Spørsmål nr. 34 til skriftlig besvarelse fra representanten Rolf Terje Klungland

Det vises til brev datert 10.10.2003 fra Stortingets president med følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland:

"Ville regjeringen lagt ned forbud mot opprettelse av tobakkindustri dersom det hadde kommet slike etableringer til Norge i dag, og er det i så tilfelle andre fremtidige næringer som regjeringen vil legge ned forbud mot?"

Svar:

I statsbudsjettet for 2004 satser regjeringen på tiltak som bedrer konkurranseevnen og styrker nyskapingen i næringslivet. Budsjettet legger til rette for at den positive utviklingen vi har sett med lavere rente og kronekurs kan videreføres. Samtidig med moderate lønnsoppgjør er dette det beste og mest virkningsfulle bidrag for å styrke arbeidsplasser og verdiskaping i næringslivet. Ved siden av å aktivt legge til rette for nyskaping i næringslivet er dette sentralt for å gjøre det mer attraktivt å drive og etablere bedrifter i Norge.

Viktige satsingsområder i forslaget til statsbudsjettet for 2004 er blant annet opprettelse av et nytt landsdekkende såkornfond, økt satsing på næringsrettet forsking og utvikling og redusert skjemavelde for næringslivet. De samlede skatte- og avgiftslettelser under Samarbeidsregjeringen, inklusive forslagene for statsbudsjettet for 2004, er på ca. 20 mrd. kroner. Skatte og avgiftslettelsene er også et viktig bidrag til bedre konkurranseevne og mer nyskaping i bedriftene.

Røyketobakk ilegges i dag en avgift på knapt 70 pst. av avgiften for sigaretter, regnet i kroner pr. 100 gram. Fra et helsemessig synspunkt er det ingen grunn til denne forskjellsbehandlingen. Røyketobakk har et høyere nikotin- og tjæreinnhold og skaper større avhengighet enn ferdigsigaretter. I tillegg er risikoen for lungekreft større ved bruk av røyketobakk enn ved bruk av ferdigsigaretter. På denne bakgrunn er det i budsjettet for 2004 foreslått å øke avgiften på røyketobakk med 45 pst. reelt, slik at avgiftsforskjellen fjernes. Forslaget til avgiftsøkning på røyketobakk har således en klar helsemessig begrunnelse.

Et grunnleggende prinsipp i næringspolitikken er at ulike næringer må få utvikle seg videre innenfor de rammebetingelser, lover og regler som gjelder for næringsvirksomhet i Norge. Det vises i den forbindelse til at det er fri etableringsrett i Norge for bedrifter som følger gjeldende lover og regler.

Med hilsen
Ansgar Gabrielsen