Teknologier for demokratisk deltagelse og åpenhet er stikkordene for dagens program. Ved første øyekast er det ikke sikkert sammenhengen er like åpenbar for alle. For mange som jobber med disse spørsmålene, derimot, er sammenhengen kanskje så åpenbar at man glemmer at den ofte må forklares. Litt av hensikten med dette seminaret er nettopp å kunne se dette i sammenheng, på tvers av forskjellige miljøer som vi har invitert: politikkmiljøer, IT-bransjen, medier, og bistandsmiljø, for å nevne noen.

Åpenhet, kunnskap og fri meningsutveksling er en bærebjelke i det moderne demokratiet. Derfor blir også massemediene viktige for å sikre åpne valg med stor oppslutning. Ulike former for regulering og støtteordninger rundt media har også vært begrunnet i ønsket om å støtte den frie meningsutveksling. Samtidig har de teknologiske løsningene åpnet for stor grad av politisk styring, én teknologi for hver type kanal – og derved én type regulering. Løsningene som ble valgt for å regulere teknologiene var svært omdiskuterte i sin samtid – selv om noen av debattene og løsningene i dag virker underlige. I Stortinget var det stor debatt om overgangen fra sort-hvitt til prøvesendinger for fargefjernsyn, ja noen hevder at NRK fremdeles sender på prøvelisens! Og mer alvorlig, i Sovjetunionen solgte de radioer uten fri søking, man kunne bare velge de ferdigprogrammerte kanalene.

Teknologisk konvergens i dag skaper store muligheter og nye utfordringer. Er det internett eller radio, når jeg hører på web-radio ? Er det film, tv eller internett hvis jeg ser video over bredbånd ? Mediebransjen, IT-bransjen og kommunikasjonsbransjen har vokst sammen til et vitalt mangfold. De første radiostasjonene i Norge så vel som i mange andre land ble drevet av radioprodusenter, som primært ville selge flere radioer. Partipressen stod sterkt lenge, trykkeribedrifter og papirfabrikker var med å drive fram papiravisene.

Retningen i utviklingen er likevel åpenbar, det blir flere valg, mer åpenhet og en større informasjonsrikdom – selv om noen også vil argumentere for at det blir en større kommersiell ensretting. Vi verner og utvider åpenheten aktivt, både her hjemme og i land hvor dette er mer nytt.

Det fins også trusler mot det åpne samfunnet fra mange hold, og på samme måte som ny teknologi gir muligheter, begrenser den også det politiske rom for å styre utviklingen. I hovedsak er dette en positiv utvikling, men ikke på alle områder. De nye mediene gir større mulighet til toveis kommunikasjon og til å gå direkte til kildene for de som ønsker det. Samtidig må vi ha begrensninger mot ulovlig innhold, og kravet til kildekritikk hos hver enkelt leser øker.

Demokratisk deltagelse og identitet er et av de tre overordnede målene i regjeringens IT-politikk. Noe av det vi stiller spørsmål ved her i dag, er hvordan teknologien gir muligheter og setter grenser for deltagelse, både nasjonalt og globalt.

Et viktig arbeid er å åpne opp forvaltningen ved bruk av IT — fra webkringkastede pressekonferanser i regjeringen til tilgang på saksgangen i kommuner landet rundt. Sykehusvalg på nett gir enkeltpersoner større frihet og makt i møte med helsevesenet. Det er mange andre eksempler. Folk skal ha større innsyn i hva det offentlige gjør, og IT skal gjøre hverdagen lettere for innbyggerne.

Forholdet mellom ny teknologi og befolkningen har også relevans ut over Norge. Det er på tide å koble spredning av informasjonsteknologi tettere til bistandsarbeidet, å se nærmere på hvordan IT og medieteknologier kan bidra til både økonomisk vekst og åpning av samfunn globalt. Teknologi som fremmer deltagelse fremmer også økonomisk vekst og velferd. Trådløse, lette og lokale teknologier kan ha spesielt stor betydning for land med dårlig utviklet infrastruktur. Dette er også en del av programmet i dag. Jeg kan også nevne at flere departementer og andre organisasjoner er aktivt involvert i arbeidet fram mot World Summit on the Information Society.

Åpen kildekode er et høyaktuelt tema både for oss og i andre land. Regjeringen, som det står nevnt i programmet, har satt i gang et arbeid med å skaffe oss nødvendig bakgrunnsinformasjon til å utvikle politikken på dette området.

Det er mange hensyn å ivareta: Mange er opptatt av at åpen kildekode kan gi rimeligere og mer effektive løsninger i offentlig sektor, det er én side. Regjeringens politikk her er at vi ikke skal sentralstyre hva den enkelte kommune og etat gjør den ene eller andre veien, de skal selv ha mulighet til å gjøre det som er best lokalt.

Regjeringen er også opptatt av at det skal være virksom konkurranse i markedet. Vi vil at det skal finnes alternativer. Selv om mange først og fremst assosierer åpen kildekode med gratis programvare, så er vi vel så opptatt av åpenheten i programvaren -- hvor åpen plattformen er for utvikling av nye produkter og tjenester, i hvilken grad produktene bruker åpne standarder som gir bedre tilgang og friere konkurranse, foruten hvor åpen for innsyn selve kildekoden er. Også åpen programvare har kostnader, som vi alle vet, enten det er knyttet til salg av produktet, kompetanse eller tjenester.

Graden av åpenhet påvirker nyskaping og innovasjon, den påvirker spredning av kunnskap og teknologi. Høy åpenhet kan være spesielt positivt for små miljøer og småbedrifter -- noe vi har mye av i Norge. Vi har tro på at åpen kildekode kan være en faktor for vekst i IT-bransjen i Norge, og ser mange spennende firmaer og prosjekter dukker opp. Samtidig vet vi at beskyttelse av intellektuell kapital er viktig for en nasjon som skal bygge fremtidens næringsliv på kunnskap. Det må finnes incentiver til privat utvikling av produkter. Balansen mellom spredning av kunnskap og beskyttelse av bedrifters produkter finnes mellom store og små bedrifter, mellom næringsliv og forskning -- og ikke minst mellom den vestlige og den tredje verden. Lovgivingen vi har på åndsverk og patenter er nettopp et resultat av denne balansegangen. På mange områder er denne balansen i dag i forskyvning, og vi må derfor jobber aktivt med å finne hvordan den balansen skal ivaretas best i framtiden. Den internasjonale utviklingen her er svært viktig, og vi må også jobbe sammen med andre land på disse områdene. Brukervennlighet og spredning av teknologi skjer på mange måter som jeg er sikker på at både Birger Steen og Jon Hall vil forklare godt. Vi håper på mange gode innspill på hvordan balansen mellom alle disse hensynene best kan oppnås.

Målsetningen vår i dag er få fram synspunkter og en debatt. Vi har invitert deltagere som på forskjellig vis har bidratt til spredning av teknologi og deltagelse i informasjonssamfunnet, både nasjonalt og internasjonalt. Vi tror det blir en god debatt, hvor mange sider og synspunkter blir luftet - velkommen!