God morgen og velkommen til konferanse om kulturbasert næringsutvikling. Da jeg kom hit la jeg merke til at Telenor har satset på forskjellige kunstneriske uttrykk som en ramme omkring bygget og de aktiviteten som foregår her. All samtidskunsten som er plassert rundt omkring, både ute og inne, gir en fin ramme til konferansen.

Ja, for det er egentlig litt rart dette med å omgi seg med kultur – det gjør jo noe med oss som enkeltmennesker og som trivselsfaktor og motivasjons-pille for de ansatte er jeg overbevist om at det virker. Bare det å se ut over forsamlingen her i dag ser jeg at denne konferansen avviker fra de fleste andre jeg er med på. Og jeg er selv med og bidrar: Borte er den mørke drakten, og frem med de litt mindre ”A4-klærne” – litt skyldes vel dette også sommeren som er kommet, men ikke alt…

Forklaringen må altså ligge i at vi kombinerer næringsliv med kultur – og en kilde til innovasjoner er skapt. Ser vi på begrepet ”kultur” finnes det en rekke definisjoner og tolkninger av dette, og hver en oss legger kanskje litt forskjellig i det. Min far var bryggerimester i mange år, og for ham var det ingen tvil: ”Øl er kultur!”

I mitt – riktignok noen år gamle – leksikon står blant annet følgende:

”Tidligere var det vanlig å skille mellom såkalt materiell og åndelig kultur. Det første omfattet stort sett gjenstander og teknologi, mens det andre var forbeholdt ikke-materiell menneskelig virksomhet. Nå vil nok de fleste antropologer oppfatte konkrete ting, slik som redskaper og utstyr, som resultater av arbeid med ideer, og ideene er koblet i mønstre som kan oppdages slik at man løser en kode.”

Alt henger altså sammen med alt. Vi har et mål om å utløse de positive kreftene som vi mener og tror ligger i et nærmere samarbeid mellom kultur- og næringsliv i hele landet. Men det er individet – oss som enkeltpersoner – som skaper. Kreative og innovative mennesker er viktige for å utløse den skaperkraft vi trenger, enten det gjelder kunst, kultur eller det å etablere bedrifter. Det er en utfordring for oss alle.

Fra Regjeringens side tar vi utfordringen blant annet gjennom vårt arbeid med utformingen av en helhetlig innovasjonspolitikk. Det overordnede målet er å legge til rette for økt verdiskaping over hele landet. Et innovativt næringsliv er nødvendig for at våre bedrifter skal være konkurransedyktige aktører på de stadig mer globaliserte markedene. Å legge rammer for et innovativt næringsliv vil derfor være en av Regjeringens viktigste oppgaver fremover.

En viktig kilde til fornyelse og innovasjon er etablering av nye bedrifter. Det kan virke som om svak entreprenørskapskultur er et av de største hinder for å øke innovasjonsaktiviteten i Norge. Nyskapende samfunn er gjerne preget av kulturer som verdsetter kreativitet, initiativ og evnen til å tenke annerledes. Her kan næringslivet ha mye å lære av kultursektoren. Gjennom en entreprenørskapspolitikk ønsker vi å hente ut ”det latente entreprenørskapspotensialet” i befolkningen – å finne frem til det skapende i enkeltmennesker. Entreprenørskap i utdanning er et område som kan bidra til at både motivasjon, vilje og evne øker.

Tenk dere bare hva små barn lærer i løpet av et år. Min 5 år gamle datter har ski, slalåm, sykkel og svømming på listen over det grovmotoriske i år. Men tenk dere tilfanget av ny informasjon om betydningen av ord, veiskilt, tall, bokstaver….. Listen er lang, men hvor går det egentlig feil? På fjorårets Designdag viste Danmark – og verdens – eneste innovasjonsdirektør en kurve over antall spørsmål pr. dag fordelt på aldersgruppen. Toppen nås i aldersgruppen 5-8 med i gjennomsnitt 150 spørsmål pr. dag – hvilket – i tillegg til å gi meg personlig en del forklaringer med to barn på hhv. 5 og 8 og dermed i snitt 300 spørsmål om dagen (!) – får en til å tenke: Hva er det egentlig som skjer med oss som gjør at vi som ferdige uteksaminerte studenter nesten helt har sluttet å stille spørsmål?

I erkjennelsen av at det er enkeltpersoner som skaper noe, må den offentlige innsatsen bygge opp om individets skaperevne. Den enkelte bruker skal stå i fokus, og det offentlige apparat må møte gründeren eller bedriften der den er og på en slik måte at prosjektet kan utvikles videre. Det offentlige skal aldri spille hovedrollen, men være en støttespiller for det lokale næringsliv og en medspiller i den regionale utviklingen. Da må man også være i stand til å fange opp regionale behov og forutsetninger.

En god del av tilbakemeldingene vi har fått siden vi startet opp arbeidet med økt samspill mellom kultur og næringsliv tyder på at området kulturbasert regional næringsutvikling er et svært aktuelt tema. I samarbeid med Kultur- og kirkedepartementet og Forum for kultur og næringsliv har vi derfor satt dette på dagsorden. I tillegg til norske bidragsytere er flere utenlandske foredragsholdere invitert hit i dag. Jeg håper at konferansen vil bidra til å bringe oss noen viktige skritt fremover.

Skjæringsfeltet mellom kultur og næring gir grobunn for innovasjon. I musikk og reiseliv har vi eksempler på at kultur er salgsvarer med internasjonalt potensial. I de føringene vi nå legger for det næringsrettede virkemiddelapparatet, med mål om økt innovasjon i hele landet og internasjonalisering og entreprenørskap som to av grunnpilarene, er det altså plass også til kultur som utgangspunkt for næringsrettet innovasjon og nyskaping.

I en stortingsproposisjon som nå ligger til behandling i Stortinget, har Regjeringen foreslått å opprette en ny innovasjons- og internasjonaliseringsenhet fra 1. januar neste år. Denne enheten skal ha ansvaret for å drive et nettverk av kontorer som nettopp kobler det regionale nivået med internasjonale markeder.

Næringsliv og kulturliv bidrar på hver sin måte til å skape kreativitet og vekst i samfunnet. I Norge mangler vi en systematisk analyse og dokumentasjon av verdiskapingen og de muligheter som ligger i denne sektoren. Kartlegging og dokumentasjon av hva sektoren står for og hvilke muligheter som ligger id en er viktig for å komme videre og for å skape økt legitimitet. Nærings- og handelsdepartementet planlegger derfor i løpet av sommeren å se på muligheten for å få igangsatt et arbeid for å øke kunnskapsgrunnlaget.

I utviklingen av regioner, i by- og stedsutvikling legges det stadig større vekt på kulturbaserte utviklingsstrategier. Guggenheim-museet i Bilbao i Spania er antagelig et av de mest brukte eksemplene i verden på hvordan kultur kan innvirke på by- eller stedsutviklingen. Men også i Norge har vi gode eksempler på dette.

Kulturoppfølgingsprogrammet for Bjørvika er en interessant nyskaping. Det er positivt at både næringslivet og kulturlivet samarbeider om å få til en variert byutvikling i dette viktige området av Oslo. Dette er et eksempel på samspill mellom kulturliv og næringsliv i praksis.

Et levende kunst- og kulturliv skaper ringvirkninger i samfunnet rundt. Det kan være vanskelig å måle de direkte effektene, men indirekte har kultur betydning for livskvalitet, kreativitet og identitet. Denne verdien ved kultur er det viktig å satse på i utviklingen av byer, tettsteder og regioner. Det er derfor viktig at kulturlivet er seg bevisst muligheten for å samarbeide med næringslivet om å utvikle allsidige og levende samfunn. Utradisjonell tenkning, både i nærings- og kulturlivet og hos myndighetene, er nødvendig dersom vi skal lykkes i å utløse kreative muligheter for å få en positiv utvikling av våre byer og tettsteder.

Ved å bruke kultur strategisk i utvikling av tettsteder og regioner kan en få et redskap til å tiltrekke seg investeringer, tiltrekke og fastholde arbeidskraft og tiltrekke turister. Samlet sett er det imidlertid viktig å være oppmerksom på at kultur neppe alene er det som avgjør en bedrifts lokaliseringsbeslutning – kultur kan imidlertid inngå som et sentralt parameter blant flere andre.

For få til kulturbasert næringsutvikling som grunnlag for en positiv utvikling av byer, tettsteder og regioner - er det viktig å få til økt samspill mellom nærings- og kulturlivet. Dette dreier seg om noe mer enn tradisjonell sponsing og bytte av penger mot billetter. For å lykkes må vi bryte ned noen av de barrierene som skygger for et konstruktivt samarbeide mellom de to parter. Det er derfor viktig å stimulere kultur- og næringslivet selv til å finne frem til gode samarbeidsformer. Derfor har Nærings- og handelsdepartementet i år brukt en del midler (1,1 mill. kroner) til forsøks- og utviklingsprosjekter omkring samarbeid mellom kultur- og næringsliv. Vi er opptatt av at de formål det er gitt tilskudd til skal bidra til kompetanseoppbygging. Dette er viktig siden det foreligger lite systematisert kunnskap i Norge på området i dag. Vi skal derfor holde en samling på slutten av året hvor prosjektene skal gjennomgås og erfaringene deles. Departementet tar etter samlingen sikte på at resultatene på en egnet måte skal gjøres kjent slik at de kommer til nytte også for andre aktører som arbeider med å få til økt samarbeide mellom nærings- og kulturlivet. Vi regner med å ha resultatene fra prosjektene klar tidlig på vinteren neste år.

Jeg vil understreke at det å få til kulturbasert næringsutvikling ikke bare er et spørsmål om økte midler fra staten. Dette handler i første rekke om å utvikle kreativitet og iderikdom basert på et felles behov og ønske både i nærings- og kulturlivet. Målet for begge bør være å samarbeide for å stå bedre rustet overfor de globale utfordringer som vi allerede står overfor – og som vil bli sterkere i årene fremover. Utfordringene er mange – både for næringslivet og kulturlivet.

Jeg ønsker dere lykke til med konferansen.