Takk for anledningen til å ønske velkommen til dette målrettede seminaret om offentlige e-markedsplasser.

Regjeringen har tre mål/forutsetninger for arbeidet med IT:

• IT skal bidra til verdiskaping i næringslivet,
• bidra til økt kvalitet, effektivitet og forenkling i offentlig sektor, og
• ivareta hensynet til deltakelse og identitet

IT er et grunnleggende redskap i moderne verdiskaping – en del av infrastrukturen vi er avhengig av for å skape de verdier som er grunnlaget for våre velferdsgoder. Når vi betrakter den lange vekstperioden i USA under hele 90-tallet, så er det mange analytikere, ikke minst innen OECD, som peker på at IT er et hovedelement i grunnlaget for vekst.

Men denne utviklingen går ikke av seg selv. Mange land, ikke minst USA og i EU, har markert en vilje til vekst og fornyelse gjennom aktiv satsing på IT. EU har bevisst satset på å styrke utviklingen gjennomen eEurope-planene. Nå planlegges en ny eEurope i løpet av mai/juni. Da forrige eEurope ble lansert kom Norge med sin versjon bare noen få uker etter. Denne gangen vil vi komme med vår nye eNorge plan noen uker før.

Både i våre egne planer og i det vi hittil har sett i EUs planer legges det vekt på betydningen av at offentlig sektor går foran som aktiv bruker og påvirker.

Det kan være mange oppfatninger om hvilken rolle det offentlige skal spille når det gjelder å ta i bruk ny teknologi og nye løsninger. Vi vet at det offentliges "track record" ikke er helt overbevisende på alle områder (begreper som Tress og Winix er eksempler på dette…). Samtidig skal vi ikke glemme offentlige suksesser. Den siste og i hvert fall mest dagsaktuelle er Skattedirektoratets bruk av innlevering av elektronisk selvangivelse. Her ligger vi helt på toppen internasjonalt når det gjelder nye offentlige tjenester. Skattedirektoratet er for øvrig også involvert i et spennende pilotprosjekt sammen med SSB og Brønnøysund om elektronisk innrapportering under navnet ALTINN.

Videre vet vi at to norske forskere nylig har fått de aller fremste IT-priser som deles ut for sin utvikling av det som kalles objektorientert programmering og som er grunnlaget for all moderne databehandling. Det ble gjort mulig gjennom offentlige midler. Vi vet at hele internettutviklingen, både internasjonalt og i Norge, har skjedd gjennom offentlig finansierte systemer og offentlig satsing.

Det offentlige er en stor og viktig aktør og vi må og kjenner ansvar for å drive utviklingen fremover og ta initiativ til å utvikle nye løsninger. Det gjelder også det offentliges satsing på utviklingen av en offentlig markedsplass. Forskning og analyser tyder på at her ligger på den ene siden et meget stort gevinstpotensiale for det offentlige og ikke minst en spennende mulighet for utvikling for norske bedrifter.

MEN, situasjonen er ikke bare lys: Utviklingen av elektronisk handel og forretningsdrift ser ut til å gå tregere i Norge enn i de øvrige nordiske land. I europeisk sammenheng befinner vi oss på et mellomnivå og ikke i toppsjiktet der vi burde ha vært.

Når det gjelder internett-tilknytningen blant småbedrifter er denne stabil på rundt 70% etter en nedgang siden i fjor vår. Noe av årsaken til denne nedgangen kan være den generelle konjunkturnedgangen. En annen årsak kan være at mange bedrifter har fått et mer nøkternt syn på de gevinster og muligheter som følger av ny teknologi og elektronisk handel – i hvert fall på kort sikt. Dersom markedet og kunden ikke etterspør elektroniske løsninger, kan slike investeringer synes unødvendige. Det kan også være slik at mange av de minste bedriftene der leder deltar aktivt i verdiskapingen, ikke har tilstrekkelige ressurser eller nødvendig kompetanse for å bruke Internett som et strategisk verktøy for markedsføring og salg.

Elektronisk handel og forretningsdrift er fremdeles i en utprøvingsperiode med stor og hektisk aktivitet, men alt tyder på at det har stor betydning for fremtidig vekst og verdiskaping. Det er uheldig dersom våre små bedrifter sakker akterut med å ta i bruk ny teknologi og tilby fremtidsrettede løsninger.

Næringslivet har selv ansvaret for å velge strategi og tilpasse seg de gjeldende forretningsmiljøer til enhver tid. Vi kan ikke pålegge bedriftene å drive lønnsomt og fremtidsrettet. Myndighetene har på sin side ansvar for å legge rammebetingelsene best mulig til rette for næringslivet. Dette er en oppgave vi tar på alvor.

Mye arbeid er allerede gjort med tanke på å tilpasse gjeldende regelverk til den elektroniske utviklingen og internasjonale retningslinjer. Utfordringen er her å holde tritt med en rivende utvikling med nye teknologiske fremskritt i et stadig økende tempo – vi må bare erkjenne at vedtaksprosedyrene i det offentlige ikke alltid er tilpasset en slik utvikling. Men helt handlingslammet har vi allikevel ikke vært:

I samsvar med oppfølgingen av EUs regelverk startet myndighetene for tre år siden et arbeid for å fjerne hindringer for elektronisk kommunikasjon. Dette medførte at det 1. januar 2002 trådde i kraft endringer i 39 lover som tidligere hindret elektronisk kommunikasjon. Et annet eksempel er det nye innkjøpsregelverket. Her er den internasjonale utviklingen forskuttert og man har gått langt i å åpne for elektronisk kommunikasjon og handel. Videre er arbeidet med IT-sikkerhet av stor betydning. Det skal være trygt å ta ny teknologi i bruk.

Som nevnt kan noe av årsaken til at bedriftene er tilbakeholdne være at den norske kunden til nå har vært tilbakeholden. Egentlig litt rart i et land hvor bruken av internett-bank har hatt en eksplosiv økning.

Det offentlige har her et klart ansvar som markedsaktør, og skal som kunde ha rollen som pådriver for at elektronisk handel og forretningsdrift tas i bruk. Norge ligger her foreløpig godt an.

I oversikten over "best practices" i Europakommisjonens eProcurement-initiativ, er Norge og den offentlige markedsplassen i regi av Program for elektronisk handel i det offentlige med. Ved at offentlige virksomheter tar markedsplassen i bruk, får leverandørene et viktig kundebasert stimuli.

Det er også lagt stor vekt på at inngangsterskelen skal være lav, spesielt for de minste bedriftene. Minimumskravet for at en leverandør skal kunne delta i den offentlige markedsplassen er at de har Internett-tilgang. Dette betyr at 70% av våre små bedrifter allerede har en viktig forutsetning på plass, og at terskelen for de øvrige er på et absolutt minimumsnivå. Gjennom én felles offentlig markedsplass vil også kravene til varekataloger og handelsprosesser være ensartet. Dette er en særlig fordel for de minste bedriftene som ellers kanskje ikke har ressurser til å forholde seg til mange ulike prosesser og grensesnitt.

Bedrifter over hele landet må gjøres kjent med markedsplassen, og gis informasjon slik at de er i stand til å foreta en bedre vurdering av de vil delta på markedsplassen eller ei. Derfor vil Program for elektronisk handel i det offentlige i samarbeid med Næringsdepartementet og Fellesforum, KS, HSH og NHO i tiden fremover arrangere en rekke seminarer eller roadshow over hele landet.

Nærings- og handelsdepartementet er ikke bare koordinerende IT-departement. Det er også vi som har ansvaret for det offentlige anskaffelsesregelverket.

Det er viktig at bedriftene øker sin kundekompetanse og setter seg godt inn i de spilleregler som gjelder når det offentlige, både her i Norge og i andre land, skal inngå kontrakter. For norske innkjøpere gjelder Lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Dette regelverket implementerer også EUs regelverk på dette området, og dette er regler som også gjelder for offentlige innkjøpere i EØS-området.

I den nye loven og forskriften om offentlige anskaffelser som trådte i kraft 1. juli 2001, har Norge forskuttert den internasjonale utviklingen og gått langt i å åpne for elektronisk handel og kommunikasjon.

I Norge blir alle planlagte anskaffelser kunngjort i den elektroniske databasen DOFFIN drevet av Norsk lysingsblad – Forvaltningstjenesten (NL). I forbindelse med AADs gjennomgang av NL kan det være naturlig å se på forholdet mellom DOFFIN og markedsplassen. Det er viktig at informasjon om planlagte anskaffelser gjøres tilgjengelig for næringslivet på en rasjonell og brukervennlig måte.

Som dere meget vel er klar over, er det mange utfordringer knyttet til utviklingen av elektronisk handel og forretningsdrift og elektroniske markedsplasser. Men vi må ta disse utfordringene og utnytte de muligheter vi har som et land som ligger langt fremme på IT-fronten til fortsatt å ligge i fremste rekke.

Mitt departement har nylig fått utarbeidet en rapport om Digitale skiller. Rapporten er laget for å få et fornyet perspektiv på noen av de problemstillinger som digitaliseringen reiser. Det er nemlig ikke slik at vi bare kan slå oss til ro med at vi ligger på verdenstoppen når det gjelder PC-dekning, internett-bruk, mobiltelefoner og SMS-meldinger. I det siste avsnittet i rapporten sier professor Frønes:

"Det digitale Norge er i forandring. Men til tross for dyre ringelyder i fjortissenes telefoner, er det mye som tyder på at landet beveger seg mer mot Kuwait enn mot California og Finland."

Med dette mener han: Vi har et godt materielt utgangspunkt. Vi kan kjøpe oss de tjenester vi trenger. Men er vi "sultne" nok og ambisiøse nok til å møte de utfordringer som digitaliseringen og det digitale samfunn stiller oss overfor?