Hvilken betydning har offentlig innkjøp for det lokale næringsliv? Det er et av temaene på IKON-konferansen som arrangeres i Kristiansand fredag. Årlig kjøper offentlig sektor inn varer og tjenester for betydelige beløp. I 2001 utgjorde innkjøpene drøyt 200 milliarder kroner på landsbasis. 5,7 milliarder av disse var offentlige innkjøp på Sørlandet.

For halvannet år siden ble det innført krav om at det også skal være konkurranse om kommunale innkjøp. Hensikten er like konkurranse­vilkår, økt konkurranse og bedre offentlige tjenester. Skal vi ha tillit til det offentlige og bruken av skattepengene, må vi også ha tillit til at det er bedriften med det beste tilbudet som får kontraktene, og ikke dem med de beste personlige eller politiske bekjentskapene.

Samfunnsøkonomisk er det snakk om store verdier. En innsparing på én prosent av utgiftene til offentlige innkjøp, betyr to milliarder kroner som årlig kan brukes til bedre velferdstjenester og lavere skatter og avgifter. Mitt mål er at offentlige innkjøp både skal sikre effektiv ressursbruk og stimulere til økt innovasjon og konkurransekraft hos leverandørene. Sørlandets 5,7 milliarder kroner til offentlige innkjøp, er av stor betydning for det lokale næringsliv.

Nøkkelfaktorer for effektiv konkurranse om offentlige innkjøp, er tilstrekkelig kompetanse hos innkjøperne, sunn konkurranse mellom leverandørene og at innkjøps­prosessen er så smidig og brukervennlig som mulig. I tillegg til mangelfull kunnskap om regelverket, er ulik praktisering og manglende innkjøpsfaglig kompetanse et utbredt problem i kommune-Norge. På Sørlandet har man tatt konsekvensene av dette ved å etablere IKON-prosjektet (InnKjøp Offentlig Næringsliv). Prosjektet skal drive leverandør­utvikling og øke kunnskapen om mulighet­ene som ligger i offentlige anskaffelser.

Ny klagenemnd for offentlige anskaffelser

1. januar opprettet Regjeringen en uavhengig klagenemnd for offentlige anskaffelser som gir bedriftene mulighet til å klage på offentlige anskaffelser de mener er i strid med regelverket. I tillegg til tvisteløsning og bedre etterlevelse av regelverket, vil nemnda gjennom sine veiledende uttalelser, bidra til å heve kunnskapsnivået om innkjøpsregelverket både blant offentlige oppdragsgivere og i næringslivet.

Bakgrunnen for opprettelsen av nemnda er undersøkelser som viser at ca. 80 pst. av bedriftene mener at klagemulighetene ved offentlige anskaffelser er små. Det gjelder særlig mindre bedrifter. En tredjedel av bedriftene oppgir at de har opplevd brudd på innkjøps­reglene. Flere har opplevd at leverandører med økonomisk dårligere tilbud har fått oppdraget. Halvparten oppgir at lokale eller faste leverandører har fått leveransen, og at det foregår en indirekte forfordeling i form av uklare eller feilaktige kriterier for kontraktstildelingen. Flere mener at det legges politiske føringer på anbudsprosessen. Undersøkelsene tyder på usunn konkurranse og at offentlige ressurser ikke blir utnyttet best mulig.

Det viser seg også at den viktigste grunnen til at bedriftene sjelden reiser rettssak, er redselen for å bli svartelistet av oppdragsgiver ved senere oppdrag. De store kostnadene knyttet til en rettssak og følelsen av det ikke nytter, spiller også inn.

Klagenemda gir nærings­livet en rimelig og effektiv mulighet til å kontrollere om det offentlige har fulgt spillereglene. Jeg håper det vil bidra til økt etterlevelse av reglene og dermed økt konkurranse.

Tiltaksplan for offentlige innkjøp og SMB

I disse dager lanserer jeg en tiltaksplan som skal gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å konkurrere om offentlige kontrakter. Jeg ønsker bl.a. å utarbeide veiledninger for gode offentlige innkjøpere og øke markeds­informasjonen om offentlige innkjøp i den nasjonale kunngjøringsdatabasen (DOFFIN). Det er også viktig å bevisstgjøre offentlige innkjøpere om at detaljerte krav til anbudsdokumentasjon påfører leverandørbedriftene store kostnader.

Mitt håp er at IKON-prosjektet og andre tiltak for bedre offentlige innkjøp, gjør det enklere for næringslivet å konkurrere om offentlige kontrakter, reduserer kostnadene og gir folks flest mer igjen for skattepengene.