Innledning
Først må jeg få takke for invitasjonen til å komme hit og bidra i konferansen. Olje- og energiministeren skulle gjerne ha deltatt selv, men han er i Saudi-Arabia og hadde vanskelig for å komme fra.

Olje- og gassvirksomheten er av stor betydning for norsk økonomi og norsk næringsliv. Denne næringen er en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og har bidratt til industriell utvikling i hele landet.

Det er fortsatt enorme petroleumsressurser igjen på norsk sokkel. Dette er ressurser som kan gi store framtidige inntekter for samfunnet dersom de forvaltes på en forsvarlig måte. Likevel er dette lite reflektert i samfunnsdebatten, som er mer opptatt av hvordan inntektene skal forvaltes og brukes. Men skal disse verdiene bli realisert, er det helt nødvendig å sette industriell utvikling i fokus.

Hvor står vi i dag?
De forventede gjenværende petroleumsressursene utgjør over 10 milliarder Sm ³> oljeekvivalenter. I løpet av 30 år med produksjon har vi utvunnet rundt 3 milliarder Sm ³> oljeekvivalenter. Prognoser fra Oljedirektoratet som viser at det på norsk sokkel er grunnlag for oljeproduksjon i minst 50 år og gassproduksjon i minst 100 år. Hvilken annen næring kan skilte med et slikt fremtidsperspektiv?

En forutsetning for dette tidsperspektivet er forventninger om utvikling av ny teknologi. Ressurspotensialet er ikke statisk. Utviklingen i ressursbasen på norsk sokkel har vist oss at volumet av gjenværende ressurser stadig har blitt oppjustert. Utvikling av ny teknologi og kunnskap er den viktigste årsaken til dette.

Det er nettopp her industriperspektivet kommer inn. Det er industriens tilgang på kapital, teknologi og kunnskap som er avgjørende for om næringen skal ha et slikt fremtidsperspektiv. Kapital, kunnskap og teknologi er kritiske faktorer som er gjenstand for konkurranse.

Næringens konkurransekraft står derfor helt sentralt. Myndighetene har sin rolle å spille når det gjelder å sikre et stabilt forretningsklima og forutsigbare rammebetingelser. Regjeringen ønsker å legge til rette for at norsk sokkel forblir et attraktivt område for verdiskaping og investeringer. Den vil også arbeide for å styrke norsk industris konkurranseposisjon både på norsk sokkel og internasjonalt.

I dag må ressursgrunnlaget på norsk sokkel betegnes som lovende, og det er et betydelig internasjonalt marked for petroleumsrelaterte varer og tjenester. Likevel er ikke industrien automatisk sikret en blomstrende framtid. Spørsmålet er om næringen makter å utnytte mulighetene. Den kan styrke sin posisjon og ekspandere, eller stagnere på norsk sokkel og etter hvert forvitre.

Mye tyder på at vi står overfor et kritisk tidsvindu der noen avgjørende veivalg må treffes. I denne sammenhengen vil jeg peke på noen grunnleggende utfordringer:

• Næringens forhold til miljøet
• Betydningen av teknologi
• Næringens omdømme og evnen til å rekruttere ungdom
• Nødvendigheten av å se næringen i et helhetsperspektiv

Miljøutfordringene
Utvinning av olje og gass vil også i årene innebære miljøutfordringer for myndighetene og industrien. Dette gjelder for eksempel virksomhet på dypere vann i Norskehavet og virksomhet i kystnære områder utenfor Nordland. I fellesskap må vi løse disse utfordringene slik at vi også i fremtiden kan kombinere olje- og gassvirksomhet med å ta vare på miljøet. I Sem-erklæringen heter det at energipolitikken skal fremme verdiskapning og baseres på målet om en bærekraftig utvikling.

Norge har dessuten gjennom flere internasjonale avtaler forpliktet seg til å begrense utslipp, bl.a. Kyoto-protokollen. Myndighetene og petroleumsnæringen må finne frem til løsninger som ivaretar miljøinteressene på en kostnadseffektiv måte, samtidig som det betydelige ressurspotensialet kan utvikles. Det er knyttet særlige utfordringer til forholdet mellom olje- og gassnæringen og andre brukere av havet, for eksempel i spørsmålet om innføring av petroleumsfrie fiskerisoner.

Regjeringen vil legge til rette for videre utvikling av de gjenværende olje- og gassressursene i balanse med andre viktige samfunnsinteresser som miljøhensyn og fiskeri- og havbruksnæringen. Vi vil gjøre vårt for å få i stand en avklaring mellom disse interessene, ikke minst med tanke på utvidelsen av petroleumsvirksomheten nordover. Det er allerede satt i gang arbeid med en konsekvensutredning av helårlig petroleumsvirksomhet i nordområdene, en forvaltningsplan for Barentshavet, en havmiljømelding, en tilleggsmelding til klimameldingen og en gassmelding - og for mange av disse prosessene er nettopp helhet og sammenheng et sentralt poeng.

Lykkes vi med å avklare forholdet mellom ulike interesser gjennom dette arbeidet, bør vi ha kommet et langt skritt videre i å skape forutsigbarhet og langsiktighet i utviklingen på norsk sokkel. Den neste stortingsmeldingen om petroleumsvirksomheten kommer dessuten dette året. Den vil ta opp tema som er sentrale her i dag, som næringens konkurransekraft, miljø og teknologiutvikling, og trekke opp linjene mot 18. konsesjonsrunde.

Teknologi
En sentral oppgave både for myndighetene og næringen er satsing på utvikling av ny teknologi. Kunnskap og teknologiutvikling er blant de viktigste faktorene i utviklingen av olje- og gassnæringen. De legger grunnlaget for at utvinningsgraden kan økes, kostnader kan reduseres og vi kan ta i bruk ressurser som det tidligere ikke var teknisk eller kommersielt mulig å utnytte.

Regjeringen vil legge stor vekt på forskning og utvikling av ny teknologi for å utvinne en større del av ressursene og redusere kostnadene, og vi vil arbeide for at rammeverket sikrer dette best mulig. Dere kjenner til OG21, som er etablert som et permanent samarbeid for en nasjonal strategi for teknologi og forskning, nettopp for å styrke konkurransekraften og dermed verdiskapningen i olje- og gassnæringen. Det er også viktig å arbeide strategisk med å kartlegge teknologiområder internasjonalt hvor norsk næring kan bidra til å utvikle ny teknologi - og dermed styrke sin internasjonale konkurranseevne.

Økt satsing på teknologiutvikling er en forutsetning for at det skal være mulig å realisere ressurspotensialet på norsk sokkel. Uten en slik satsing vil næringen forvitre. Dessuten er teknologiutvikling nødvendig for å kunne ivareta hensyn til miljøet. Det er viktig å understreke at teknologi som for eksempel utvikles for øke produksjonsraten, også har positive miljøvirkninger. På mange områder er med andre ord økonomiske og miljømessige hensyn fullt mulig å forene.

Nye teknologiske løsninger som innebærer økonomiske og miljømessige gevinster, har definitivt et markedspotensiale også utenfor norsk sokkel. Det blir i dag stadig vanskeligere for nasjonalstater og enkeltbedrifter å fravike miljøkrav. Til det er oppmerksomheten omkring slike spørsmål for stor - både i internasjonale fora og blant publikum generelt. Denne utviklingen kan bedrifter med erfaring fra et krevende miljø på norsk sokkel gjøre til et konkurransefortrinn.

For å overvinne de krevende forholdene på norsk sokkel har næringen allerede utviklet spisskompetanse som har gitt oss en plass på verdenskartet. Det er min overbevisning av miljøutfordringene må kunne vendes til styrke på samme måte - såfremt vi ikke fornekter dem, men tar dem på alvor.

Næringens omdømme
Det er et generelt problem for olje- og gassnæringen at bildet samfunnet har av virksomheten ikke samsvarer med næringens selvbilde. Faktum er at norsk petroleumsvirksomhet allerede er svært miljøbevisst, selv om produksjon av olje og gass oppfattes som lite miljøvennlig. Det er mulig at miljøansvaret og kombinasjonen av økonomisk og miljømessig gevinst har vært vanskelig for bransjen å kommunisere godt nok utad.

Det har slått meg at denne næringen er sterkt mannsdominert. Likevel vil jeg utfordre den på at når det gjelder dens eget miljøengasjement, utviser den samme oppførsel som mange kvinner: den sitter stille og venter på at omverdenen skal oppdage hvor flink den er. Jeg vil oppfordre industrien til å bygge videre på det samarbeidet som er etablert bl.a. gjennom MILJØSOK og MILJØFORUM, og søke å formidle den betydelige innsatsen som er lagt ned i miljøstyring og forskning.

En forklaring på rekrutteringsproblemene kan også være at virksomheten oppfattes som en råvareindustri med små fremtidsmuligheter. For å sitere en arbeidstaker i bransjen: "Den største misforståelsen er at man tror at alle går i oransje kjeledresser og jobber på plattform". En glemmer at det er teknologi og kompetanse som skal til for å utvikle næringen, og det er liten kunnskap om den betydelige kompetansen som allerede er bygd opp, og som har sentral betydning for norsk industri og næringsutvikling.

Denne næringen har svært mye å by på:

• Den er tverrfaglig og rommer muligheter for all slags interesser og evner, fra teknologi til samfunnsvitenskap

• Den er global i sin natur og gir anledning til å arbeide i et internasjonalt miljø
• Den krever kunnskap om tverrkulturelle spørsmål, etikk og forretningsmoral
• Den har også et fremtidsperspektiv som er ganske unikt. Energi er ikke et hvilket som helst produkt. Energi går ikke av moten, og petroleum er den desidert mest fremtredende energibærer både på kort og lang sikt.

Det er derfor hyggelig å registrere at en nylig gjennomført MMI-undersøkelse viser at industriens samlede informasjons- og rekrutteringsinnsats er i ferd med å gi positive resultater. Nye tall fra petroleumsrelaterte fag på høgskoler viser også at det nå er en positiv utvikling i studentmassen.

Men undersøkelsen slår også fast at interessen for næringen i ungdomsmiljøene fortsatt er for lav. Dette må tas på alvor. Prognoser viser at det er behov for rekruttering for å fylle det kompetansegapet som vil oppstå når pionerene i bransjen må trekke seg tilbake. Det ligger derfor en felles utfordring for industrien og myndighetene i å skape et riktig bilde av næringen som både gir grunnlag for sunne politiske prioriteringer og rekruttering av nødvendig kompetanse.

For at det norske samfunnet skal se verdien av å satse på olje- og gassvirksomheten i fremtiden, kan det være hensiktsmessig å utvikle en visjon for næringen. I forbindelse med OG21 ble det utarbeidet en nasjonal teknologi- og forskningsstrategi for verdiskapning og konkurransekraft. Strategien hadde januar 2001 som horisont, og den inneholdt følgende visjon: Vi vil ha kompetanse i verdensklasse. Vi vil ha en ledende global industri. Vi vil være den mest produktive og miljøvennlige sokkelprovins. Denne visjonen er offensiv og fremtidsrettet, men fyller den funksjonen som samfunnets visjon for petroleumsvirksomheten? Er den samfunnets visjon, eller næringens? Vi trenger en visjon som kan være utgangspunktet for et målrettet arbeid for å styrke den norske olje- og gassnæringen ut fra en felles virkelighetsoppfatning - som er forankret i det norske samfunnet.

Næringen i et helhetsperspektiv - Topplederforum
En interessant og fruktbar innfallsvinkel kan være å se på mangfoldet og helhetsperspektivet i olje- og gassvirksomheten. Næringen består av oljeselskaper, leverandørselskaper og forskningsinstitusjoner, med viktige koblinger til for eksempel skipsfartsindustri, IKT, finansnæringen og annen energiindustri. Det er disse koblingene som gjør det nærliggende å bruke begrepet næringsklynge.

Det er viktig at petroleumsklyngen får anledning til å utvikle seg, gjennom aktivitet både i Norge og internasjonalt. Den gradvise modningen av norsk sokkel fører også til behov for sterkere samarbeid innen klyngen.

For å kunne adressere de utfordringene petroleumsklyngen står overfor, er det nødvendig å ha en arena hvor næringen og myndighetene kan drøfte strategiske veivalg på et bredt grunnlag. Topplederforum er en slik arena, og jeg tror det er et nyttig redskap for å sikre utviklingen av næringsklyngen.

Topplederforum er delvis en fortsettelse av Norsok, men favner mye bredere. Forumet omfavner representanter fra hele næringsklyngen, dvs. industri, forskningsinstitusjoner, arbeidstakerorganisasjoner og myndigheter. Mens Norsok fokuserte på tids- og kostnadsbesparelser, adresserer Topplederforum alle forhold som påvirker næringen, blant annet internasjonalisering, FoU og miljøspørsmål.

Topplederforum har et klart og entydig formål:

• styrke norsk sokkels konkurransekraft og
• sikre norsk leverandørindustris konkurranseevne hjemme og internasjonalt.

Mandatet er å identifisere og iverksette tiltak for å oppnå disse målene. Forumet påser at alle aktørene i næringen følger opp de prosesser og tiltak som igangsettes. Det er viktig at tiltakene man enes om både har en politisk og industriell forankring. Styrken i forumet ligger i den brede deltakelsen og at tiltakene forankres på toppnivå i de respektive bedrifter og organisasjoner.

Topplederforum er også arena for informasjonsutveksling og oppfølging når det gjelder initiativ som allerede er etablert, for eksempel Sikkerhetsforum, Miljøforum, OG21 og INTSOK. Helhetsperspektivet er grunnleggende.

Jeg vil nevne noen eksempler på viktig arbeid som pågår:

• En felles britisk-norsk prosjektgruppe er nedsatt for å identifisere samarbeidsområder for en mer effektiv utnyttelse av infrastrukturen i Nordsjøen.
• En annen gruppe arbeider med å finne løsninger for framtidig bruk av naturgass i Norge. Gjennom dette kan man oppnå styrket industriell aktivitet og bidra til ny miljøvennlig anvendelse av gassen.
• Det er gjort en kartlegging av funn som ikke er gjenstand for konkrete utbyggingsplaner, for det meste småfelt. Barrierer for ressursutnyttelse skal identifiseres, og det skal fremmes forslag til løsninger.
• Det arbeides også med å kartlegge eventuelle hindringer for kapitaltilførsel til næringen, i lys av at mange norske leverandørselskap har blitt kjøpt opp av utenlandske konkurrenter og opplever lav verdisetting på Oslo børs. Sistnevnte er et tema som jeg forstår er blitt grundig debattert tidligere i dag, og som nok fortsatt vil bli gjenstand for mye oppmerksomhet og diskusjon.

Selv om det var næringen som tok initiativet til topplederforum, ser myndighetene mulighet for å spille en viktig rolle som katalysator for en ny giv og større gjennomslag for et industrielt perspektiv på næringen. Topplederforum benyttes av statsråden til å formidle politiske budskap og ta opp problemstillinger av strategisk betydning for næringen. Derfor er forumet en viktig arena for konkrete innspill på policy-utforming.

Avslutning
Jeg mener at de utfordringene jeg har beskrevet, illustrerer hvor viktig samspillet mellom næring og myndigheter er. Selv om beskrivelsen ikke er uttømmende for de utfordringene næringen står overfor, håper jeg at innspillene kan bidra til refleksjon og en konstruktiv meningsutveksling i resten av konferansen.

Takk for oppmerksomheten.