Nærings- og handelsminister Børge Brende

Friere handel er viktig for Norge

Kronikk i Dagens Næringsliv 20. september 2004

En friere verdenshandel er viktig for verden, men spesielt viktig for verdiskaping, velferd og arbeidsplasser i små økonomier som den norske. Gjennom handel kan Norge fokusere på produksjon og eksport av det vi er best til – og importere det andre land produserer best.

At man lyktes å få WTO-forhandlingene om liberalisering av verdenshandelen tilbake på sporet igjen i sommer var et viktig skritt i riktig retning.

Friere handel innebærer selvsagt også at norsk næringsliv møter hardere konkurranse. Samtidig innebærer det utvidede markedsmuligheter. Når land som Kina oppnår økt vekst og eksport, vil de også importere mer. Det gir muligheter for oss.

Økt konkurranse som følge av friere handel kan gi norske forbrukere lavere priser. At Norge ensidig reduserte tollsatsene på tekstiler raskere enn WTO-avtalen fra Uruguay-runden krevde, har bidratt med en tredjedel av prisfallet på klær på 15% i perioden 1995-2001. Økt handel kan også styrke utvekslingen av kunnskap og teknologi. Alt dette gir flere arbeidsplasser, mer effektiv bruk av samfunnets ressurser og økt velferd.

Markedene utenfor Vest-Europa blir stadig viktigere. Brasil, Russland, India og Kina vil i 2040 ha et større samlet BNP enn G6-landene (G7 minus Canada). Veksten i Øst-Asia har gjort denne del av verden viktigere. Dette illustreres ved EUs andel av verdens import gikk ned fra 45% i 1990 til 37% i 2000.

Trenden gjenspeiler seg i norsk utenrikshandel. Kina, Japan, Sør-Korea og Singapore stadig viktigere for norsk eksport. I Amerika er Brasil og Canada de viktigste etter USA, og Russland og Ukraina øker i betydning. Norge eksporterer til flere land enn tidligere, og eksporten til en rekke små markeder er i vekst.

I markeder som får økt økonomisk betydning møter norsk eksport til dels betydelige handelshindre. Norske industrivarer inkludert fisk har i gjennomsnitt en tollsats på 15% i Japan, 16% i Kina og Argentina og så mye som 30% i mange asiatiske land. I Korea møter norsk hel fersk og frossen laks tollsatser på hhv. 20% og 10%. Også i tjenestesektorene er det handelshindre.

En rapport fra Verdensbanken som ble lagt frem før WTO-møtet i Cancún tilsier at en vellykket Doha-runde vil øke inntektene på verdensbasis med over 500 milliarder dollar i året innen 2015. Om lag 40% av gevinsten antas å gå til utviklede land og 60% til utviklingsland.

Land som har slitt med stagnasjon i mange år, men som har tatt sjansen på friere handel og utenlandsinvesteringer, har fått økt vekst. Chile, New Zealand, Estland, Ungarn, Kina, India og Brasil er eksempler på dette. Nyere forskning fra Verdensbanken bekrefter hvor at land som har åpnet for handel har en høyere vekst pr. innbygger, enn land som ikke har gjort det

Det er positivt i seg selv at disse landene opplever økonomisk utvikling. Men det er også positivt for norsk økonomi at våre handelspartnere har vekst og åpner sine handelsregimer. Internasjonal handel er ikke et nullsumspill, men til gjensidig gavn.

De vanskeligste WTO-forhandlingene står fortsatt foran oss. Uruguay-runden tok åtte år. Som supplement til den krevende multilaterale prosessen, bør Norge sikre norske eksportører raskere adgang til viktige markeder gjennom EFTAs bilaterale frihandelsavtaler.

Ifølge OECD finnes det om lag 250 slike avtaler i dag, og 50 er planlagt eller under forhandling. Slike avtaler kan diskriminere norsk eksport. Når stadig flere land velger å inngå slike avtaler, må også Norge arbeide aktivt for å unngå forskjellsbehandling og sikre samme markedsadgang for våre varer og tjenester som andre har oppnådd.

I valg av nye frihandelspartnere for EFTA bør Norge i større grad fokusere på få og store partnere hvor potensialet for økt handel er størst. Sør-Korea er Norges 8. største handelspartner, og står nå på dagsorden for forhandlinger. Det er også etablert kontakt med Thailand for å se på mulighetene for en avtale.

Regjeringen vil føre en mer aktiv politikk på dette området. Dette er særs viktig hvis store økonomier som USA og Japan utvikler sitt globale nett av avtaler, hvis handelsblokker som EU og Mercosur (Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay) lykkes med å etablere en frihandelsavtale og hvis landene i Asia-Pacific Economic Cooperation (APEC) klarer å gjennomføre sin planlagte frihandelsavtale i 2010.

Norge vil arbeide sammen med andre land for å bygge ned handelsbarrierer gjennom multilaterale avtaler. Samtidig vil vi sikre norsk eksport gode konkurransevilkår i viktige markeder ved bevisst bruk av bilaterale frihandelsavtaler. Økt handel bidrar til lavere priser for forbrukerne, større eksportmarkeder og billigere innsatsfaktorer for bedrifter. Resultatet er økt verdiskaping, høyere sysselsetting og mer velferd.