Kjære forsamling!
I en verden hvor avstander betyr mindre og verden stadig blir mer integrert gjennom internasjonal handel, multinasjonale bedrifters investeringer og fusjoner, vil både Norge som land, men også de ulike regionene, bli en del av en større enhet. Mye av aktiviteten her i fylket har sterke internasjonale bindinger. Nesten all olje og gass som produseres utenfor kysten av fylket blir solgt på det internasjonale markedet. Denne verdiskapningen er viktig både for landet og for regionen.

Siden det norske oljeeventyret startet opp tidlig på 1970-tallet har Stavanger vært Norges oljehovedstad. Det vil den fortsette å være i mange år fremover, men eksport av gass vil etter hvert utgjøre en stadig større del av Norges eksportinntekter fra olje- og gassautvinningen. Fra Kårstø sendes det per i dag 22 milliarder Sm3 naturgass årlig til kontinentet. Den norske produksjonen av naturgass vil øke i årene fremover og en del av dette vil komme fra Kårstøterminalen. Gass utgjør med andre ord en meget viktig del av regionens verdiskapning.

Rogaland fylke har allerede en lang tradisjon med naturgass. Kårstø anlegget ble startet opp i 1985. Her prosesseres gassen fra Statfjord/Tampen-området og Åsgårdledningen og den rene metangassen (naturgassen) sendes videre i rør til kunder på Kontinentet. I 1994 startet Gasnor de første rørleveransene av naturgass til innenlandske kunder. Den første kunden var Hydro Aluminium på Karmøy, og bedriften er i dag den desidert største kunden. Fabrikken på Karmøy har erstattet all bruk av fyringsolje med naturgass og på denne måten bidratt til store reduksjoner av miljøskadelige stoffer som blant annet CO2 og svoveldioksid.

Fra den spede begynnelse i 1994 har Gasnor vokst til å bli en relativt stor leverandør av energi. I 2000 leverte Gasnor om lag 40 millioner Sm3 naturgass, eller rundt 390-400 GWh. Dette tilsvarer elektrisitetsforbruket til om lag 20 000 boliger. Det er per i dag lagt mer enn 30 km med gassrør og distribusjonssystemet er under stadig utvidelse.

Gasnor har også startet byggingen av en LNG-fabrikk på Karmøy. Anlegget planlegges ferdigstilt til høsten og faste leveranser av LNG kan begynne tidlig i 2003. LNG fra fabrikken kan forsyne eventuelle fremtidige skip og ferger i området. Den kan fraktes fra Nord-Rogaland og over til kommunene på Nord-Jæren for så å bli regassifisert og distribuert i rørsystem til kunder der. Denne løsninger er fult kompatibel med planene til Lyse Energi om å føre gass i rør over Boknafjorden til Nord-Jæren. Lyse Energi's planer er imidlertid mer omfattende og med en høyere kostnadsramme. Planene ligger også noe lenger frem i tid.

Det finnes flere prosjekter knyttet til energi i fylket. Blant annet har Haugaland kraft flere spennende prosjekter på gang, og jeg synes personlig at prosjektet med et kombinert vind-hydrogen system på Utsira høres interessant ut.

Et annet prosjekt som bør nevnes er Energiparken som planlegges her i fylket. Prosjektet ledes av ARNE som står for Arena for Regional Næringsutvikling og Entreprenørskap og er samarbeid mellom Stavanger kommune, Sandnes kommune, Sola kommune, Randaberg kommune og Rogaland Fylkeskommune.

Som en følge av den lange og positive erfaringen med naturgass har det etablert seg et viktig kompetansemiljø knyttet til naturgass spesielt og energi generelt i regionen.

Representanter for både FoU-miljøene, næringslivet og kommunene er enige om at den kompetanse som finnes innen praktisk bruk av naturgass, prosjektering, bygging service og drift av anlegg og annet gassforbrukende utstyr må samles og utvikles videre.

Rogaland fylkeskommune, Gass Senteret og kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær og Bokn og Haugalandrådet samt næringsliv og kompetansemiljøene i regionen har på denne bakgrunn foreslått en modell for satsing på bruk av gass i Norge.

To av elementene i modellen er direkte knyttet til regionen og innbefatter oppretting av et nasjonalt kompetansesenter for praktisk anvendelse av gass. Senteret foreslås opprettet på Haugalandet og skal bygge videre på allerede etablerte fagmiljøer. Videre foreslås det opprettet et investeringsselskap for bygging av infrastruktur til distribusjon av naturgass. Også dette selskapet foreslås etablert på Haugalandet. Jeg setter pris på det store engasjementet som vises i regionen og jeg vil ta med meg disse innspillene i arbeidet med gassmeldingen.

Hva mener så regjeringen om naturgass?
Regjeringen er meget positive til miljøvennlig bruk av naturgass. Vi ønsker at en større del enn i dag skal tas i bruk for å fremme innenlands verdiskapning. Det er også klart at regjeringen ikke vil gi konsesjon til bygging av flere konvensjonelle gasskraftverk, men den ønsker i stedet å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å realisere CO ₂-frie gasskraftverk.

Regjeringen ønsker å føre en energipolitikk som fremmer verdiskapning, men som i tillegg baserer seg på målet om en bærekraftig utvikling. Norge har fra naturens side alle forutsetninger for å bli Vest-Europas ledende energileverandør. Norge har en stor kompetanse innenfor utvinning og utnytting av energiressurser. Denne kompetansen ønsker regjeringen å ta vare på, og videreføre inn i fremtiden.

Norge har store naturgassressurser. I dag blir så godt som all gass fra norsk sokkel eksportert til utlandet. Regjeringen vil i større grad ta i bruk naturgass til innenlands verdiskapning. Naturgass kan brukes på en miljøvennlig måte både som energikilde, som råstoff til industrien og i transportsektoren.

I transportsektoren er naturgass et miljøvennlig alternativ til konvensjonelt drivstoff i deler av transportmarkedet. Bruk av gass i tyngre kjøretøy i byer, for eksempel i busser, vil gi utslippsreduksjoner. Overgang fra diesel til gass i ferger gir også store reduksjoner i utslipp, spesielt av NO _x, men også av CO ₂. Miljøgevinst og kostnader knyttet til bruk av gass i transportsektoren må imidlertid vurderes på tvers av flere sektorer, og i sammenheng med andre tiltak som kan bidra til å redusere miljøskadelige utslipp fra transport. Det er viktig å understreke at naturgass er ett av flere mulig tiltak.

I Europa har man over 20 års erfaring med bruk av naturgass. Noen av de mønstrene som avspeiler seg i Europa viser en noe annen fordeling av gassanvendelsen enn i Norge. Tall fra det Internasjonale Energi Byrået (IEA) viser at om lag 62 prosent av det totale gassforbruket i de europeiske OECD-landene i 1999 gikk til oppvarmingsformål i industri, husholdninger og offentlige bygg og kontorer. 25 prosent ble brukt til kraft og varme produksjon, mens bare om lag 4 prosent ble brukt som råstoff i petrokjemisk industri. Transportsektoren stod for en marginal andel av forbruket.

I Norge er bildet mer eller mindre motsatt med industrien som største bruker og kun en liten andel til oppvarming. Metanolfabrikken på Tjeldbergodden sto i fjor stod for nærmere halvparten av den innenlandske anvendelsen av naturgass. Dersom utviklingen i Norge følger den europeiske utviklingen vil veksten i bruk av gass i større grad skje innen stasjonær energiforsyning.

Gass i stasjonær energiforsyning
I Norge, med den rike tilgangen på vannkraft, har en frem til de siste årene hatt liten tradisjon for å vurdere alternativ til elektrisitet i energiforsyningen. Elektrisitet har gjennom høye avgifter på fyringsolje erstattet en stor del av oljefyringen. Vedfyring er nå i stor grad et supplement til elektrisk oppvarming.

Håndteringen av kraftbalansen er den største utfordringen i energiforsyningen og da særlig tørrårsproblematikken. Tørrår er langt på vei et særnorsk problem knyttet til vannkraftens dominerende rolle i norsk kraftproduksjon. Vannkraften står for nær all produksjon av elektrisitet i Norge. Fordi det er store forskjeller i nedbøren fra år til år, er det også store variasjoner i tilsigene til vannkraftverkene og den årlige kraftproduksjonen her i landet.

Problemene knyttet til håndteringen av kraftbalansen er økende. Investeringene i energianlegg har vært lave gjennom mange år, samtidig som det er ventet at forbruket vil fortsette å stige til tross for en sterk satsing på enøk-tiltak. Dette har ført til en gradvis tilstramming av kraftbalansen. Fra 1990 til 2000 økte den årlige bruken av elektrisitet med 18 TWh, mens veksten i produksjonskapasiteten i samme periode bare var 3,9 TWh.

Tidligere hadde Norge normalt overskudd på kraft. Det var da uproblematisk å håndtere perioder med lite nedbør gjennom den etablerte overføringskapasiteten med andre land i tillegg til at en tappet ned vannmagasinene. Utviklingen gjennom de senere årene har ført til at energiforsyningen har blitt sårbar for tørrår.

Det er videre grunn til å regne med at evnen til å mestre en svikt i elektrisitetsproduksjonen vil bli dårligere i de nærmeste årene fremover. Utbyggingstiden i kraftsektoren er lang og de prosjektene som vil bli fullført i årene fremover vil gi liten produksjonstilvekst. Samtidig må en regne med at veksten i forbruket vil fortsette til tross for en sterk satsing på enøk-tiltak. Situasjonen blir i tillegg forverret av at også de andre nordiske landene har en svak vekst i produksjonen i forhold til veksten i forbruket.

Regjeringen mener at det er viktig å finne nye løsninger for å sikre energiforsyningen. Dette må imidlertid skje på en måte som er miljømessig akseptabel. Satsing på distribusjon og bruk av naturgass vil kunne være et element i en slik sammenheng.

Både bruk av gass, nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme konkurrerer med strøm i den stasjonære energiforsyningen. Som resultat kan vi få et system med dobbel og kanskje trippel infrastruktur for energiforsyning. Vi ser at den ensidige satsingen på elektrisitet kan være historie, og derfor må vi ha et system der konkurranseflaten mellom ulike energibærere blir riktig. Konkurranseforholdet mellom de ulike energikildene påvirkes av flere faktorer. For eksempel vil strømtariffen og måten den er bygd opp på være en viktig faktor for om andre energikilder vil være lønnsomme. Andre faktorer er skatter og avgifter eller eventuelt fritak for slike. Også inntektsreguleringen av nettet vil kunne påvirke nettselskapene til å satse på alternative løsninger til utbygging av nettet.

Departementet er kjent med at denne problemstillingen er aktuell i flere konkrete saker. Generelt bør vi sikte mot å ha rammebetingelser som sikrer at det blir bygd distribusjonssystemer for gass, desentral kraftproduksjon basert på gass og direkte bruk av gass i de tilfeller der dette er det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme alternativet.

Fra 1. januar 2002 har det ny-opprettede statsforetaket Enova vært i drift i Trondheim. Enova har ansvaret for omleggingen av energibruk og –produksjon. Formålet med omorganiseringen er å få større slagkraft i arbeidet og sikre en mer effektiv bruk av offentlige midler. På denne måten kan en oppnå større reduksjoner i forbruket samtidig som produksjonen fra nye fornybare energikilder per støttekrone øker. Økt bruk av naturgass vil spille en viktig rolle i arbeidet med omleggingen. Hvilken rolle Enova vil spille i forhold til forvaltningen av støttemidlene til økt bruk av gass vil bli drøftet nærmere i stortingsmeldingen om innenlandsk bruk av gass som jeg tar sikte på å legge frem for Stortinget i løpet av oktober. En slik vurdering har Stortinget også bedt regjeringen om.

En omlegging av energisektoren må skje innenfor rammen av et fungerende energimarked. Regjeringen ønsker å utvikle energimarkedene i en retning som bidrar til å styrke mulighetene for en omlegging av energibruk og energiproduksjon. Ved å ytterlige synliggjøre kostnadene ved bruk av de ulike delene av energisystemet, kan beslutningene som tas av aktørene lokalt bli mer i samsvar med de samfunnsøkonomisk beste løsningene.

Regulering av en gassinfrastruktur, og også hvordan konkurrerende infrastrukturer reguleres, vil kunne påvirke lønnsomheten i distribusjon av gass. El-nettet er underlagt regulering gjennom inntektsrammereguleringen og gjennom forskriftene for tariffene. Reguleringen skal sammen med forskrifter om energiplanlegging i e-verk, bidra til en grundig og reel planlegging av alternativer til nettutbygging. Målet er å få til en effektiv utnyttelse av nettet til glede for kunder og energiverk. Reguleringene skal også bidra til fremtidige investeringer i nettet. Selv om vi klarer å få til en god regulering, bør den samfunnsmessige nytten vurderes. En har ikke noen garanti for at hensynet til energiverkenes bedriftsøkonomi gir et godt nok svar på hva som er den beste investeringen. Der er uansett viktig at energiverkene er seg bevisst på at de vurderer alternativer til elnettet når tiden er inne for å øke kapasiteten. Gass kan i noen tilfeller være et slikt alternativ.

Gassmarkedsdirektivet ble vedtatt implementert i norsk lov i juni. Direktivet legger også viktige føringer for bruk av gass i Norge. Gassmarkedsdirektivet etablerer blant annet felles regler for regulering av overføring, distribusjon, forsyning og lagring av naturgass. Formålet er å legge til rette for konkurranse i gassmarkedet gjennom å sikre andre enn eierne av gassrørledningene adgang til å transportere gass, såkalt tredjepartsadgang. Hvordan Norge formelt velger å implementere gassmarkedsdirektivet og tilhørende forskriftsbestemmelser vil drøftet i den kommende stortingsmeldingen om gass. Den faktiske utformingen av forskrifter vil bli utarbeidet i tråd med den nasjonale strategien som etableres i stortingsmeldingen.

Selv om det meste av gassen fra sokkelen selges til utlandet, viser alle initiativene blant annet i Rogaland fylke, at det er stor interesse for å ta i bruk naturgass innenlands. Flere miljøer, både her i fylket, i Bergen, på Østlandet, i Trøndelag og i de nordligste fylkene arbeider for å få fram distribusjon av gass til ulike formål.

Staten har selvfølgelig også en rolle i dette arbeidet, men de tyngste løftene gjøres lokalt. Dette er et arbeid jeg setter stor pris på blir gjort og dere fortjener all mulig støtte.

Regjeringen tar sikte på å legge fram den varslede stortingsmelding om innenlandsk bruk av gass i løpet av oktober. Meldingen vil få en bred fokus. Jeg tar sikte på å gjennomgå alle de viktige politiske rammebetingelsene i forhold til bruk av gass innenlands. Reguleringsregimet for transport av gass og statens bidrag til finansieringen vil være sentrale tema. Vi vil se nærmere på konkurranseforholdet mellom gass og andre veletablerte energibærere som elektrisk kraft og fjernvarme. Utviklingen av renseteknologier, både for gasskraftverk og i transportsektoren, vil være viktig i forhold til satsingen. Ser vi litt lenger inn i framtida kan det også godt tenkes at hydrogen blir en viktig energibærer. Jeg håper dere har forståelse for at jeg ikke kan gå nærmere inn på politikken på de enkelte områdene på nåværende tidspunkt.

Alt dette er viktig bakgrunnsinformasjon ved utarbeidelse av en strategi for innenlandsk bruk av gass. Jeg vil søke etter en satsing som ivaretar hensyn til miljø og som kan bidra til å styrke forsyningssikkerheten i energisektoren. Jeg har også tro på en satsing på bruk av gass i industrien, og gass vil også kunne bidra til innenlands verdiskapning. Samtidig må vi være oppmerksomme på at både markedsmessige forhold, og den teknologiske utviklingen vil være av stor betydning for mulighetene til å ta i bruk vesentlige mengder gass her hjemme.