Først av alt vil jeg takke for invitasjonen og for den ære det er at European Economic and Social Committee valgte å legge denne høringen til Norge.

Deltagelsen i det indre marked gjennom EØS-avtalen er av stor betydning for Norge. Norge er et lite land og vi er avhengige av handel. Den Europeiske Union er vår viktigste handelspartner. 70 prosent av norsk eksport går til EU og 66 prosent av norsk import kommer fra EU. Videre vedtas regelverk i stor utstrekning av EU. Over 4000 EU-rettsakter er implementert i norsk rett.

Det er derfor viktig at det indre marked fungerer så godt som mulig, og at erfaringer fra næringslivet og de sosiale partnere blir hørt. Norge setter stor pris på det arbeid som European Economic and Social Committee og Single Market Observatory gjør i denne forbindelse.

Nærings- og handelsdepartementet er det norske Koordineringssenter for den problemløsningsmekanismen som er etablert innenfor EØS. De norske Euroinfo-sentrene er de norske kontaktpunkter for bedriftene, og saker skal henvises til mitt departement kun dersom de ikke har funnet sin løsning gjennom Euroinfokontorene.

Som dere kanskje allerede er informert om, har ikke Nærings- og handelsdepartmentet behandlet mer enn 1 det siste halvannet året. Denne kom fra en norsk bedrift. Saken er fortsatt til behandling i Kommisjonen og angjeldende medlemsland, da vi ikke klarte å finne en løsning på myndighetsnivå. Vi, som nasjonalt koordineringssenter, har ikke mottatt noen henvendelser fra andre EØS-land. Dette er i seg selv et vitnesbyrd om at Euroinfo-sentrene gjør en viktig jobb.

I tillegg utfører Euroinfo-sentrene et stort og viktig arbeid med å veilede bedrifter og borgere i hvilke EØS-regler som gjelder. Mange potensielle problemsaker løses ved å gi riktig informasjon.

Men, det vil totalt sett være en overdrivelse å si at problemløsnings-mekanismen har fungert optimalt, hverken i Norge eller i de fleste andre EØS-land.

Derfor er det gledelig at man nå introduserer det Internettbaserte pilotprosjektet SOLVIT, som Norge ved Nærings- og handelsdepartementet deltar i. Jeg skjønner dette har stått på agendaen i dag. Gjennom SOLVIT vil de enkelte EØS-land måtte investere mer i denne uformelle problemløsnings-mekanisme hva angår å gjøre den kjent overfor sine borgere og bedrifter, og man vil forhåpentlig få et langt mer effektivt apparat for å håndtere saker.

Jeg ønsker derfor SOLVIT velkommen. Dette kan være en mulighet for at saker kan løses så tidlig og enkelt som mulig. På denne måten kan man bidra til at saker blir løst før de blir ført gjennom nasjonale domstoler eller EFTAs overvåkningsorgan og Kommisjonen. Vi skal gjøre vårt for å gjøre SOLVIT kjent og operasjonell.

Norge er videre involvert i flere initiativ for å bidra til at det indre marked skal fungere så godt som mulig. Ett eksempel er eNorge, som er en oppfølging av EUs eEuropa-prosjekt. Som dere vet er den nordiske regionen langt fremme når det gjelder bruk av Internett. En av hovedmålsettingene med eNorge er å gjøre informasjonssamfunnet tilgjengelig for alle, og styrke norsk næringsliv ved å legge til rette for bruk og utvikling av IKT.

Regjeringen vil gi høy prioritet til IKT-saker og overgangen til informasjonssamfunnet. Vi forbereder nå en ny versjon av handlingsplanen for eNorge. Den er basert på handlingsplanen til eEuropa, tilpasset norske forhold. eNorge-planen vil identifisere og drøfte overordnede politiske spørsmål knyttet til IKT-politikken og vil inneholde en detaljert liste med handlinger.

Et annet eksempel på at Norge er sterkt involvert i arbeidet med å forbedre det indre marked er regelforenklingsarbeidet. Det er svært viktig at bedriftene møter så få og så enkle regler som mulig i deres virksomhet. Vi ser med stor interesse frem mot EUs nye handlingsplan for regelforenkling som legges frem i forbindelse med EU-rådsmøtet i Laeken i desember.

Videre er Norge langt fremme når det gjelder elekronisk tilrettelegging for offentlige innkjøp. Vi har i dag en elektronisk annonseplass for offentlige innkjøp som fungerer svært godt. Den er gratis å bruke og den er godt kjent også blant mindre bedrifter.

Gjennom EØS-avtalen deltar vi i EUs flerårige program for næringsliv og entrepenørskap, også kjent som MAP. Norge bidrar årlig med 1,6 millioner EURO til dette programmet. Programmet har blant annet som målsetting at medlemslandene kan lære av hverandre gjennom referansetesting av næringspolitiske tiltak.

Norge ser dette arbeidet som svært interessant, spesielt i sammenheng med at jeg i forrige uke ble overlevert sluttrapporten til et offentlig oppnevnt utvalg om referansetesting. På denne måten kan man oppnå en bedre næringspolitikk ved å sammenligne status og virkemiddelbruk mellom ulike land.

I vår globaliserte økonomi, der bedriftenes virksomhet ikke følger landegrensene, er det svært viktig å ha harmoniserte konkurranseregler som håndheves med styrke av internasjonale organ. Dette er spesielt viktig for å sikre små og mellomstore bedrifter like konkurransevilkår med større bedrifter, og for å sikre at konsumentene får lavest mulige priser. I sum bidrar dette til økt konkurranse og økt verdiskaping i det indre marked.

Det indre marked kjennetegnes ved harmoniserte konkurranseregler overvåket, for Norges del, av EFTA-domstolen og EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Jeg vil benytte anledningen til å understreke at Norge ser rollen til EFTA-domstolen og ikke minst ESA, i å påse at konkurransereglene i det indre marked følges, som svært nødvendig.

Til slutt vil jeg uttrykke min støtte til EUs arbeid med å utvide det indre marked til også å gjelde søkerlandene i Sentral- og Øst-Europa. Forhåpentligvis står søkerlandene foran en periode med rask økonomisk utvikling og deres deltagelse i det indre marked vil bidra positivt til økt samhandel og verdiskaping i Europa. Det er derfor viktig at utvidelsen av EØS skjer samtidig med utvidelsen av EU.

Takk for oppmerksomheten