Nærings- og handelsminister Børge Brende (H)

Tjenester i rask vekst

Kronikk i Dagens Næringsliv 22. juli 2005

Tre av fire arbeidstakere henter sine inntekter fra tjenestesektoren. Salg av tjenester er i dag den vanligste formen for økonomisk aktivitet, og omfatter et spekter av tjenester innenfor håndverk, helse, IKT, rådgivning og mye mer. Tjenester bakes også inn i fysiske produkter, og er slik med på å øke varens verdi. Hva er mobiltelefonen uten programvare? Verdien av varen er uløselig knyttet til tjenesten.

De fleste nye jobber etableres i tjenestenæringene. Denne utviklingen ser vi også i EU – i perioden 1997-2002 ble 95 pst. av alle nye arbeidsplasser etablert her. Mens tjenestesektoren står for 70 pst. av EUs BNP, utgjør den imidlertid kun 20 pst. av handelen. Dette skyldes delvis kunstige hindre for internasjonal tjenesteeksport.

Dette er bakgrunnen for tjenestedirektivet som Europakommisjonen la frem i fjor. Direktivet gir også innpass for norske bedrifter på nye markeder – NUPI har anslått en økning i norsk eksport og import av tjenester på 10 pst. Samtidig mener regjeringen det er nødvendig å forbedre tjenestedirektivet. Hensynet til fri bevegelighet må balanseres med hensynet til helse, miljø, sikkerhet, forbrukerinteresser og lokaldemokrati.

Den økonomiske størrelsen på tjenestesektoren peker på betydningen av høy produktivitetsvekst i disse næringene for å sikre fortsatt høy velferd. Utgangspunktet er bra på flere områder. For eksempel har varehandel i lengre tid vært blant de næringene med høyest produktivitetsvekst i Norge. Det skyldes ikke minst radikale innovasjoner de siste 20 årene – REMA 1000 og RIMI var tidlig ute med å introdusere smartere løsninger som ga billigere varer for kunden. Denne utviklingen preget dagligvarebransjen på 80- og 90-tallet. I dag dominerer innovasjoner som tilfredsstiller varierte krav fra kunden, både til lavprisprodukter og kvalitet. Kunden er i tillegg mer bevisst på verdien av opplevelser – også i butikken. Deli de Luca-konseptet er et eksempel på dette.

Privat kunnskapsintensiv tjenesteyting er i rask vekst. En undersøkelse fra ECON Analyse viser at sysselsettingsveksten de siste 20 årene har vært 160 pst. Samtidig ser vi en sterk økning i internasjonal handel når det gjelder den kunnskapsintensive delen av tjenesteytingen. Dette gir nye rammer for næringspolitikken: Når kunnskap er viktigste innsatsfaktor, globaliseringen tiltar og tjenester kan handles på tvers av land, blir konkurransen skarpere. Vi må derfor sørge for rammebetingelser i Norge som sikrer fortsatt etablering av lønnsomme, kunnskapsintensive tjenestevirksomheter.

Målet for næringspolitikken er størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Dette krever gode generelle rammebetingelser for næringslivet. Med den endringstakten og det konkurransepresset som våre virksomheter møter hjemme og ute, må vi dessuten legge særlig til rette for økt evne til omstilling og innovasjon.

Internasjonalt erkjennes nå behovet for overordnede grep i innovasjonspolitikken. I Norge har vi kommet langt – erkjennelsen av flere politikkområders betydning for innovasjon er klart uttrykt i regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk og hensynet til innovasjon er integrert i mange politikkområder. Det er imidlertid behov for ytterligere innsats dersom regjeringens uttalte visjon om at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land skal nås. Jeg ser på dette som et viktig arbeid for regjeringen fremover, og en tilstandsrapport for regjeringens innovasjonspolitikk legges frem over sommeren.

Det er først og fremst humankapitalen som gjør Norge til et rikt land. En utdannings- og kompetanse politikk som bidrar til et høyt og relevant kompetansenivå i samfunnet som helhet er avgjørende for verdiskapingen. Med Kvalitetsreformen i høyere utdanning og reformen i grunnopplæringen – Kunnskapsløftet – har regjeringen tatt viktige grep for å heve kvaliteten i utdanningssystemet. Mye av kompetanseoppbyggingen skjer imidlertid i arbeidslivet. En helhetlig utdannings- og kompetansepolitikk må derfor også fremme den læring som skjer på arbeidsplassen.

Veksten i tjenesteyting byr også på utfordringer fremover. Den demografiske utviklingen medfører bl.a. større press på offentlig tjenesteyting, særlig innenfor helsetjenester. Her handler det ikke om å skape flere arbeidsplasser, men å unngå at offentlig tjenesteyting ekspanderer for mye. Vi må sikre at arbeidskraften benyttes der den kan skape verdier dersom vi skal klare å finansiere de kommende behovene innenfor offentlig tjenesteyting.

Mer konkurranseutsetting er en forutsetning for fornyelse og effektivisering av offentlig sektor. Det danske selskapet ISS tilbyr integrerte serviceleveranser slik at kunden frigjør ressurser til eget kjerneområde. Med ytterligere fremvekst av denne type tjenestetilbud kan vi oppnå både effektivisering av offentlig sektor og økt verdiskaping i de bedrifter som kjøper disse tjenestene.

Veksten i tjenestesektoren byr med andre ord både på muligheter og utfordringer fremover. Vi må finne balansen mellom krav til langsiktighet og relevans i politikken – og de raske endringer som finner sted. Vi må også tørre å tenke nytt for å håndtere utviklingen av en stadig voksende offentlig sektor. Til sist er vi avhengig av et næringsliv som griper mulighetene når de dukker opp.