaden til dei minst utvikla landa opnast nye marknader for norske verksemder. Dette inneber at leveransar til prosjekt i utviklingsland skal konkurranseutsjast og ikkje lenger vere bunde til det landet som gir stønad. Dette fører til at norske verksemder nå kan konkurrere om langt fleire prosjekt. Regjeringa vil arbeide for at informasjon om kva prosjekt som planleggjast skal bli lett tilgjengeleg for norske verksemder.

Med hilsen
Ansgar Gabrielsen