Kjære forsamling,
Først vil jeg gjerne takke AOF Region Hammerfest og Norsk Petroleums-forening Nord-Hålogaland for at jeg fikk anledning til å komme hit i dag. Det er svært viktig at myndighetene aktivt legger til rette for en bred debatt om fornuftig og bærekraftig utnyttelse av ressursene i Barentshavet. Samarbeidsregjeringen har som et klart mål å forene de ulike hensynene som må tas når de rike ressursene i Barentsregionen skal utnyttes. Å delta på konferansen her i Hammerfest er derfor viktig for oss i Olje- og energidepartementet.

Jeg vil i dette innlegget si noe om den nye regjeringens overordnede politikk for Barentshavet, jeg vil si litt om den videre lete- og konsesjonspolitikken i denne regionen, inkludert noen ord om forholdet til Russland. Til sist vil jeg komme inn på to prosjekter som er mye omtalt i denne regionen - Snøhvit og Goliat.

Overordnet politikk for Barentshavet
Regjeringen vil føre en offensiv miljø- og ressurspolitikk, der energipolitikken skal fremme verdiskaping og baseres på målet om en bærekraftig utvikling. Dette innebærer et dobbelt siktemål som krever at vi hele tiden veier viktige samfunnsinteresser opp mot hverandre. Det gjelder også i utformingen av petroleumspolitikken, der det blir spesielt viktig å foreta en vurdering og interesseavveining for områder hvor petroleumsaktivitet kan kollidere med viktige miljøinteresser. Dette gjelder bl.a. Barentshavet. Derfor blir det en hovedutfordring for Regjeringen å videreutvikle rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteresser knyttet til fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling.

I Sem-erklæringen, som jo utgjør selve plattformen for dannelsen av samarbeidsregjeringen, kommer dette tydelig fram. De tre partiene som deltar i regjeringen har her bl.a. nedfelt de prinsipper og tiltak som utgjør grunnlaget for den politikk som vil føres i Barentshavet. Sentrale stikkord er helhetlig forvaltning og bærekraftig utvikling.

I Sem-erklæringen sier Regjeringen at den vil

• foreta en helhetlig gjennomgang av forvaltningen av havmiljøet gjennom en egen stortingsmelding. Målet er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere ulike næringsinteresser innenfor rammen av en bærekraftig utvikling.
• foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsaktivitet i de nordlige havområdene fra Lofoten og nordover.
• legge opp til en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, der hensynet til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport vurderes samlet.
• foreta en vurdering av petroleumsfrie fiskerisoner. Vurderingen skal omfatte områdene fra Lofoten og nordover, inkludert Barentshavet.
• sikre at målet om 0-utslipp til havs blir realisert.
• styrke kyst- og oljevernberedskapen i nord.
• styrke miljøforskning, deriblant øke kompetansen knyttet til utfordringer som ligger i skjæringspunktet mellom petroleumsaktivitet, fiskeri og miljø.

Jeg vil gå nærmere inn på enkelte av disse punktene.

Stortingsmelding om havmiljøet
Først noen ord mer konkret om den kommende stortingsmeldingen om havmiljø.

Fordi vi er så avhengige av havet - og fordi det blir flere aktiviteter i havet som kan innebære interessekonflikter - mener Regjeringen at det er behov for en mer helhetlig havmiljøpolitikk. Vi vil foreta en helhetlig gjennomgang av forvaltningen av havmiljøet gjennom en egen stortingsmelding. Både landbaserte næringer og næringer som driver sin virksomhet i havområdene kan påvirke havmiljøet. To av Norges viktigste næringer, petroleumsnæringen og fiskerinæringen, er basert nettopp på ressurser som finnes i havområdene. Samtidig ser vi at transport av farlig gods langs kysten er i ferd med å bli en miljøtrussel av like alvorlig karakter som flere andre utfordringer for havmiljøet. Dette må også bli ett av de sentrale temaene i meldingen.

Olje- og energidepartementet ser behovet for en helhetlig forvaltning av havmiljøet. Det er klart at petroleumsnæringen, i likhet med andre næringer, står overfor utfordringer i denne sammenhengen. Målet er at all petroleumsvirksomhet skal forankres i prinsippet om bærekraftig utvikling, hvor hensynet til miljøet er en integrert del av virksomheten. Det er Miljøverndepartementet som har ansvaret for å samordne arbeidet med Havmiljømeldingen, og er klart at mitt departementet ønsker å bidra konstruktivt i arbeidet med en slik helhetlig gjennomgang av forvaltningen av havmiljøet. Fiskeridepartementet vil også være en viktig samarbeidspartner i dette arbeidet.

Den planlagte havmiljømeldingen vil også være en viktig brikke i den overordnete politikken for Barentshavet. Regjeringen ser det som spesielt viktig å foreta en vurdering og interesseavveining for områder hvor petroleumsaktivitet kan komme i konflikt med viktige miljøinteresser. Barentshavet er et område hvor slike interesseavveininger er helt nødvendige.

Norge er en pionér når vi nå foretar en helhetlig gjennomgang av havmiljøpolitikken. Visjonen for arbeidet er "et rent og rikt hav", og målet er å kunne legge frem meldingen i løpet av våren. Det blir en krevende prosess, men vi har god tro på at meldingen skal legge opp til en fremtidsrettet havmiljøpolitikk - til beste både miljøet, for norsk økonomi og for kystbefolkningen.

Konsekvensutredning av helårig petroleumsaktivitet
Miljøet er særlig sårbart langs kysten av Nord-Norge og i Barentshavet. Derfor er det spesielt stor grunn til å være varsom med å sette i verk tiltak før en kjenner konsekvensene godt nok. Det er gjort interessante funn av gass, kondensat og olje i området. For å kunne ha et grunnlag for å vurdere om utvinningsvirksomhet er forsvarlig, og hvilke vilkår og rammer en eventuelt bør sette, vil Regjeringen foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsvirksomhet i de nordlige havområdene fra Lofoten og nordover. Vi mener det er viktig å øke kunnskapen om hvilke konsekvenser alle sidene ved petroleumsvirksomheten, dvs. leting, utbygging, produksjon og avslutning, har. Det er Olje- og energidepartementet som vil ha ansvar for denne konsekvensutredningen, og vi ser det som naturlig at den vil inngå som en av bakgrunnsrapportene til den planlagte forvaltningsplanen for hele Barentshavet.

Det er allerede satt i gang et arbeid for å få oversikt over de utredninger som så langt er gjennomført. Formålet med dette arbeidet er å identifisere på hvilke områder kunnskapsbehovet er størst. Det er på denne måten en mest mulig effektivt kan komme videre i arbeidet med å veie de ulike hensynene opp mot hverandre. Både i forbindelse med de første tildelingene av utvinningstillatelser for petroleum i Barentshavet i 1980, og seinere, da hele Barentshavet sør ble åpnet i 1989, ble det foretatt omfattende utredninger. I tillegg til dette har Norsk Barentshav lete-samarbeid (NOBALES) de siste årene stått bak flere forskningsprosjekter i området. Det er naturlig å se på disse utredningene samlet som bakgrunn for det nye arbeidet.

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet
Nettopp i Barentshavregionen møtes petroleums-, fisk og miljøinteresser på en helt særskilt måte. I tillegg til dette øker også skipstrafikken til og fra Russland i området.

På denne bakgrunn ønsker altså regjeringen å etablere en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. En slik plan vil vurdere hensynet til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport i Barentshavet samlet. Etter min mening kan det være naturlig at også spørsmålet om petroleumsfrie fiskerisoner inngår i vurderingene. Vurderingen av slike soner skal omfatte områdene fra Lofoten og nordover, inkludert Barentshavet.

Det er viktig at vi både i en slik plan, men også i etterkant av arbeidet med denne, veier alle hensyn opp mot hverandre. Petroleumssektoren inngår naturlig i en overordnet politikk for Barentshavet, og Olje- og energidepartementet vil naturligvis bidra aktivt i de ulike prosessene som skal igangsettes på området. Det vil etter all sannsynlighet være Miljøverndepartementet som får ansvar for å samordne arbeidet med forvaltningsplanen.

Samlet sett burde Samarbeidsregjeringens planlagte stortingsmelding om havmiljø og forvaltningsplanen for Barentshavet og være et godt grunnlag for å sikre at den overordnete politikken for Barentshavet baseres på en bærekraftig utvikling og en helhetlig forvaltningstilnærming.

Vi har utviklet mye av den spisskompetansen som i dag setter Norge på kartet i internasjonal sammenheng, ved at vi ikke har latt oss stoppe av de spesielle utfordringene vi har møtt på grunn av Norges beliggenhet og sokkelens beskaffenhet. Det er min overbevisning at miljøutfordringene kan virke på samme måten: stimulere oss til å utvikle en vinner-kompetanse som øker vår konkurransekraft og gjør oss enda sterkere på den internasjonale arenaen – der nettopp dette feltet er uhyre strategisk viktig.

Lete- og konsesjonspolitikk i Barentshavet
Jeg vil nå si litt om bakgrunnen for den petroleumsaktiviteten vi ser i Barentshavet i dag.

I Barentshavet sør startet borevirksomheten i 1980 med tildelingen i femte konsesjonsrunde. Fram til 1994 ble det boret 53 brønner i Barentshavet. De fleste brønnene ble boret i Hammerfestbassenget, dvs. i området rundt Snøhvit. Siste leteboring i denne perioden var en brønn som ble avsluttet februar 1994. Med unntak av Snøhvit ga disse boringene skuffende resultater.

De fleste utvinningstillatelsene ble derfor levert tilbake. For å bidra til videre aktivitet i Barentshavet, ble det gjort mindre tilpasninger i rammebetingelsene i forbindelse med en egen konsesjonsrunde i Barentshavet: "Barentshavsprosjektet". Her ble det åpnet for gruppesøknader, større arealer til utvinningstillatelsene og ingen arealavgift i den initielle perioden. Tildeling fant sted i mai 1997.

I Barentshavet er det i dag i all hovedsak leteaktivitet bare i de utvinningstillatelsene som ble tildelt i forbindelse med Barentshavprosjektet, inkludert Goliatfunnet. Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført flere boringer i Barentshavet sør. Resultatene herfra betraktes som lovende. Tidligere er det uttalt at myndighetene vil avvente resultatene fra disse boringene før det blir besluttet hvordan den videre lete- og konsesjonspolitikken i området bør utformes. Samarbeidsregjeringen legger opp til en balansert tilnærming til fiskeri- og miljøinteressene som jeg har skissert tidligere i innlegget, og sier i Sem-erklæringen at inntil den bebudede planen er på plass, åpnes ikke Barentshavet ytterligere for petroleumsvirksomhet.

Barentshavet nord er foreløpig ikke åpnet for petroleumsvirksomhet. Samarbeidsregjeringen legger foreløpig ikke opp til å endre dette.

Dette bringer meg over til et annet viktig aspekt ved aktiviteten i Barentshavet, nemlig forholdet til Russland.

Det er svært viktig for Samarbeidsregjeringen å videreutvikle det gode forholde til Russland. I årene framover tror jeg vi vil se en økning i de økonomiske forbindelser mellom de to landene. Norske energiselskaper vil øke sin aktivitet i Russland, samtidig som det vil være naturlig at russiske selskaper styrker sin tilstedeværelse hos oss. Når jeg har nå anledning til å være her i nord, er det naturlig å si noen få ord om delelinjeproblematikken.

Siden begynnelsen av 70-årene har Norge og Russland forhandlet om en delelinje i et omstridt område i Barentshavet. Området er i øst avgrenset ved midtlinjen, som har vært Norges utgangspunkt for fastsettelse av sokkelgrensen mellom de to land. I vest er området avgrenset av sektorlinjen, som er utgangspunktet for Russlands krav.

Forhandlingene er ikke avsluttet. I forhold til energisektoren er det enighet mellom de to landene om at man skal opprettholde et såkalt moratorium i området. Det innebærer at det ikke utøves noen form for energiaktivitet her før det er enighet om at slik aktivitet kan igangsettes.

Aktuelle saker
Jeg vil nå gå over til å si noen ord om utbyggingen av Snøhvit. Jeg vil også nevne Goliatfunnet, som er et viktig funn for den videre kartleggingen av petroleums-ressursene i Barentshavet.

Snøhvit
Rettighetshaverne i Snøhvit-prosjektet sendte inn søknad om godkjennelse av plan for utbygging, anlegg og drift i slutten av september. Prosjektet har vært konsekvensutredet, og konsekvensutredningen var på høring fra 9. april til 9. juli i år. Dere er godt kjent med at mange har pekt på at Snøhvit er et prinsipielt viktig prosjekt som krever ekstra aktpågivenhet, både i forhold til annen næringsvirksomhet og til miljøforhold.

I Sem-erklæringen sier regjeringspartiene at en kan akseptere en realisering av Snøhvit-prosjektet, på visse vilkår. Regjeringen vil bl.a. sikre at de vanlige saksbehandlings-rutinene for utbyggingsprosjekter følges, og at de miljømessige konsekvensene av prosjektet gjennomgås. For å få dette på plass, legges det opp til en tidsmessig forskyvning av behandlingen av prosjektet, fra desember 2001 til 1. mars 2002. Da tar vi sikte på å legge planen for utvikling og drift frem for Stortinget til behandling. På forhånd skal de miljømessige innvendingene fra høringsinstansene gjennomgås, med tanke på å ta hensyn til innvendinger som er fremmet av aktuelle fagmyndigheter. Dette er vi i ferd med å gjennomføre.

I tillegg skal det utarbeides en egen konsekvensutredning for energianlegget på Melkøya, som skal legges til grunn for beslutning om konsesjon etter energiloven (fra NVE) og utslippstillatelse etter forurensningsloven (fra SFT). Dessuten må det foreligge en reguleringsplan for området der utbyggingen skal skje. Den skal egengodkjennes av kommunestyret. Med tidsfrister og krav til saksbehandling vil disse tillatelsene sannsynligvis tidligst kunne være på plass neste høst. Blir det klagebehandling eller innsigelser, kan avgjørelsene for energianlegget drøye til henimot slutten av 2002.

Det er store ressurser i Snøhvit-feltene. Utbyggingsplanene omfatter blant annet utvinning av 193 mrd Sm ³> gass. Tidligere forsøk på utbygging har strandet på grunn av for høye kostnader. Løsningen som nå er presentert er basert på betydelig lavere kostnader, men prosjektet krever likevel svært store investeringer; om lag 34,2 mrd. 2001-kroner knyttet til utbygging av felt med rørledning og landanlegg, og i tillegg kommer investeringer i LNG-skip i størrelsesorden 5,4 mrd. kr.

Stortinget har vist politisk vilje for å komme fram til en løsning slik at en utbygging av Snøhvit kan gjennomføres. Blant annet vedtok Odelstinget den 22. november i år en endring av petroleumsskatteloven som bedrer vilkårene for LNG-anlegg, ved at utgiftene til erverv av rørledning og produksjonsinnretning for slike anlegg kan avskrives skattemessig med inntil 33 1/3 % pr år, mot tidligere 16 2/3 % pr år. Lovendringen innebærer altså at den skattemessige avskrivningstiden halveres, og Regjeringen ønsket med dette å gi langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for utvinning og eksport av gass fra LNG-anlegg på norsk sokkel.

Snøhvit-prosjektet representerer det største industriprosjektet i Finnmark noensinne. Prosjektet har derfor stor distriktspolitisk betydning. Dersom prosjektet blir realisert, kan vi forvente positive ringvirkninger for arbeidsmarkedet regionalt for kommunene i Vest-Finnmark, spesielt for området rundt Hammerfest. Næringslivet i Vest-Finnmark vil stå for leveranser av varer og tjenester til prosjektet.

Sysselsettingen i Hammerfest har gått ned med nær 300 arbeidsplasser de siste 10 årene. I følge konsekvensutredningen forventes det at Snøhvit-utbyggingen vil bidra til å motvirke denne negative trenden, og stå for en økning på rundt 350 arbeidsplasser i Hammerfest i toppåret 2005. Det meste kommer innenfor hotell- og restaurantvirksomhet (i forbindelse med drift av anleggsleiren) og i bygg- og anleggsvirksomhet, men også andre næringer vil få økt sysselsetting, særlig transport, privat tjenesteyting og forretningsmessig tjenesteyting.

På lang sikt kan ikke Snøhvit-prosjektet alene gi et nytt næringsgrunnlag og sikre bosetting og arbeidsplasser, men anleggene på Melkøya vil kunne gi positive ringvirkninger for Hammerfest i andre næringer. Hammerfest kommune har gitt uttrykk for at de ønsker tilgang på gass, kjølevann og varmtvann fra anleggene for utnytting i lokale prosjekter. Jeg ser positivt på et slikt initiativ, og mener det er viktig at det legges til rette for uttak av gass og kjølevann på LNG-anlegget. (Mulighetene for tilgang på varmtvann/damp fra energianlegget til lokale prosjekter behandles i forbindelse med energikonsesjon.)

Utbyggingen av Snøhvit vil altså være av stor betydning for Finnmark som region, og vil også være positiv for Norge som gasseksportør. Vi har foreløpig ikke satt i gang store LNG-prosjekter her i landet, og utbyggingen av Snøhvit åpner for salg av norsk gass på nye markeder og vil kunne øke fleksibiliteten i gassavsetningen i framtiden. LNG-produksjon på Melkøya vil også være viktig med tanke på en satsing på økt bruk av gass i Norge, LNG-anlegget kan for eksempel bidra til å øke tilgangen på gass langs kysten.

Selv om Snøhvit-prosjektet er av stor betydning for Finnmark, er det likevel viktig å huske på de miljømessige utfordringene knyttet til prosjektet. Diskusjonene som har kommet opp rundt Snøhvit-utbyggingen viser hvor viktig det er å forene hensynet til miljø og en god forvaltning av petroleumsressursene våre.

Snøhvit representerer den første utbyggingen i dette sårbare området, og utbyggingen har som nevnt reist viktige spørsmål rundt petroleumsvirksomhet i Barentshavet. I Sem-erklæringen presiserer regjeringspartiene at det ikke er aktuelt å utvinne oljen fra feltet, bare gass og kondensat. Det er også planlagt et gassbasert energianlegg integrert i LNG-anlegget. Jeg vil peke på at selv om energianlegget er gassbasert, skiller det seg fra gasskraftverk som har salg av elektrisitet som hovedformål. Energianlegget skal levere kraft og varme i forhold til Snøhvit-prosjektets behov, og skal normalt ikke levere kraft ut på kraftnettet.

Men selv om det planlegges å reinjisere mellom 650.000 og 850.000 tonn CO ₂ årlig fra prosjektet, viser beregningene at energianlegget bl.a. vil slippe ut ca 900.000 tonn CO ₂ årlig. Disse utslippene må sees i sammenheng med Norges oppfølging av internasjonale forpliktelser og mulige framtidige kvoteordninger for CO ₂, som vil bli tatt opp når Miljøverndepartementet legger frem sin tilleggsmelding til Klimameldingen, bebudet i løpet av 2002. Det vil også være utslipp av NOx og klimagasser fra anlegget. I tillegg kommer transportarbeidet for å få fraktet produktene til markedet. Utslippene til luft vil bli vurdert av miljømyndighetene som ledd i behandlingen av tillatelsene for energianlegget.

Goliat-funnet
Vi har nettopp fått en god og nyttig gjennomgang av Goliatprosjektet. Det er funnet såpass store mengder olje i dette området at det kan være aktuelt med en kommersiell utbygging. Dette kan peke framover mot en videre utvikling av petroleumsvirksomheten i Barentshavet.

Samtidig er dette funnet, som sagt tidligere i innlegget, gjort i et svært sårbart område, og jeg minner om Sem-erklæringens forutsetning om at det skal foretas en konsekvensutredning av helårig petroleumsaktivitet i de nordlige havområder fra Lofoten og nordover. Erklæringen fortsetter: "Inntil en slik plan er på plass, åpnes ikke Barentshavet ytterligere for petroleumsvirksomhet". Dette omfatter også Goliat-funnet.

Før en ev. utbygging kan settes i gang er det derfor viktig å framskaffe mer informasjon om de ulike konsekvensene helårig drift i dette området vil kunne medføre. Oljevernberedskap vil være svært viktig i en slik sammenheng.

Avslutning
Olje- og gassvirksomheten er av enorm betydning for landet. Helt siden de første funnene av petroleum ble gjort på norsk sokkel, har skiftende regjeringer søkt å oppnå bred enighet om de store linjene i petroleumspolitikken. Også denne regjeringen vil fortsette denne tradisjonen, ved å skape stabilitet og forutsigbarhet i rammebetingelsene for næringen. Jeg tror og håper jeg har klart å gi et tydelig bilde av dette i mitt foredrag her i dag.

Helt til sist vil jeg også understreke betydningen som en balansert utnyttelse av de store ressursene i Barentshavet vil kunne ha for Finnmark fylke og for Hammerfestregionen. En viktig drivkraft for utvikling av petroleumsressursene må være å gi lokalmiljøene sysselsettingsmuligheter og inntekter i et langsiktig perspektiv, og på en måte som balanserer de ulike næringsinteressene innenfor rammen av en bærekraftig utvikling.

Med dette vil jeg takke for oppmerksomheten og ønske lykke til videre i konferansen.