Nærings- og handelsminister Børge Brende (H)

Evnen til å ta ut det beste

Innlegg i Nationen 19. juli 2005

For en tid tilbake fikk Nærings- og handelsdepartementet en henvendelse fra en gruppe studenter som skulle skrive prosjektoppgave. Arbeidstittelen var "Vareproduksjon tilbake til Norge, eller skal kinesere og andre lage alt for oss?". Kunne departementet gi noen tips om hvordan de skulle vurdere dette?

Slike spørsmål er representative. Det er en forestilling om at norsk næringsliv er i ferd med å stenge butikken – enten flagger man ut eller så blir man utkonkurrert av kineserne. Finnes det grenser for hva kineserne kan gjøre billigere enn oss?

Et gledelig problem er at denne forestillingen ikke stemmer helt med virkeligheten. For i statistikken er det ingenting som tyder på at vi er i ferd med å bli utkonkurrert. Norge er, etter Luxemburg, landet som har høyest arbeidsproduktivitet i Europa. Petroleumsvirksomheten bidrar selvfølgelig til dette. Men selv utenom olje har norske bedrifter gjort det godt de siste årene. Norske bedrifter viser evne til å ta i bruk ny kunnskap og sette i gang nye prosesser. Vi har vist evne til å ta ut det beste.

Dette understøttes av tall som viser sterk vekst i økonomien i Fastlands Norge – den delen av norsk økonomi som ikke inkluderer oljeutvinningen og utenlands sjøfart. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at veksten i Fastlands-Norge vokste med over 3 prosent i 2004, og at utsiktene for 2005 er gode. Norske bedrifter har vist at de kan være smarte. Bedriftene har tatt inn over seg signalene fra markedet. De har tilpasset seg på en måte som har sikret konkurransedyktigheten. Dette gjelder også innenfor tradisjonell industri. Ikke bare kan man fortsatt produsere varer i Norge – mange bedrifter har vist at man kan øke sin produksjon av varer for eksport fra Norge.

Situasjonen er altså god. Utfordringene er likevel store. Norske bedrifter må forholde seg til sterk internasjonal konkurranse. Konkurransen vil ikke bli svakere i årene som kommer. I et slikt marked er vi avhengige av at man er i stand til å endre prosesser. Omstilling blir et kjernebegrep. Vi skal ikke legge til side det vi er gode til, men hele tiden være åpne for hvordan vi kan gjøre ting bedre.

Gode rammebetingelser er et nøkkelbegrep. Gode rammebetingelser gir konkurransedyktige bedrifter muligheten til å utnytte sitt potensial fullt ut. Men gode rammebetingelser er ikke en næringspolitikk som tar mål av seg til å plukke morgendagens vinnere én for én. Det er nok av eksempler på at staten ikke er den som best ser inn i fremtiden. Det betyr imidlertid heller ikke at vi stiller oss nøytrale til hvilke næringer, bransjer og bedrifter vi bør ha her til lands. Det vi gjør er å forbedre de generelle rammebetingelsene for hele næringslivet. Dette kommer helt bestemte næringer og bedrifter til gode, nemlig de som har det største verdiskapingspotensialet.

Ved å føre en ansvarlig økonomisk politikk har vi oppnådd et lavt rentenivå, lav inflasjon, betydelige skattelettelser ikke minst til næringslivet, gode muligheter for reallønnsøkning, god vekst og arbeidsproduktivitet i verdenstoppen. Samtidig satser vi aktivt på forskning, utvikling og innovasjon, og legger til rette for lønnsomme omstillinger. Regjeringens politikk er fremtidsrettet og næringsvennlig.

Å være god i dag betyr ikke at man fortsatt er blant de beste i morgen. Men det gir et godt utgangspunkt for å kunne forbli konkurransedyktig. Skatt, reguleringer og kvaliteten på offentlig tjenesteyting er faktorer som påvirker vår evne til å tilpasse oss nye muligheter. Her har regjeringen allerede tatt viktige initiativ, gjennom arbeidet med skattereform, pensjonsreform og en mer effektiv offentlig sektor. Kanskje er det viktigste elementet vår evne til å ta inn, utvikle og bruke ny kunnskap. Forskningsmeldingen gir en god beskrivelse av regjeringens initiativ på dette området. I denne prosessen må bedriften selv lede an – det er de som best kan se hvor innsatsen er nødvendig. Men det offentlige har en rolle som tilrettelegger. Ved å skape de rette rammebetingelsene, kan vi bidra til å utvikle evnen til å ta ut det beste.