Historisk arkiv

Design som drivkraft for norsk næringsliv (statssekretær Helle Hammer)

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Statssekretær Helle Hammer på fagseminar om næringsrettet design, Pirsenteret i Trondheim 7. nov. 2001

Sjekkes mot framføring!

Statssekretær Helle Hammer

Design som drivkraft for norsk næringsliv

Åpningsinnlegg på fagseminar om næringsrettet design, Pirsenteret i Trondheim onsdag 7. november 2001

Det er en glede for meg å åpne dette seminaret, som er det andre i en rekke regionale arrangementer som skal sette fokus på næringsrettet design.

Norsk industri har tradisjonelt vært dominert av bedrifter som har utnyttet naturressurser til produksjon av varer med lav foredlingsgrad. Dette har ført til en teknologisk orientering på vår bedrifts- og ledelseskultur, forsknings- og kompetansemiljøer og på næringspolitikken. Den teknologiske utviklingen og globaliseringen av økonomien stiller imidlertid stadig nye krav til konkurransekraft, innovasjonsevne og omstillingsdyktighet i bedriftene.

Vi skal fra myndighetenes side gjøre vår del av jobben gjennom å tilrettelegge gode generelle rammebetingelser for næringslivet. Nasjonale landegrenser betyr stadig mindre for næringslivet. Idéer blir til og nyskapning oppstår der rammebetingelsene er gode. For å motvirke at de beste investeringene og forretningsidéene flytter til land med mer konkurransedyktige rammebetingelser, er det nødvendig med en gradvis reduksjon av det samlede skatte- og avgiftsnivået i Norge.

Samarbeidsregjeringen vil også forsterke innsatsen for å redusere skjema- og forskriftsveldet slik at det ikke legges unødige hindringer i veien for næringsutvikling. Samtidig har vi et medansvar for å sikre tilgang på kompetent arbeidskraft og for å stimulere forskning i Norge.

I dagens internasjonale konkurransemarked stilles det også andre og nye krav til produktenes kvaliteter og egenskaper. De skal:

  • være bruker- og betjeningsvillige,
  • være miljøvennlige,
  • formidle en livsstil og positive egenskaper.

For å overleve i en stadig skjerpet internasjonal konkurranse, er det nødvendig at en bedrift kan tilby produkter og tjenester som skiller seg ut. Design kan være nøkkelen til dette.

For å styrke fastlandsøkonomiens konkurranseevne, er det behov for å øke videreforedlingsgraden på varer og kvaliteten på tjenester innen norsk næringsliv. Samtidig må innovasjonstakten økes. Design kan være en vesentlig drivkraft og suksessfaktor for å nå dette målet. Design kan bidra til verdiskaping, fremme innovasjon, gi særpregede produkter og øke sannsynligheten for lønnsomme produkter og tjenester.

Med dette som utgangspunkt vil Nærings- og handelsdepartement bidra til å fremme forståelsen for og bruken av design innen norsk næringsliv. Vi vil nå ut til bedriftene med følgende budskap:

Ved aktiv bruk av design kan bedriften oppnå betydelige konkurransefordeler. Design kan bidra til bedre produktdifferensiering og lavere produksjonskostnader, samtidig som det kan forbedre bedriftens image og kommunikasjon med omgivelsene. Vi skal i dag få se eksempler på dette i presentasjonene fra Intra og Randisign.

Mange bedrifter oppfatter design som noe dyrt og ekstravagant, og mindre bedrifter har ofte liten erfaring i å samarbeide med profesjonelle designere. Utfordringen ligger i å få til et bedre samarbeid mellom bedrifter og designmiljøer.

Norsk Designråd er sentrale i dette arbeidet. Deres formål er å fremme bruken av profesjonell design i norske bedrifter, med spesielt små- og mellomstore bedrifter som spesiell målgruppe. Gjennom bedriftsrådgivning og designerformidling bidrar Designrådet til å synliggjøre for næringslivet hvor viktig det er å ta i bruk design. Design som konkurransefaktor må også bli en integrert del av SNDs vurderinger i alle prosjekter, og for hele spekteret av virkemidler.

For å få idéer til hvordan næringslivet kan stimuleres til å satse på design, ble det ved årsskiftet i fjor nedsatt et utvalg under ledelse av industridesigneren Einar Hareide. Også Per Farstad, som vi skal høre om et øyeblikk, var med i utvalget. Utvalget som leverte sin rapport i juni har vært både kreative og spenstige i sine forslag. Oppfølgingsarbeidet er nå i gang.

Rapporten inneholder en rekke tiltak, hvor jeg særlig vil fremheve de som er knyttet til Designrådets virksomhet:

  • markedsføring av design overfor næringslivet,
  • bedriftsrådgivning og veiledning,
  • styrking av profileringen av merket for god design samt
  • internasjonal eksponering av norske designere og designbyråer.

Apropos det siste. Under statsbesøket til Italia for to uker siden var design for første gang med som et viktig element i næringslivsprogrammet. Italia er kjent for sitt gode design, og norske bedrifter og designmiljøer var der for å lære. Samtidig ble det undertegnet en samarbeidsavtale for utveksling av unge designtalenter mellom Norge og Italia.

For øvrig går en rekke av rapportens forslag på tiltak i bedriftene og mellom bedriftene. Og la meg gjøre det helt klart at satsing på design er noe vi fra myndighetenes side verken kan, vil eller bør vedta. Det er bedriftene selv som må foreta de nødvendige prioriteringer og styrke designinnsatsen og dette vil muliggjøres bl. a. gjennom bedre generelle rammebetingelser, som jeg nevnte innledningsvis.

Vi står overfor nye og spennende utfordringer på designområdet. Den type seminar som vi har her i Trondheim er et godt eksempel på hvordan design kan settes høyere opp på agendaen. Jeg håper og tror at seminaret her i dag kan bidra til flere bedrifter ser de nye mulighetene som ligger i en økt målrettet satsing på produktdesign, og ønsker dere lykke til videre.

Takk for oppmerksomheten!