Kjære forsamling,
La meg først få takke for invitasjonen til å delta på NIF Harstads jubileumskonferanse i forbindelse med foreningens 50-års markering. Selv om temaet for mitt innlegg er "Harstad – oljehovedstaden i Nord-Norge?", har jeg merket meg at konferansen retter et spesielt fokus mot fremtidig petroleumsvirksomhet i nordområdene, og konsekvensene av dette for Harstad.

Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel har nå vart i mer enn 30 år. I løpet av disse årene har det meste av aktiviteten funnet sted i Nordsjøen. Etterhvert har også petroleumsressurser i Norskehavet blitt utviklet, og i dag står dette området for rundt en fjerdedel av norsk oljeproduksjon. Nå beveger petroleumsvirksomheten seg ytterligere nordover og inn i mer kystnære og sårbare områder. Det siste eksempelet på denne utviklingen er Stortingets beslutning om å bygge ut Snøhvit. Å drive petroleumsaktivitet i nordlige, kystnære og sårbare områder stiller ikke bare Harstad overfor nye utfordringer, men også myndighetene og resten av petroleumsnæringen.

Norske myndigheter legger vekt på at petroleumsvirksomhet skal drives i sameksistens med andre næringer som også driver sin virksomhet i havområdene. Videre har det siden starten av Norges oljealder blitt understreket at næringen skal drive innenfor forsvarlige miljørammer.

I møte med utfordringer knyttet til petroleumsaktivitet i nordområdene er det viktig å bygge på de erfaringene og det virkemiddelapparatet som er utviklet. Det er også viktig å sikre et solid beslutningsgrunnlag for petroleumsvirksomheten i havområdene fra Lofoten og nordover.

Som en viktig premissleverandør for petroleumsnæringen vil jeg fokusere på noen forhold som vil være med på å danne rammene for fremtidig petroleumsvirksomhet i havområdene omkring Lofoten og nordover. Jeg vil begynne i Norskehavet og arbeide meg nordover til Barentshavet før jeg sier noe om Snøhvit og lokaliseringspolitikk.

Norskehavet
Norskehavet er en spennende petroleumsprovins hvor det fortsatt er mulig å gjøre virkelig store, nye funn. I et globalt perspektiv er dette et av de mest interessante leteområdene som er åpne for den internasjonale oljeindustrien. Det forventes at fremtidig letevirksomhet vil påvise betydelige funn, særlig av gass. Regjeringen ser derfor med stor forventning frem mot den videre utforskning av dette området. Mulighetene for å gjøre nye gassfunn i Norskehavet faller godt sammen med økningen i etterspørselen etter gass ute i Europa. Dette gjelder spesielt for Storbritannia som ser ut til å utvikle seg til et spennende marked for norsk gass i årene fremover.

I forbindelse med 17. konsesjonsrunde har regjeringen søkt å balansere næringsinteresser knyttet til både fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet. En tilrettelegging for fortsatt utvikling av Norskehavet som petroleumsprovins må ikke skje på bekostning av andre viktige samfunnsinteresser, men må ha som fundament at næringene fortsatt kan leve sammen i god sameksistens, i et fellesskap om det å skape verdier.

Ved utlysingen av 17. konsesjonsrunde ble det satt en rekke blokkspesifikke miljø- og fiskerivilkår. For flere av de utlyste områdene er det strenge begrensninger for seismiske undersøkelser og leteboring. Dette er gjort ut fra hensyn til sjøfugl og fiskebestandene. Samtidig er det både for lete- og produksjonsfasen, satt svært strenge begrensninger i forhold til utslipp av produsert vann (nullutslipp av produsert vann), og det er lagt begrensninger i forhold til hvor mange leteboringer (kun to) som kan gjennomføres samtidig.

Ved utløpet av søknadsfristen var det kommet inn søknader fra 13 selskaper, som har søkt enkeltvis og i grupper. Vi er godt fornøyd med interessen selskapene viser, og tar sikte på å tildele nye utvinningstillatelser i løpet av dette kvartalet. I tildelingen legger vi bl.a. vekt på teknisk kompetanse (også relatert til FoU, sikkerhet og miljø), finansiell kapasitet, forståelse av geologien i det berørte området, søkerens erfaring på norsk sokkel eller tilsvarende fra andre områder og erfaringer med søkerens virksomhet.

Jeg har ellers merket meg innspillet fra Basemiljø Nord om at det bør gis operatøransvar til selskaper som har vist at de vil satse i Norskehavet og Barentshavet og har etablert seg i landsdelen.

I fremtidige konsesjonsrunder vil det bli gjort et klarere skille mellom modne og mindre modne områder på norsk sokkel. Dette bygger på delte erfaringer med å lyse ut begge kategorier områder i samme konsesjonsrunde. Det kan se ut til at selskaper i tidligere runder av strategiske hensyn ikke har søkt på areal i modne områder med begrenset potensial til fordel for mer prospektive blokker i mindre modne områder. Modent areal i Norskehavet vil derfor bli vurdert som en del av de årlige Nordsjørundene.

Barentshavet
Barentshavet Syd ble åpnet for letevirksomhet i 1979. Til nå er det boret 59 letebrønner i området, og det er gjort interessante funn av gass, kondensat og olje.

Områdene fra Lofoten og nordover inneholder imidlertid noen av verdens viktigste ressurser av fisk, sjøfugl og marine pattedyr. De fysiske og klimatiske forholdene gjør økosystemene svært sårbare for påvirkning. Derfor er det spesielt stor grunn til å være varsom med å sette i verk tiltak før en kjenner konsekvensene godt nok.

Som regjeringen har slått fast i Sem-erklæringen, vil det bli foretatt en utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsaktivitet i de nordlige havområdene fra Lofoten og nordover. Denne prosessen vil bidra med viktig informasjon relatert til fortsatt petroleumsaktivitet i nordområdene.

Det er allerede nedlagt betydelige ressurser i å få frem miljøkonsekvensene av petroleumsaktivitet i Barentshavet. Olje- og energidepartementet har kartlagt hvilke utredninger som tidligere er foretatt for de aktuelle områdene. Det foreligger 174 ulike utredningsrapporter, og 64 av disse omhandler miljømessige analyser. For Barentshavet er det brukt over 500 millioner kroner på miljøundersøkelser, i regi av OED, andre forvaltningsorganer og oljeselskapene. Grunnlagsdata fra disse er tilgjengelige og vil være en verdifull referanse for konsekvensutredningen som skal utarbeides.

I tilknytning til arbeidet med å utrede konsekvensene av helårlig petroleumsaktivitet i nordområdene er det nedsatt en styringskomité med representanter fra Fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet. Komitéen ledes av Olje- og energidepartementet som om kort tid vil sende ut et forslag til utredningsprogram på offentlig høring. Det legges vekt på at arbeidet med utredningene skal være en åpen prosess der argumenter også kan bli fremmet under seminarer og møter som vil bli arrangert.

Fastleggingen av innhold i utredningsprogrammet er en viktig fase i konsekvensutredningsprosessen, der en blir enig om hva som skal utredes og hvilke faktorer som skal tas med i avveiningene. Jeg vil oppfordre til å ta aktivt del i denne fasen, og ikke vente til konsekvensutredningen sendes på høring. Innflytelse på utredningsprogrammet er en vel så viktig del av medvirkningen, og når vi legger opp til en åpen prosess, gjelder det både høringen av utredningsprogrammet og høringen av selve konsekvensutredningen. Vi forventer for øvrig at arbeidet med utredningen kan bli sluttført i løpet av neste år.

I Stortingsmeldingen om Havmiljøet som ble fremmet den 15. mars i år, fastholder regjeringen at det bør etableres helhetlige forvaltningsplaner for norske havområder, slik det også sies i Sem-erklæringen når det gjelder Barentshavet. Forvaltningsplanene vil ha bærekraftig utvikling som en sentral målsetning.

Hovedformålet med slike forvaltningsplaner er å medvirke til konsensus om forvaltningen av havområder mellom næringsinteressene, lokale, regionale og sentrale myndigheter, samt miljøvernorganisasjoner og andre interessegrupper. Det sier seg selv at mange departementer må arbeide aktivt i utformingen av planene. Det vil være Miljøverndepartementet som har ansvar for samordningen av arbeidet.

Regjeringen vil som et første skritt etablere en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Erfaringene med prosessen fra dette arbeidet vil danne grunnlag for en beslutning om å utarbeide tilsvarende helhetlige forvaltningsplaner for Norskehavet og Nordsjøen. Det er mange årsaker til at Regjeringen ønsker å starte med nettopp Barentshavet og etablere rammer for fremtidig virksomhet i dette området som sikrer at miljøkvaliteten bevares. Mange av dem har jeg allerede nevnt.

I en slik sammenheng vil utredningen av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i nordområdene være et viktig element. Parallelt vil det igangsettes arbeid med konsekvensvurderinger av bl.a. skipstrafikk, fiske og oppdrettsvirksomhet. Disse utredningene vil identifisere og vurdere problemene knyttet til den samlede menneskelige påvirkningen på havområdet.

Et nært samarbeid med Russland vil være nødvendig og viktig ved gjennomføring av konsekvensutredningene siden havområdet deles med Russland. Spørsmålet er allerede tatt opp i det bilaterale norsk-russiske miljøsamarbeidet og vil også bli tatt opp i den norsk-russiske fiskerikommisjon og i det norsk-russiske energi- og miljøforum. Det 9. møtet i den norsk-russiske miljøvernkommisjon ble avholdt i Tromsø denne uken, og der inviterte Norge Russland til å delta i utarbeidelsen av den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet.

Utarbeiding av forvaltningsplanen vil være et omfattende og krevende arbeid. Det må foretas en grundig avveining mellom de ulike interessene som vil bli avdekket gjennom de sektorvise konsekvensutredningene. Denne prosessen vil nødvendigvis ta noe tid, men Regjeringen tar sikte på å gi dette arbeidet høy prioritet slik at en helhetlig forvaltningsplan kan være på plass snarest mulig. Regjeringen vil orientere Stortinget om arbeidet gjennom stortingsmeldingene om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

Det vil bli etablert et oppfølgingsssystem for forvaltningsplanen som sikrer en hensiktsmessig oppdatering, bl.a. som følge av ny kunnskap som avdekkes gjennom overvåking og forskning. Planen skal gi rammebetingelser for virksomhet i området, og det er viktig at disse er mest mulig forutsigbare for de enkelte næringer.

Snøhvit
Med Stortingets vedtak om at Snøhvit kan bygges ut, starter på mange måter en ny industriell æra i Nord-Norge. Snøhvit LNG vil åpne nye muligheter for hele landsdelen, og for Hammerfest i særdeleshet. Snøhvit blir den største og mest omfattende industriutbygging i Nord-Norge, og den første store virksomhet knyttet til gass. Snøhvit har brakt optimisme til landsdelen, og det kan gi positive ringvirkninger til hele landsdelen.

Selv om utbyggingen er klagd inn for ESA med beskyldninger om ulovlig statsstøtte, så står regjeringen fast ved at dette ikke er tilfelle. Regjeringen mener den generelle bestemmelsen som er innført i petroleumsskatteloven for avskrivning av investeringer i LNG-tilknyttede gassfelt, ikke innebærer ulovlig statsstøtte etter EØS-avtalen.

Likevel er det lett å forstå at det nye brevet fra ESA, hvor de ber om flere opplysninger, kan skape uro hos selskaper som vil investere betydelige summer i Snøhvit. Det er selvfølgelig svært viktig for dem at de skattemessige rammebetingelsene for prosjektet kan opprettholdes. Vi oppfatter imidlertid henvendelsen fra ESA som et ledd i overvåkningsorganets normale saksbehandling. Det foreligger en klage om ulovlig statsstøtte, og da må vi forvente at saken vil bli behandlet med grundighet.

Fristen for tilbakemelding til ESA er i dag. All nødvendig informasjon vil bli gitt, med sikte på at det skal kunne konkluderes med at det ikke foreligger noe brudd på EØS-avtalen. Jeg har tillit til at dette vil bli det endelige resultatet, slik at utbyggingen av Snøhvit kan komme tilbake i normalt gjenge i løpet av kort tid.

Snøhvit-utbyggingen er for øvrig et godt eksempel på de utfordringer myndighetene står overfor i forhold til petroleumsvirksomheten. Vi mener vi har klart å forene hensynet til miljø, næringsutvikling og en god forvaltning av petroleumsressursene våre på en forsvarlig måte. Miljøvernmyndighetene har jo også konkludert med at beslutningsgrunnlaget for Stortinget var på plass da saken ble behandlet der. Jeg har også stor tro på at den forskningen som pågår, vil bidra til teknologisk utvikling, slik at vi også kan håndtere de utfordringene som vil komme i tiden framover. Det vil være en avgjørende forutsetning for å etablere ytterligere petroleumsvirksomhet i de nordlige havområdene. Regjeringen vil for øvrig opprette et eget forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd allerede for i år, for å få mer kunnskap om langtidseffekter av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten.

Base-, forsynings- og driftsorganisasjon
I forbindelse med at leteboring ble igangsatt utenfor Nord-Norge ble det i 1980 opprettet et avdelingskontor for Oljedirektoratet i Harstad. Samme år etablerte også Statoil et kontor i byen, og med det var det for alvor etablert et petroleumsmiljø i Harstad.

I dag har direktoratet 7 ansatte i Harstad, men i forbindelse med at Oljedirektoratet nylig lyst ut 11 ledige stillinger, har kvalifiserte søkere kunnet velge Harstad som arbeidssted. Så Oljedirektoratet prøver nå å øke aktiviteten og bemanningen i Harstad, og jeg er glad for at søkningen har vært så stor. Det er positivt at Oljedirektoratet har lagt vekt på å rekruttere personell til Harstad-kontoret, og at de også har fått søkere med tilknytning til regionen. Det er viktig å utvikle en stabil arbeidsstokk med god kjennskap til lokale forhold.

I brev fra i fjor sa dessuten tidligere olje- og energiminister Olav Akselsen at departementet og Oljedirektoratet sammen vil vurdere om noen av direktoratet sine arbeidsoppgaver kan overføres til Harstad-kontoret, og at en vil komme tilbake til dette i oljemeldingen for 2002. Dette er vi innstilt på å følge opp. Oljemeldingen forventes fremlagt helt mot slutten av vårsesjonen.

I tillegg til å etablere offentlige avdelingskontorer, er vi opptatt av at en utvidelse av petroleumsaktiviteten nordover skal gi positive ringvirkninger til nærliggende områder på land. I en slik sammenheng er det viktig at lokaliseringsbeslutninger baserer seg på grundige vurderinger, der også virkningene for lokalsamfunn og regionale forhold trekkes inn.

Oljevirksomheten styres ut fra et helhetlig og langsiktig perspektiv. For å bygge opp en langsiktig virksomhet er det ikke ønskelig at det etableres for mange base- og driftsmiljøer. For å sikre lønnsomheten bør en heller øke aktiviteten ved etablerte virksomheter. Dette utelukker imidlertid ikke at nye konsepter og alternative lokaliseringer vil bli utredet og vurdert i forbindelse med nye utbygginger. I den enkelte sak kan spesielle forhold gjøre seg gjeldende, og det er derfor viktig at alle kortene kommer på bordet før beslutningen fattes.

I forbindelse med lokaliseringsspørsmålet for driftsorganisasjonen til Nornefeltet har nettopp Harstad erfart hva denne typen utredninger kan lede til. Selv om Statoil anbefalte at driftsorganisasjonen burde legges til Stjørdal basert på økonomiske og organisatoriske faktorer, så viste utredningen at det ikke var vesentlige kostnadsforskjeller mellom Stjørdal og Harstad med hensyn til lokalisering av driftsorganisasjon. Olje- og energidepartementet anbefalte derfor at driftsorganisasjonen for Norne ble lagt til Harstad.

Bedriftsøkonomiske vurderinger fra selskapene er et viktig element i behandlingen av lokaliseringsvalg, men et annet viktig element er myndighetenes ansvar for å vurdere de samfunnsmessige forhold ved de ulike alternativer. For Nornes vedkommende ble det vektlagt at det var det nordligste funnet som hittil er besluttet utbygd og at utvidelsen av petroleumsvirksomheten nordover skal gi positive ringvirkninger for de nærliggende områder på fastlandet.

Etter mer enn 30 år med oljeproduksjon er deler av norsk sokkel i ferd med å gå inn i en mer moden fase. I en slik fase står flere felt overfor fallende produksjon og stigende enhetskostnader. Kostnadsreduserende tiltak kan i en slik sammenheng bidra til forlenget levetid, økt ressursuttak og dermed økt verdiskaping for samfunnet. I en moden fase må man derfor være beredt til å vende alle steiner slik at verdier ikke ødes, men kommer samfunnet til gode. Restrukturering av både driften og organisering både til havs og på land, kan i en slik sammenheng bli nødvendig for å sikre verdiskaping og sysselsetting på lang sikt.

Avslutning
Aktørene i petroleumsvirksomheten er i stor grad påvirket av forhold som er utenfor deres kontroll. Oljepris og valutakurser er opplagte eksempler. I tillegg definerer myndighetene sentrale rammebetingelser. Fordi petroleumsnæringen må forholde seg til avgjørende utenforliggende faktorer, er det viktig at de rammene som myndighetene fastsetter, er klare og forutsigbare. Dette vil redusere usikkerheten i forbindelse med store investeringer for selskapene, og vil bidra til at norsk sokkel vil være en attraktiv petroleumsprovins også i fremtiden.

På bakgrunn av det jeg har sagt så langt, vil jeg oppsummere hvordan myndighetene kan bidra til klare og forutsigbare rammer.

• Stortinget har vedtatt at Snøhvit skal bygges ut. Regjeringen mener at skatteforholdene i tilknytning til prosjektet ikke innebærer statsstøtte. Vi vil derfor gi ESA all nødvendig informasjon slik at de kan komme til den samme konklusjonen, og at Snøhvit-utbyggingen kan gjenopptas.
• Utredninger av konsekvenser i forbindelse med helårlig petroleumsaktivitet i havområdene fra Lofoten og nordover, og etablering av overordnede forvaltningsplaner for havområdene våre, vil medvirke til konsensus om forvaltningen av havområdet mellom næringsinteresser, myndigheter og andre grupper i samfunnet. Dette vil gi økt forutsigbarhet for alle parter.
• Et klarere skille i konsesjonspolitikken mellom modne og mindre modne leteområder vil kunne eliminere strategiske søknader fra selskapene og dermed bidra til en mer optimal letevirksomhet på sokkelen.

Hvordan petroleumsvirksomheten vil utvikle seg på norsk sokkel i fremtiden, kan ingen si med sikkerhet. Men det er Regjeringens klare målsetning å sikre maksimal verdiskaping tuftet på våre petroleumsressurser. Gjøres dette innen forsvarlige rammer, vil verdiskapingen komme hele nasjonen til gode.

Konkrete lokaliseringsspørsmål i forbindelse med mulige fremtidige utbygginger må vi ta stilling til sak for sak. I den forbindelse har jeg alt nevnt ønsket om å styrke etablerte miljøer snarere enn å gå inn for nye – og det burde jo ikke være noen ulempe for Harstad. Statsråd Steensnæs uttalte dessuten under Næringslivsdagene i Tromsø i mars at Harstad fortsatt skal være senter for petroleumsleting og drift i nord. Disse aspektene må vi ha med oss i det videre arbeidet.

Takk for oppmerksomheten.