Nærings- og handelsminister Børge Brende (H)

Tennplugger i markedet

Kronikk i Dagens Næringsliv fredag 30 juli 2004.

Dagens bedrifter har mange forsvarere, og det bør de ha. De ennå ufødte ideer, produkter og bedrifter fortjener flere forsvarere – for uten at de realiseres kan vi ikke nyte godt av det samme velferdsnivået i fremtiden.

Norge har unike muligheter – og krevende utfordringer. Mulighetene ligger i at ”lille” Norge faktisk er verdens 23. største økonomi, verdens tredje største oljeeksportør og en voksende gassleverandør – og for tredje året på rad er kåret av FN som ”verdens beste land å leve i”. Vi har altså både ressurser og et kunnskapsnivå som gir oss de beste muligheter, dersom vi velger å gripe dem an riktig.

Blir dette gode utgangspunktet i stedet en sovepute, blir det snarere en trussel mot fremtidig verdiskaping og velferd. Med store petroleumsinntekter og et godt utbygd offentlig velferdssystem står vi i fare for å få for få entreprenører i Norge. Bruker vi for mye oljepenger innenlands vil veksten komme i skjermede næringer, mens konkurranseutsatte vare- og tjenesteeksportører bygges ned. Allerede i dag taper vårt tradisjonelle næringsliv terreng til sine konkurrenter i stadig mer globale markeder.

Ekstra krevende vil situasjonen bli når skjermet næringsvirksomhet en gang vil måtte erstattes med ny virksomhet som er rettet mot de internasjonale markedene, etter at den tidligere er blitt bygget ned. Derfor er det avgjørende for norsk økonomi å hele tiden opprettholde en god evne til omstilling og nyskaping.

Arbeidskraft og kompetanse står for størstedelen av Norges nasjonalformue. Hjernekapitalen har langt større verdi enn kapitalen i petroleumsfondet. Med begrensede lønnsforskjeller er høyt utdannet arbeidskraft dessuten relativt lavt priset. Et høykostland som Norge kan kun være konkurransedyktig gjennom å arbeide smartere. Vi må bygge mer kunnskap inn i produkter og tjenester slik at vi kan konkurrere på kvalitet og produktivitet.

Å utvikle egne ideer til produkter som vinner markedsandeler fordi de er bedre og/eller billigere enn eksisterende produkter, er det som gir dynamikk og vekst. Det er nyskaperne som er tennpluggen i en moderne markedsøkonomi. Derfor ønsker jeg at Norge skal bli et av verdens mest nyskapende land.

Berit Svendsen, Telenors konserndirektør for teknologi, peker i DN 23.7 på to viktige bidrag til fødselshjelp til det DNs leder 27.7 kaller ”den ufødte bedrift”: At vi trenger sterke private eiere og at offentlige virkemidler bør innrettes mot nytt fremfor gammelt næringsliv. Jeg er enig.

Det positive med mindre stat og mer privat eierskap, er at det utløser kreativitet, nyskaping og vilje til å ta ansvar. Derfor har Regjeringen varslet i forslaget til skattereform at den vil fjerne formuesskatten. Dette vil øke investeringene i næringslivet, sikre norsk eierskap og gjøre det lettere å lykkes med nye ideer.

Innovasjon Norges virkemidler bør brukes til å utvikle nye bedrifter, ikke til å konservere dagens næringsstruktur. Senest ved tildelingen av midler for i år ble det lagt vekt på at selskapets virksomhet og virkemidler skal vris mer i retning av nyetablerere, og dette arbeidet er i gang. I kroner og i antall virksomheter som får støtte går allerede i dag den markant største del av tilskuddene til nyetablerte bedrifter (under tre år). Når det gjelder lån, går en større andel til nyskaping i regi av etablerte bedrifter.

DN viser til at ”staten ikke har mer informasjon enn private om hvilke selskaper og selskapsideer som er de gode og lønnsomme”. Det er jeg enig i. Staten skal ikke spekulere. Såkornfondene skal ikke forvaltes av Staten, men av profesjonelle miljøer som har kompetanse til å vurdere selskaper og selskapsideer.

Det er nok kapital i Norge. Men vi har et lite miljø som har tradisjon for å være med på tålmodig finansiering i oppstartsfasen og videreutvikling av ideene. Miljøene som finnes er svært smale med hensyn til hvilke sektorer de går inn i. Erfaring fra eksisterende såkornfond viser at det er et behov for svært langsiktig kapital, og at det trengs noen som kan være med og løfte potensielle bedrifter gjennom den vanskelige startfasen.

Et kanskje like viktig argument for såkornfondene er at de bidrar til å vedlikeholde og bygge opp profesjonelle og kompetente miljøer som kan håndtere slike prosjekter.

Vi trenger en bedre kultur for privat eierskap knyttet til nyskaping. Samtidig trenger vi en kultur for at det skal være lov til å lykkes. Skapertrangen ligger latent hos noen, den kan fremelskes hos flere og den kan definitivt drepes hos mange. Vi har i for stor grad en kultur som premierer trygghet fremfor dristighet, og som belønner det sedvanlige og forutsigbare fremfor det kreative og oppfinnsomme. Dette må vi endre.

Skal vi skape noe nytt trenger vi bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne som har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. Vi må arbeide for mangfold i alle sammenhenger slik at kunnskaper, erfaringer og tenkemåter møtes, spennende konstellasjoner skapes og nye løsninger utløses. Derfor må vi fremelske nyskaperne – tennpluggene i norsk økonomi.