Historisk arkiv

En næringspolitikk for et konkurransedyktig Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

En næringspolitikk for et konkurransedyktig Norge

Innledning for NHOs hovedstyre 21. november 2001

For å sikre landets samlede konkurranseevne er det viktig å utforme rammebetingelser slik at de legger til rette for høyest mulig verdiskaping. Verdiskapingen , både i offentlig og privat sektor, legger grunnlaget for vår velferd. Med forventet lav vekst i arbeidsstyrken og krav til lønnsomme realinvesteringer, vil bedring i teknologi og produktivitet være helt avgjørende i årene som kommer.

Vårt utgangspunkt

Vi har et godt utgangspunkt for å møte framtidens utfordringer når det gjelder ny vekst og verdiskaping:

  • Vi har en arbeidsstyrke med et høyt allment utdanningsnivå sammenliknet med andre land
  • På enkelte områder er vår forskning og teknologi langt framme
  • Vi har et solid utgangspunkt i økonomien (sterk utenriksøkonomi, høy sysselsetting og solide offentlige finanser)
  • Samspillet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter representerer en vesentlig styrke
  • Deler av vårt næringsliv har erfaring med internasjonal virksomhet og konkurranse med omverdenen

Men vi står også overfor en del utfordringer. For å kunne takle disse utfordringene og legge grunnlaget for vekst og velstand er det viktig med gode rammevilkår for næringslivet. Dette betyr økte krav til de rammevilkår som legges av det offentlige.

Hva er konkurranseevne?

Norge er en liten og åpen økonomi. Vi er avhengige av å handle med andre land, noe som betyr at vi må kunne selge varer som møter de krav til pris og kvalitet som stilles i internasjonale markeder. Kapitalen blir stadig mer mobil. Norge er lokalisert i utkanten av de store markedene. Det snakkes derfor ofte om at vi må være konkurransedyktige overfor utlandet. Det er viktig å være klar over hva det egentlig innebærer.

Konkurranseevne kan defineres som evnen til å opprettholde og øke den økonomiske verdiskapingen over tid; på bedriftsnivå, næringsnivå og nasjonalt nivå. Dette avhenger av dagens konkurranseposisjon og evnen til omstilling.

Kontinuerlig omstilling er avgjørende for framtidig verdiskaping. Dette innebærer blant annet at lite lønnsomme bedrifter avvikles slik at ressursene kan overføres til områder der de kaster mer av seg. Dette betyr i neste omgang at landet kan være konkurransedyktig selv om enkeltnæringer og bedrifter opplever tilbakegang eller forsvinner. Verdiskapingen i landet kan opprettholdes dersom nye bedrifter etableres i tilstrekkelig omfang. Dersom vi insisterer på å opprettholde virksomheten i bedrifter eller næringer som ikke er konkurransedyktige, kan dette svekke vår evne til verdiskaping ettersom ressursene ikke kanaliseres til områder der de kaster mer av seg.

Derfor er det viktig å fokusere på landets konkurranseevne.

Internasjonale sammenlikninger

Det kan være nyttig og lærerikt å sammenlikne seg med andre land. NHO har i flere år gitt ut konkurranseevnebarometeret. Gjennom dette har dere satt fokus på områder der rammebetingelsene i Norge ikke fremmer konkurranseevnen og hvor man bør sette inn tiltak.

NHD tok initiativ til å etablere et ekspertutvalg som skulle analysere rammevilkårene for verdiskaping i Norge ved hjelp av referansetesting (benchmarking), dvs. sammenlikning med andre land. Utvalget legger fram sin innstilling i desember, og NHO har vært representert i arbeidet. Innstillingen vil forhåpentligvis gi oss et klarere og bedre begrunnet bilde av hvor rammevilkårene svikter og hvor innsatsen i næringspolitikken bør settes inn.

Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi

1. Størrelsesforholdet mellom offentlig og privat sektor.

Sysselsettingen i offentlig sektor har vokst. 1Offentlig sysselsetting som andel av total sysselsetting, figur 2.11 Nasjonalbudsjettet 2002 Sysselsettingen i kommunal sektor har vokst sterkere enn i privat sektor. 2Antall sysselsatte i ulike sektorer, figur 3.8 Nasjonalbudsjettet 2002

Sem-erklæringen og tilleggsproposisjonen legger opp til lavere reell, underliggende vekst i offentlige utgifter enn vekst i BNP for Fastlands-Norge. Samarbeidsregjeringen mener samtidig siktemålet for er å ha en konkurranseutsatt sektor på omlag samme nivå som i dag.

2. Pensjonsforpliktelser – en finansiell utfordring

I årene som kommer antas statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten å reduseres, mens folketrygdens utgifter til alders- og uførepensjoner vil øke som følge av flere eldre. Antall personer i arbeidsstyrken i forhold til antall alders- og uførepensjonister vil falle. 3Noen langsiktige utviklingstrekk som påvirker offentlige finanser, figur 3.4 Nasjonalbudsjettet 2002

3. Oljeinntektenes betydning for norsk økonomi

På lang sikt har oljeinntektene begrenset betydning for velferden og den økonomiske verdiskapingen. Den såkalte humankapitalen (nåverdien av arbeidsinnsatsen) er beregnet å utgjøre om lag 80 prosent av nasjonalformuen. Til sammenlikning utgjør realkapitalen i offentlig og privat sektor 10 prosent, petroleumsformuen 6 prosent. og finanskapitalen (petroleumsfondet) knapt 1/2 prosent. Veksten i fastlandsøkonomien bestemmer velferden på lang sikt.

Dagens høye innbetalinger fra petroleumsvirksomheten er ikke inntekter i vanlig forstand, men omplassering av våre olje- og gassressurser. Oljevirksomheten gir imidlertid en meravkastning utover normalinntekten ved annen næringsvirksomhet som tilsvarer avkastningen på petroleumsfondet (grunnrente). Eksportinntektene fra petroleum bidrar dessuten til at vi kan ha en solid utenriksøkonomi på tross av handelsunderskudd for Fastlands-Norge.

4. Mangel på arbeidskraft

Den sterke veksten i offentlig sektor har ført til at mangel på arbeidskraft er en av de største utfordringene i norsk økonomi og næringsliv. Samarbeidsregjeringen vil gjennomføre flere tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft og kvalifisert arbeidskraft.

5.Kapitaloppsamling i staten – statlig eierskap 4Eierstruktur på børsen, Oslo Børs oktober 2001

Norge skiller seg ut i europeisk sammenheng med mest offentlig og minst personlig eierskap. Sterkere privat eierskap er viktig for å vitalisere norsk næringsliv.

En helhetlig næringspolitikk for verdiskaping

  1. Bedre rammebetingelser for næringslivet

Det overordnede målet i næringspolitikken er å legge til rette for økonomisk verdiskaping gjennom å utforme rammebetingelser på en slik måte at mulighetene for reell verdiskaping nå og i framtiden kan realiseres.

Regjeringen ønsker en næringspolitisk kursendring med større vekt på å forbedre bedriftenes rammebetingelser framfor selektive næringstiltak. Regjeringen ønsker i større grad å satse på ordninger som kommer hele næringslivet til gode, for eksempel gjennom en generell skatte- og avgiftsreduksjon, mer brukerstyrt innretning av forskningsmidlene og satsing på bedre samferdselsløsninger.

En reduksjon i det generelle skatte- og avgiftsnivået er ment å bedre samfunnets bruk av ressurser og styrke næringslivets konkurranseevne. Eksempler er fjerning av utbytteskatten og flypassasjeravgiften som gjennomføres fra neste år. I Semerklæringen slås det også fast at formueskatten skal trappes ned og at belastningen ved generasjonsskifter i familiebedrifte reduseres.

2. Økt tilgang på arbeidskraft

Økt tilgang på arbeidskraft er avgjørende for å opprettholde verdiskapingen i konkurranseutsatte virksomheter og for å gi gode muligheter for vekst og nyskaping. For å gi bedriftene bedre vekstmuligheter vil Samarbeidsregjeringen blant annet:

  • gjøre det lettere å kombinere alders- og uførepensjon med deltidsarbeid. Uføretrygdede skal jevnlig følges opp, slik at de får anledning til å utnytte sin restarbeidsevne.
  • endre skatte- og pensjonssystemet slik at det blir mer lønnsomt å stå lenger i arbeid før pensjonering. Samtidig må det bli lettere å stå i arbeid ut over den formelle pensjonsalderen.
  • styrke ordningen med lønnstilskudd for personer med nedsatt arbeidsevne, slik at det blir lettere å ansette disse.
  • styrke de skattemessige incentivene til å arbeide.
  • frigjøre arbeidskraft i offentlig sektor gjennom konkurranseutsetting og avbyråkratisering.
  • gjøre det enklere for personer fra land utenfor EØS-området å få arbeidstillatelse i Norge.
  • myke opp arbeidsmiljølovens bestemmelser om frivillig overtid og midlertidige ansettelser. Det vil gjøre det lettere for bedrifter å konkurrere om oppdrag som medfører arbeidstopper.

3. Enklere regelverk og brukervennlige offentlige tjenester

For næringslivet er en effektiv offentlig sektor viktig. Internasjonal konkurranse synliggjør i større grad enn tidligere svakheter i offentlig forvaltning. Redusert byråkrati frigjør ressurser til velferdstjenester gir grunnlag for et lavere skatt- og avgiftsnivå, reduserer kostnader og styrker bedriftenes konkurranseevne. Samarbeidsregjeringen vil derfor gjøre kampen mot unødvendig byråkrati og regelverk til en hovedsak.

Skjemaveldet og forskriftsjungelen er en stor belastning for norske bedrifter. Oppgaveregisteret har anslått at belastningen i form av tidsforbruk utgjorde hele 7.423 årsverk per 30. juni 2001. Dette utgjør mer enn samtlige ansatte i for eksempel ABB Norge eller Trondheim kommune. Skjemaveldet beslaglegger dessuten en forholdsvis større del av arbeidskraftressursene i små bedrifter. Resultatet er at det blir mindre tid til verdiskaping og markedsarbeid. I mange tilfeller er de samlede kostnadene ved regulering og innhenting informasjon betydelig støtte enn nytten. Myndighetene må erkjenne at det er grenser for politikkens virkeområde.

Nærings- og handelsdepartementet skal spille en hovedrolle innenfor forenklingarbeidet. Det gjelder NHDs egen virksomhet, men departementet skal også være en vaktbikkje overfor de andre departementene. NHD skal:

  • rydde opp i regelverket. Jeg har nylig foreslått å fjerne ervervsloven. Gjennom en forskriftsdugnad skal unødvendige forskrifter fjernes.
  • vi skal ha et bedre beslutningsgrunnlag for nye eller endrede regler. Innsatsen for å vurdere konsekvensene av nye regler og regelendringer skal styrkes. Testpanel av bedrifter skal systematisk tas i bruk for å kartlegge og kvalitetssikre konsekvensvurderinger av regelverket.
  • bedriftenes byrder med utfylling av skjemaer eller innrapporteringskrav skal reduseres. Regelverket som skjemaene er en konsekvens av forenkles. Hjemler for å pålegge næringslivet opplsysninger skal gjennomgås kritisk. De hjemlene som ikke er strengt nødvendige fjernes.
  • regelverket skal forbedres på enkeltområder. Vi ønsker blant annet å vurdere endringer i næringslovgivningen som kan bidra til økt nyskaping og ta større hensyn til små og mellomstore bedrifters behov. Vi vurderer også å omgjøre næringslovutvalget til et kontaktforum mellom NHD og næringslivet.
  • styrke Oppgaveregisterets arbeid med å samordne opplysninger det offentlige etterspør slik at en opplysning bare må innrapporteres en gang.

Offentlige etater må konsekvent ta i bruk elektroniske rapporteringsløsninger basert på:

  • elektronisk webdialog der brukeren får fortløpende veiledning ved utfylling av skjemaet og får beskjed om søknaden skjemaet er mangefullt utfylt slik at hun slipper å gjøre det flere ganger.
  • automatisk datafangst. Videreutvikle løsninger som gjør det mulig for bedriftene å samle inn og koordinere data automatisk slik at det er klart for rapportering til det offentlige.
  • felles elektronisk format. Sikre at alle offentlige etater bruker samme elektroniske format slik at brukerne kan forholde seg til en teknisk løsning.

4. Et effektivt virkemiddelapparat for nyskaping

Innovasjon og etablering av nye bedrifter er avgjørende elementer for å opprettholde konkurranseevnen. Virkemiddelapparatet må være utformet slik at det legger til rette for denne typen aktivitet.

Satsing på forskning er viktig for at næringslivet skal ha tilstrekkelig tilgang på kompetanse i årene framover. Den bedriftsbaserte forskningen er samlet sett lavere i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere.

Det foreslås en omlegging av innretningen på den næringslivsrettede forskningen gjennom å gi bedriftene utvidet skattefradrag for FoU-utgifter. Endringer i momsregelverket skal gjøre det enklere for bedrifter i oppstartsfasen. For å styrke rammebetingelsene for IT- og kunnskapsnæringen vil regjeringen bedre skattereglene for ansatteopsjoner, slik at det kan bli lettere å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft.

5. Et profesjonalisert og redusert statlig eierskap

Det statlige eierskapet i norsk næringsliv er omfattende, organisert på ulike måter og med ulike formål. Det er viktig at vi definerer hva vi vil med eierskapet. Statens eierskap bør begrenses til selskaper av forvaltningsmessig karakter og selskaper der eierskapet har en klar politisk begrunnelse. Der det ikke foreligger spesielle begrunnelser for statlig eierskap bør staten selge seg ut av virksomhetene. Regjeringen ser et behov for å gjennomgå det statlige eierskapet for å:

  • redusere statens eierandel i næringslivet.
  • reorganisere og profesjonalisere det statlige eierskapet
  • samling av det statlige eierskapet i ett departement vil bidra til å unngå rollekonflikter mellom eier og kontrollmyndighet.
  • klargjøre formålet med og utøvelsen av statlig eierskap.