Først vil jeg få takke for invitasjonen og si at jeg setter stor pris på å bli invitert hit til Norsk Gassforums representantskapsmøte for å redegjøre for regjeringens energipolitikk, og da spesielt naturgasspolitikken. For at det ikke skal være noe tvil om hva regjeringen mener om naturgass, vil jeg slå fast at vi er meget positiv til miljøvennlig bruk av den, og ønsker at en større del enn i dag skal tas i bruk for å fremme innenlands verdiskapning.

Den nye regjeringen ønsker å føre en energipolitikk som både fremmer verdiskapning og som baserer seg på målet om en bærekraftig utvikling. Fra naturens side har Norge alle forutsetninger for å bli Vest-Europas ledende energileverandør. Vi har stor kompetanse innenfor utvinning og utnytting av energiressurser. Denne kompetansen ønsker regjeringen å ta vare på, og videreføre inn i fremtiden.

Vi har utviklet mye av den spisskompetansen som i dag setter Norge på kartet i internasjonal sammenheng, ved at vi ikke har latt oss stoppe av de spesielle utfordringene vi har møtt på grunn av Norges beliggenhet og sokkelens beskaffenhet. Det er min overbevisning at miljøutfordringene kan virke på samme måten: stimulere oss til å utvikle en vinner-kompetanse som øker vår konkurransekraft og gjør oss enda sterkere på den internasjonale arenaen – der nettopp dette feltet er uhyre strategisk viktig.

Også i denne salen er det samlet mye kompetanse - særlig knyttet til bruk av naturgass. I tillegg representerer dere mye av det store lokale engasjementet for å ta i bruk mer naturgass som finnes rundt i Norge. De lokale og regionale initiativene som finnes vil spille en viktig rolle for den fremtidige anvendelsen av gass.

Bruk av naturgass i Norge
Norge har store naturgassressurser. I dag blir så godt som all gass fra norsk sokkel eksportert til utlandet. Regjeringen vil i større grad ta i bruk naturgass til innenlands verdiskapning. Naturgass kan brukes på en miljøvennlig måte både som energikilde, som råstoff til industrien og i transportsektoren – som et miljøvennlig alternativ til konvensjonelt drivstoff. Her ligger det mange interessante prosjekter på beddingen rundt om i landet!

I Europa har man over 20 års erfaring med bruk av naturgass. Noen av de mønstrene som avspeiler seg i Europa viser en noe annen fordeling av gassanvendelsen enn i Norge. Tall fra det Internasjonale Energi Byrået (IEA) viser at om lag 62% av det totale gassforbruket i de europeiske OECD-landene i 1999 gikk til oppvarmingsformål i industri, husholdninger og offentlige bygg og kontorer. 25% ble brukt til kraft og varmeproduksjon, mens bare om lag 4% ble brukt som råstoff i petrokjemisk industri. Transportsektoren stod for marginale 0,1% av forbruket.

I Norge er bildet mer eller mindre motsatt, med industrien som største bruker og kun en liten andel til oppvarming. Metanolfabrikken på Tjeldbergodden sto i fjor for nærmere halvparten av den innenlandske anvendelsen av naturgass. Dersom utviklingen i Norge følger den europeiske utviklingen, vil veksten i bruk av gass i større grad skje innen stasjonær energiforsyning.

Gass i stasjonær energiforsyning
Med den rike tilgangen på vannkraft som vi har i Norge, har vi frem til de siste årene har hatt liten tradisjon for å vurdere alternativer til elektrisitet i energiforsyningen. Høye avgifter på fyringsolje har ført til at elektrisitet har erstattet en stor del av oljefyringen. Vedfyring er nå i stor grad et supplement til elektrisk oppvarming.

Håndteringen av kraftbalansen er den største utfordringen i energiforsyningen og da særlig tørrårsproblematikken. Tørrår er langt på vei et særnorsk problem nettopp fordi vannkraften spiller en så dominerende rolle i norsk kraftproduksjon. Vannkraften står for nesten all produksjon av elektrisitet i Norge. Fordi det er store forskjeller i nedbøren fra år til år, er det også store variasjoner i tilsigene til vannkraftverkene og den årlige kraftproduksjonen vår.

Problemene knyttet til håndteringen av kraftbalansen er økende. Investeringene i energianlegg har vært lave gjennom mange år, samtidig som det har vært ventet at forbruket kan fortsette å stige til tross for en sterk satsing på enøk-tiltak. Dette har ført til en gradvis tilstramming av kraftbalansen. Fra 1990 til 2000 økte den årlige bruken av elektrisitet med 18 TWh, mens veksten i produksjonskapasitet i samme periode bare var 3,9 TWh. Vi er derfor mer sårbare for tørrår enn tidligere, og Norge er i dag nettoimportør av kraft i år med normal nedbør og temperatur.

Regjeringen mener at det er viktig å finne nye løsninger for å sikre energiforsyningen. Satsing på distribusjon og bruk av naturgass vil kunne være et element i en slik sammenheng.

Både bruk av gass, nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme konkurrerer med strøm i den stasjonære energiforsyningen. Som resultat kan vi få et system med dobbel og kanskje trippel infrastruktur for energiforsyning. Vi ser at den ensidige satsingen på elektrisitet kan være historie, og derfor må vi ha et system der konkurranseflaten mellom ulike energibærere blir riktig.

Dette konkurranseforholdet påvirkes av flere faktorer. For eksempel vil strømtariffen og måten den er bygd opp på være en viktig faktor for om andre energikilder vil være lønnsomme. Andre faktorer er skatter og avgifter eller eventuelt fritak for slike. Også inntektsreguleringen av nettet vil kunne påvirke nettselskapene til å satse på alternative løsninger til utbygging av nettet.

Denne problemstillingen er aktuell i flere konkrete saker. Et tydelig eksempel har vi på Nord-Jæren, der en ny kraftlinjeutbygging er satt opp mot bygging av gassrør til Stavanger. Vi bør sikte mot å ha rammebetingelser som gjør det mulig å ta i bruk gass i slike tilfeller, dersom dette er det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme alternativet.

Omlegging av energibruk og energiproduksjon
I Sem-erklæringen sier regjeringspartiene at det er nødvendig med en aktiv energipolitikk som begrenser energiforbruket mer enn om utviklingen overlates til seg selv. Dette må skje blant annet gjennom tiltak som sikrer økt energieffektivitet. Som de fleste av dere sikkert er kjent med, er det opprettet et nytt statsforetak ved navn Enova som skal ha ansvaret for omleggingen av energibruk og energiproduksjon. Formålet med omorganiseringen er å få større slagkraft i arbeidet og sikre en mer effektiv bruk av offentlige midler. På denne måten kan en oppnå større reduksjoner i forbruket samtidig som produksjonen fra nye fornybare energikilder per støttekrone øker.

Økt bruk av naturgass vil spille en viktig rolle i denne omleggingen. Det må være naturlig at Enova også skal ha naturgass med i sin portefølje, men det vil i den kommende stortingsmeldingen om gass bli foretatt en nærmere vurdering av hvem som bør ha hovedansvaret for oppfølgingen av gassatsingen. Dette har Stortinget også bedt regjeringen om.

Mer utdypende informasjon om Enovas arbeid overlater jeg til ansvarlig for nye fornybare energikilder og naturgass i Enova, Magnar Førde, som vil holde foredrag senere i dag. Jeg vil bare nevne at i Regjeringens forslag til 2002 budsjettet økes bevilgningen til Enova med 10 mill kr i forhold til Stoltenberg-regjeringens forslag, fra 269 til 279 mill kr. I tillegg vil Energifondet fra neste år få tilført om lag 200 mill kr per år gjennom påslag på nettariffen.

Regjeringen følger også opp arbeidet med å legge til rette for økt bruk av naturgass innenlands. I 2001 ble det gitt støtte til et pilotprosjekt i Bergens-området. Samtidig som det settes av støtte til dette prosjektet også i 2002, skal bevilgningen på 30 mill kr og tilsagnsfullmakten på 20 mill kr også kunne benyttes til andre prosjekter, basert på et mål om effektiv bruk av offentlige midler og best mulig resultat av gasssatsingen. Disse midlene skal forvaltes av Enova SF.

Gassteknologiutvalget
Stoltenberg-regjeringen satte ned et utvalg, Gassteknologiutvalget, som skulle se på ulike sider av miljøvennlig bruk av gass. Dette utvalget vil fortsette sitt arbeid under denne regjeringen, men det er foretatt en tilpasning av mandatet i lys av regjeringsskiftet og Sem-erklæringen, og utvalget er supplert med et ekstra medlem, Kaci Kullman Five. Utvalgets konklusjoner vil også være viktig for den kommende stortingsmeldingen om en helhetlig strategi for bruk av gass i Norge. Det nye mandatet for gassteknologiutvalget er som følger:

"Utvalget skal vurdere hvordan forskning og utvikling kan brukes til å stimulere utprøving, kommersialisering og introduksjon av nye miljøvennlige gassanvendelser i Norge, herunder hydrogen og CO ₂-fri gasskraft. Siktemålet er å forsterke innsatsen for at Norge og norske teknologimiljøer, i samarbeid med andre land, skal få en sterk posisjon i utviklingen av miljøvennlig gassteknologi."

Frist for utvalgets sluttrapport er satt til 1. mars 2002. Det er naturlig at den planlagte stortingsmeldingen om bruk av gass i Norge griper tak i og drøfter nærmere utvalgets vurderinger og konklusjoner. Vi håper å kunne legge frem gassmeldingen mot slutten av vårsesjonen 2002. Arbeidet med meldingen er i gang, og det tas sikte på å gi en grundig drøfting av kritiske faktorer for bruk av naturgass i Norge. Slike kritiske faktorer vil blant annet være miljø, regulering av infrastruktur og finansiering.

Miljø
Vi vet at den internasjonale utviklingen påvirker situasjonen i Norge også på energiområdet. Dette er ikke minst knyttet til miljøutfordringen. Vi ser en utvikling i det internasjonale samfunnet der nasjonene går sammen om felles mål for miljø på flere områder.

I Sem-erklæringen er det som sagt et uttalt mål at energipolitikken skal fremme verdiskaping og baseres på målet om en bærekraftig utvikling. Regjeringen vil bidra til en fremtidsrettet energipolitikk, hvor Norge i tillegg til vannkraft, i økende grad tar i bruk andre fornybare energikilder som blant annet bioenergi og vindkraft. Naturgass er også en miljøvennlig energikilde som vil bidra til en fremtidsrettet energipolitikk. Overgang fra mer forurensende fossilt brensel til naturgass gir lavere utslipp, både av partikler, NO _x og CO ₂. At gass er mer miljøvennlig enn mange alternativer er en viktig forutsetning for regjeringens gassatsing.

Klimautfordringen er et hovedområde som må tas alvorlig. Med avtalen fra Marrakesh har vi nå fått de politiske avklaringene som er nødvendige for å ratifisere Kyotoprotokollen, og regjeringen har gitt uttrykk for at en ønsker en tidlig ratifikasjon som kan bidra til at avtalen kan tre i kraft før konferansen om bærekraftig utvikling i Johannesburg i september. At det internasjonale rammeverket nå er på plass, gjør det nødvendig å intensivere arbeidet med å redusere de nasjonale klimagassutslippene.

Regjeringen tar sikte på å fremme en tilleggsmelding til Klimameldingen som ble lagt frem av Stoltenberg-regjeringen i juli. Her vil regjeringen legge vekt på at en vesentlig del av utslippsreduksjonen skal oppnås gjennom nasjonale tiltak, og en vil fremskynde etableringen av et nasjonalt kvotesystem og ikke vente til Kyotoprotokollens forplik-telsesperiode eller 2008, slik den forrige regjeringen foreslo. Demonstrerbar fremgang i 2005 og prinsippet om grønn skatt vil også være sentralt i tilleggsmeldingen. Oppfølgingen av Gøteborg-protokollen er et annet hovedsatsingsområde. Det er Miljøverndepartementet som vil ha ansvar for å samordne arbeidet med denne meldingen.

Det er satt i gang et bredt arbeid som blant annet tar sikte på å avklare hvilke virkemidler som skal benyttes for å oppfylle forpliktelsene. Mange departementer deltar i dette. Jeg vil gjerne understreke at regjeringen ønsker et sektorovergripende perspektiv på miljøutfordringene.

I tillegg ser vi at lokale miljøutfordringer får økende fokus. NOx utslipp kan være mer belastende i ett område enn i ett annet. I større byer er utfordringen knyttet til den lokale luftkvaliteten. Det viser seg blant annet at vedfyring, som er en viktig energikilde i Norge, bidrar sterkt til partikkelinnholdet i luft. En forskrift om lokal luftkvalitet (Grenseverdi-forskriften) er for tiden på høring.

Naturgass bidrar til positive miljøeffekter når den kommer som erstatning for annet fossilt brennstoff. Som nevnt har Norge har gjennom internasjonale miljøavtaler forpliktet seg til å redusere sine utslipp av miljøskadelige stoffer. Den innenlandske satsingen på naturgass må derfor tilpasses disse målene og bidra til at målene nås på den mest kostnadseffektive måten.

Regulering av infrastruktur
Som jeg nevnte tidligere vil regulering av en gassinfrastruktur, men også hvordan konkurrerende infrastrukturer reguleres, kunne påvirke lønnsomheten i distribusjon av gass. El-nettet er underlagt regulering gjennom inntektsramme-reguleringen. Selv om vi har stor tro på denne formen for regulering, må vi se fremover. Olje- og energidepartementet har derfor igangsatt en prinsipiell utredning av denne problemstillingen. Utredningen skal blant annet vurdere behovet for økonomisk regulering. Et sentralt spørsmål er forholdet mellom elnett og annen infrastruktur i energiforsyningen. Hovedfokus i prosjektet er målet om samfunnsøkonomisk optimale investeringer i infrastruktur for energi.

Gassmarkedsdirektivet legger også viktige føringer for bruk av gass i Norge og det er nødvendig å se på hvordan dette best mulig kan implementeres i norsk lov.

Finansiering
I Sem-erklæringen slås det fast at i en introduksjons- og utviklingsfase for bruk av gass i Norge vil det være nødvendig med offentlig støtte for å få utbygget infrastruktur for gass. Men det poengteres også at støtten må være innenfor rammen av våre internasjonale miljøforpliktelser.

Dette er også årsaken til at det i Sem-erklæringen slås fast at inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyoto-protokollen, forutsettes det at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraftverk basert på teknologi som hindrer utslipp av CO ₂ – i det følgende kalt CO ₂-frie gasskraftverk.

Legging av et gassrør innebærer høye investeringskostnader, og det er et irreversibelt prosjekt. Det kreves et visst volum gassalg for at dette skal lønne seg. En strategi for bruk av gass i betydelig omfang i Norge vil derfor henge nøye sammen med muligheten for å etablere gasskraftverk, men da CO ₂-frie gasskraftverk.

Regjeringen følger her opp arbeidet med å gi rammebetingelser som kan gjøredet mulig å realisere CO ₂-frie gasskraftverk. På grunnlag av Sem-erklæringen legges det opp til å øke bevilgningen via Norges forskningsråd til energiforskning med 100 mill kr over to år. Olje- og energidepartementet øker forslaget til bevilgning for 2002 med 30 mill kr knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk. Sammen med Stoltenberg-regjeringens forslag om en økning på 20 mill kr øker dermed bevilgningene til dette formålet med 50 mill kr i budsjettforslaget for 2002.

For å fremskynde CO ₂-frie gasskraftverk har regjeringen også foreslått at det innføres en tidsbegrenset støtteordning for produksjon av slik gasskraft tilsvarende refusjon av hel el-avgift på 2002-nivå (10,3 øre). Disse kraftverkene slipper naturligvis også CO ₂-avgift, siden de ikke slipper ut CO ₂. Regjeringen ønsker også å etablere et eget samarbeidsprogram med industrien hvor siktemålet er å realisere CO ₂-frie gasskraftverk. Arbeidet er i startfasen, og det er ikke tatt endelig stilling til det eksakte innholdet i programmet. Vi har imidlertid engasjert en egen medarbeider som har spesielt ansvar for dette arbeidet.

For de gasskraftverkene som har fått konsesjoner fra myndighetene, legger regjeringen til grunn Stortingets vedtak om at det ikke skal stilles strengere krav til utslipp av klimagasser enn det som er vanlig for gassprodusenter i andre EØS-land. Vi forholder oss altså til Stortingets vedtak og de tillatelsene som er gitt når det gjelder disse gasskraftverkene.

Likevel presiserer Sem-erklæringen at statens eventuelle deltakelse i finansiering eller eierskap i gassrørledning (Skogn) forutsetter at staten ikke subsidierer gasstransport til konvensjonelle gasskraftverk. Statens eventuelle bidrag skal avgrenses til merkostnader knyttet til andre formål.

Snøhvit
Et gassprosjekt av stor prinsippiell betydning er Snøhvit-utbyggingen. Miljøet er særlig sårbart langs kysten av Nord-Norge og i Barentshavet. Regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av forvaltningen av dette havmiljøet gjennom en egen stortingsmelding, som Miljøverndepartementet er i ferd med å starte opp. Målsettingen er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene som er knyttet til fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling.

Regjeringen vil også foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsvirksomhet i havområdene fra Lofoten og nordover, og legge opp til en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, der hensynet til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport vurderes samlet. Inntil en slik plan er på plass, åpnes ikke Barentshavet ytterligere for petroleumsvirksomhet. Det er Olje- og energidepartementet som vil ha hovedansvaret for dette arbeidet, men det sier seg selv at de berørte departementene må ha nær kontakt med hverandre i disse prosessene, slik at vi kan få et sektorovergripende perspektiv her også.

Regjeringen sier i Sem-erklæringen at den kan akseptere en realisering av Snøhvit-prosjektet. Dette gjelder gassprosjektet. Det er ikke aktuelt å utvinne oljen fra feltet. Det legges imidlertid opp til en forskyvning av Stortingets behandling av planen for utbygging og drift (PUD) fra det opprinnelige desember 2001 til mars 2002. Vi er nå i ferd med å gå gjennom de miljømessige innvendingene fra fagmyndigheter og andre høringsinstanser, som en forberedelse til ferdigbehandlingen av Snøhvit LNG.

I tillegg kommer behandlingen av en egen konsekvensutredning for energianlegget på Melkøya, med konsesjon, reguleringsplan og utslippstillatelse. Med de vanlige hørings- og klagefristene som gjelder i slike saker, ser det ut til at denne saken kan være ferdigbehandlet om et års tid.

Det legges opp til at Snøhvit-prosjektet betaler CO ₂-avgift når prosjektet er realisert.

Statsbudsjettet
Jeg vil summere opp tiltakene som er tatt inn i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2002, og som gir økt innsats på viktige områder innen miljø- og energipolitikken:

• Bevilgningen til Enova økes med 10 mill kr i forhold til Stoltenberg-regjeringens forslag, fra 269 til 279 mill kr. I tillegg vil Energifondet fra neste år få tilført om lag 200 mill kr per år gjennom påslag på nettariffen.
• Det legges opp til å øke bevilgningen via Norges forskningsråd til energiforskning med 100 mill kr over to år. Regjeringen øker forslaget til bevilgning for 2002 med 30 mill kr til 244,1 mill kr.

• Samtidig som det settes av støtte til pilotprosjektet i Bergens-området også i 2002, skal bevilgningen på 30 mill kr og tilsagnsfullmakten på 20 mill kr også kunne benyttes til andre prosjekter for økt bruk av naturgass innenlands.
• Det er foreslått å bevilge 4,75 mill kr til oppstart av utredninger som ser på konsekvensene av petroleumsvirksomhet i de kystnære områdene i Norskehavet, med spesiell fokus på Lofoten.

Avslutning
Vi har tradisjon for at vesentlige trekk ved energipolitikken blir liggende fast etter regjeringsskifter. Slik må det være. Tilgangen på energi er så viktig i et moderne samfunn at vi må sikre oss at næringen er interessert i, og i stand til, å dekke behovet for energi hos husholdninger og næringsliv. Vi er derfor opptatt av at politikken skal være langsiktig og forutsigbar.

Regjeringen ønsker også å føre en offensiv energipolitikk, samtidig som vi vil vektlegge en bærekraftig utvikling. Satsingen på naturgass er en viktig del av denne utviklingen, og vi ser årets budsjettforslag som et steg i riktig retning.

Dere i Norsk Gassforum representerer det store lokale engasjementet for å ta i bruk mer av denne viktige ressursen. Henriksen-utvalget sier at de i alle områder har møtt en sterk entusiasme og drivkraft for å ta i bruk gass i større grad enn i dag – og jeg vil tro at det var mange av dere de møtte! Dette engasjementet har vært en viktig faktor for at naturgass er blitt satt på dagsorden og at den har fått den oppmerksomheten den faktisk fortjener. Lykke til i det videre arbeidet!

Takk for oppmerksomheten