Innledning

Kjære nyskapere, innovatører og eksportører – ja, jeg ser ikke bort fra at også en og annen representant for virkemidlene har sluppet inn her i dag – det er en stor glede å se at dagens tema engasjerer så mange. De aller fleste av oss har erfaring – på godt og ondt – med offentlige virkemidler fra SND til Eksportrådet, fra Statens veiledningskontor til Forskningsrådet.

I dag skal vi høre om bedrifters erfaringer og debattere hvordan veien skal trekkes opp fremover. Vi har et spennende program foran oss og jeg ser frem til å høre næringslivets meninger, og håper vi får en utfordrende debatt.

La meg her benytte anledningen til å redegjøre for regjeringens syn på hva effektive, brukervennlige og fokuserte virkemidler skal handle om for norsk næringsliv.

Målene

Hvorfor har vi denne gjennomgang?

Før hadde vi hjørnestensbedrifter i Norge, og et vesentlig mål med offentlige virkemidler var å bidra til utvikling – og for enkelte – overlevelse for disse. Hverdagen for bedrifter flest i Norge handler imidlertid ikke lenger om hjørnestensbedrifter. Hverdagen handler om bedrifter med mennesker som vil skape seg en fremtid ved å være kreative, ved å bruke ny teknologi og kunnskap og ved å samspille med en åpen og kompleks global verden.

Offentlige myndigheters engasjement i næringsutviklingen handler derfor ikke lenger om å sikre hjørnestensbedrifter. Offentlige myndigheter skal legge til rette for at norske bedrifter kan utvikles, vokse og konkurrere med den globale virkelighet vi lever i. Næringsrettede virkemidler skal være et resultat av en næringspolitikk for bedriftene, en næringspolitikk med enkle og effektive virkemidler som fremmer utvikling og konkurranse, kunnskap og kvalitet.

Vårt mål er å hjelpe næringslivet med å komme i gang og utvikle seg, med å skape ny kunnskap og kompetanse og med å delta i en global handels- og kunnskapsutveksling. Vi skal med andre ord sørge for at det å være en norsk bedrift i en konkurrerende verden, hva enten du produserer møbler på Møre, IKT på Sørlandet eller bioteknologi på Hedmark, er en fordel og ikke en ulempe.

Og vi skal bruke skattebetalernes penger med varsomhet. Norsk næringsliv skal ha fleksible og serviceorienterte tjenester som kan konkurrere i kvalitet med det private tilbud, men som det private marked ikke selv kan utløse. En viktig målsetning er derfor også at disse offentlige tjenestene skal utfylle og effektivisere det private marked slik at privat initiativ på sikt kan overflødiggjøre statlig medvirkning. Dette er i min oppfatning sunn bruk av offentlige goder og tjenester.

Virkemidler

Og jeg kan garantere dere at næringspolitikken i disse dager undergår en omfattende helseundersøkelse! Og hva er tilstanden for pasienten?

Skattesystemet som en av våre viktigste rammebetingelser for å opprettholde et internasjonalt og konkurransedyktig næringsliv, viser for høyt trykk. Regjeringen gjennomfører derfor viktige endringer. Utbytteskatten er avviklet, investeringsavgiften fjernes i oktober, skattereglene for ansatteopsjoner er forbedret, skatten på arbeidsinntekt er redusert og flere avgifter er satt ned.

Men rehabilitering må gå lengere enn som så. I dag har vi virkemidler for det meste. For morgendagen må vi prioritere. Det globale samfunn utvikler seg på grunnlag av kunnskap og morgendagens kunnskapssamfunn krever stor forskningsinnsats. Her er vi ikke gode nok. Morgendagens samfunn utvikles også av innovatører som ser muligheter i ny kunnskap og realiserer disse. Her er vi heller ikke gode nok. Og ikke minst, morgendagens vinnere er nettverksbyggere. Her skal vi bli blant de beste.

Regjeringen vil derfor legge til rette for virkemidler som prioriterer innovasjon og entreprenørskap, utvikling og kommersialisering, kompetanseheving og internasjonalisering. To pilarer vil være mer forskning og bedre samarbeid mellom kunnskapsmiljøer og bedrifter.

Jeg ser det derfor som en utfordring å stimulere vekstmulighetene for ulike næringsmiljøer og klynger, uten at vi tar stilling til hvordan og hvor veksten skal skje. Det er klart at det er næringslivet selv og ikke myndighetene som er best skikket til å vurdere hvilke områder som har fremtiden for seg.

Hvordan har vi tenkt å nå bedriftene? Tradisjonelt har mye av den offentlige støtten blitt brukt på enkeltbedrifter. Dette tror jeg vi skal gjøre Flemming Gade SkorstadSide 107.05.02mindre av i fremtiden skal vi nå flere med de samme midlene. I stedet skal vi rette det offentlige servicetilbudet overfor næringslivet mot grupper av bedrifter, investorer, forskere og andre. Dette kan være forskjellige former for møteplasser, hvor bedrifter kan finne miljøer som har den nødvendige kunnskap og kompetanse for å kunne vokse og konkurrere i den globale virkelighet vi lever i.

Helt konkret vil vi vurdere å etablere nettverk hvor gründere kan komme i kontakt med private investorer. Dette er noe de fleste andre europeiske land har gjort og hvor potensialet for kapitaltilførsel langt overgår de midler det offentlige i dag bruker på næringslivsfinansiering. Forskere ved NTNU i Trondheim har anslått at dette årlig kan dreie seg om flere milliarder.

Skal vi få til en slik omlegging av det offentlige servicetilbudet overfor næringslivet må vi ruske opp i et system som er vokst ut av staten gjennom mer enn femti år, og vi må søke etter nye og fokuserte virkemidler som i større grad retter seg mot næringsmiljøer og ikke blir et alternativt levebrød for enkeltbedrifter.

Organisering

Handlekraftige politikere tar grep som det heter, flytter på bokser og organiserer på nytt. Og for mange er dette fristende – ja det er kanskje et av de få områder hvor vi politikere virkelig kan vise handlekraft. Og nettopp derfor tror jeg vi skal vise edruelighet også her.

Mye av diskusjonen om næringspolitiske virkemidler har de siste årene dreid seg for mye om organisering. Også denne gangen har diskusjonen

så langt gått på sammenslåinger, oppsplittinger osv. Dette tror jeg er uheldig og gir et galt fokus. Organiseringen bør komme som en konsekvens av målene i politikken og de arbeidsformer det offentlige skal ha og det tilbudet som skal gis. Med andre ord – hva trenger næringslivet og hvordan kan dette tilbys på best mulig måte. Det hjelper lite med en strømlinjeformet organisering hvis ikke innholdet er godt.

Jeg skal derfor ikke her gi svar på eller antydninger om hvordan vi skal organisere dette. Det som jeg legger vekt på er at statens tilbud til næringslivet skal være tilgjengelig for de som trenger det.

Utfordringen er å skape virkemidler som er mer målrettede og effektive, og som svarer på bedriftenes og entreprenørenes behov. Organiseringen av virkemidlene skal sørge for at dette realiseres på en enkel og tilgjengelig måte. Og svaret på dette kommer jeg tilbake med til sommeren!

Takk for oppmerksomheten.