Kjære alle,
Først vil jeg få lov til å takke for invitasjonen, og for at jeg får være med å ta de første spadetak for bruk av naturgass i de nye boligen her på Krossnes. Og så er det altid trivelig å få komme og se hva som rører seg på energiområdet her på hjemtraktene. Selv om dette prosjektet handler om naturgass, noe som er viktig her i regionen, jeg er glad for også å kunne sette fokus på energibruk, og i dette tilfellet oppvarming. For oss i Norge som er en storprodusent av energi, er det lett å miste fokus på de utfordringen vi står over for når det gjelder energibruk. Det er viktig å huske at de utfordringene vi står over for både nasjonalt og internasjonalt når det gjelde framtidas energisystem først og fremst har utgangspunkt i hvordan vi bruker energi, mens de konkrete konsekvensene vi oftest ser er knyttet til utvinning, omforming og transport av energibærere.

Før jeg sier noe mer om hvordan vi ser på oppvarming av morgendagens boliger vil jeg si noe om de utfordringen vi står overfor inne norsk energiforsyning.

Kraftbalansen
Håndteringen av kraftbalansen må sies å være den største utfordringen i energiforsyningen. Kraftbalanseproblemene er langt på vei et særnorsk problem knyttet til vannkraftens dominerende rolle i norsk kraftproduksjon. Vannkraften står for nær all produksjon av elektrisitet i Norge. Fordi det er store forskjeller i nedbøren fra år til år, er det også store variasjoner i tilsigene til vannkraftverkene og dermed den årlige kraftproduksjonen her i landet. I Norge er det derfor en spesielt krevende utfordring å føre en politikk som legger til rette for en sikker energiforsyning.

Problemene knyttet til håndteringen av kraftbalansen er økende. Veksten i produksjonskapasiteten har vært lav i mange år. Investeringene både i produksjonsanlegg og overføringsnett er blitt redusert. Samtidig med den lave veksten i ny produksjonskapasitet, har veksten i bruken av elektrisitet fortsatt. Elforbruket i Norge har de siste årene steget sterkere enn tilgangen på ny produksjonskapasitet. Fra 1990 til 2000 økte den årlige bruken av elektrisitet med 18 TWh, mens veksten i produksjonskapasiteten i samme periode bare var 3,9 TWh. Dette har ført til at vi etter hvert har fått et klart underskudd i kraftbalansen, også om vi regner år med normal nedbørsforhold. I dag er produksjonssystemet utbygget til en gjennomsnittlig årlig produksjonsevne på 119 TWh, mens forbruket, korrigert til normale temperaturforhold, er på om lag 125 TWh.

Det er videre grunn til å regne med at kraftforbruket vil fortsette å øke, selv om det vil bli lagt vekt på energieffektivisering og overgang til vannbåren varme basert på fornybare energikilder. Energiøkonomisering har medført at energiforbruket per produsert enhet og per kvadratmeter boligareal er sterkt redusert, men andre faktorer som boligstruktur, preferanser og generell vekst i privat og offentlig forbruk, bidrar til vekst i elforbruket. Energiøkonomiseringen har derfor til nå bare bidratt til noe redusert vekst. Men her er det mye å hente.

Evnen til å mestre en svikt i vannkraftproduksjonen vil neppe bli bedre de nærmeste årene. Utbyggingstiden i kraftsektoren er lang, og prosjektene som vil bli fullført i årene framover vil gi liten produksjonsvekst.

For å bremse utviklingen i retning av en strammere kraftbalanse vil det være nødvendig med en bred politikk rettet både mot forbruk og produksjon av energi. Det må med andre ord en omlegging av energisystemet til.

Energiomlegging
Dette er vi allerede i gang med, ikke minst gjennom opprettelsen av Enova. Tidligere var en vassdragsutbygging og en panelovn svaret på en hver energiutfordring. Slik er det ikke lenger. I dag ønsker vi i stedet å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Dette er mer komplekst – ikke bare skal flere energikilder vurderes – en skal også vurdere ulike infrastrukturer for distribusjon av energien. En mer kompleks energisektor med mange alternative energiløsninger er en utfordring når det gjelder valg av virkemidler. Det forutsetter høy kompetanse. Kunnskap om lokale forhold og muligheter vil være avgjørende for å velge gode løsninger. Her har Enova sitt kjerneområde. Enova skal bidra til at gode løsninger blir valgt til beste for en fremtidsrettet energiforsyning.

Energiomleggingen har tre bein:

• det skal spares energi,
• en skal gå over til å bruke varme i stedet for elektrisitet og
• det skal produseres flere kilowattimer fra nye energikilder

Tiltak rettet mot energisparing, mindre bruk av el til oppvarming og ny miljøvennlig energiproduksjon, skal medvirke til å sette framtidsrettede energiløsninger ut i livet – tidligere enn om utviklingen hadde vært overlatt til seg selv. Å begrense nivået på forbruket er et viktig element i en miljøvennlig energipolitikk. Enova har fått stor frihet i bruken av virkemidler og jeg har store forventninger til resultatene av dette.

Som ansvarlig fagstatsråd vil jeg sørge for at Enova har ambisiøse energimål å strekke seg etter. Noen av målene er tidligere gitt av Stortinget, og er gjentatt i regjeringspartienes Sem-erklæring. Nå gis de videre til Enova.

Disse målene er:

• å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen 2010,
• å bruke 4 TWh mer varme årlig basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen 2010, og
• å begrense energibruken vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv.

Samtidig skal det legges til rette for økt bruk av naturgass i Norge.

Vindkraft
Det er stor interesse for utbygging av vindkraft i Norge. Olje- og energidepartementet har over tid støttet vindkraftaktiviteter for å legge et grunnlag for kostnadseffektiv og miljøvennlig utnyttelse av vindkraft. Gjennom produksjonsstøtte og investeringstilskudd, er vindkraftprosjekter støttet slik at de kan gi et viktig tilskudd til energiforsyningen. Erfaringer er vunnet både gjennom utviklingsarbeid og utprøving av kommersiell vindkraftteknologi.

Vindkraftproduksjonen i Norge er i dag svært liten – om lag 50 GWh/år. Men NVE har allerede gitt konsesjon til prosjekter som til sammen kan gi om lag 1,4 TWh vindkraft per år dersom de blir realisert. Noen av disse har fått endelig konsesjon fra NVE og noen også tilsagn om investeringsstøtte. Legger vi til de prosjektene som i tillegg er meldt inn til NVE, er det i dag planer om vindkraftprosjekter som til sammen kan gi over 5 TWh/år dersom de blir realisert.

I hvilken grad nye vindkraftprosjekter vil bli realisert, vil både være avhengig av at de får konsesjon og at utbygger finner det lønnsomt å investere i prosjektet. Konsesjon er ikke bare avhengig av at hensynet til miljøet ivaretas tilstrekkelig, det må også tas hensyn til Forsvarets interesser. Forsvaret har gjort en vurdering av samtlige vindkraftprosjekter som NVE har, eller har hatt, til behandling, og vi er nylig gjort kjent med at flere anlegg viser seg å være i konflikt med Forsvarets radar- og telekommunikasjonsanlegg. Når det gjelder hensyn til natur og miljø har en blant annet sett seg nødt til å avslå konsesjon til den planlagte vindkraftparken på Stadlandet.

Vannbåren varm
Og så dagens tema oppvarming. Ingen andre land er så avhengig av el til oppvarming som Norge. Om lag 70 prosent av oppvarmingsbehovet blir i dag dekket med elektrisitet. Denne situasjonen gjør at det er innen oppvarming at vi har de største mulighetene for omlegging. Bort fra panelovner og elektrisitet og over til fornybare energikilder og vannbåren varme. Eller bruk av naturgass der det er tilgjengelig, slik som her. For å få en endring i energibruken til oppvarming må vi legge til rette for det. Regjeringen vil derfor videreføre satsingen på vannbåren varme og utarbeider nå en handlingsplan for dette. Vannbåren varme er ikke nødvendigvis et mål i seg selv, men det legger grunnlag for effektivt å kunne utnytte fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme, og også naturgass. En bør først og fremst legge til rette for økt bruk av vannbåren varme der dette er et konkurransedyktig alternativ. En slik strategi må ta utgangspunkt i de lokale ressurs- og avsetningsmulighetene som finnes. En omlegging i retning av mer vannbåren varme kan bidra til en effektiv energiforsyning totalt sett.

Økt bruk av vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder med 4 TWh innen 2010 er som sagt en egen målsetting. Ulike virkemidler skal bidra til å nå dette målet. Den eksisterende varmeanleggsordningen som nå følges opp av Enova, har bidratt til å realisere mange investeringsprosjekter for bruk av varme. En investeringsstøtte på i størrelsesorden 15-25 prosent har vært gitt til anlegg for uttak, produksjon og distribusjon av varme fra avfall, biologisk brensel, overskuddsvarme fra industriprosesser, bruk av varmepumper, geovarme og solvarme.

I tilfeller der vannbåren varme allerede er lønnsomt, men like vel ikke velges, må en ta i bruk andre virkemidler som for eksempel informasjon og opplæring. Krav i byggeforskriften til dokumentasjon av energibehov og valg av oppvarmingsløsninger kan også være et aktuelt virkemiddel. Statens bygningstekniske etat har satt i gang et arbeid for å se på krav til energibruk i bygninger. Videre pågår det en kontinuerlig prosess for å forbedre reguleringen innen energiforsyningen, slik at både produsenter, distributører og forbrukere velger de beste løsningen totalt sett.

Økt bruk av naturgass
Men hva så med bruk av naturgass som oppvarmingskilde? At en har fått i stand et prosjekt med bruk av naturgass i boliger her på Krossnes, viser at gass er et reelt alternativ der forholdene ligger til rette for det. Dette er noe vi merker oss og tar med videre arbeidet med naturgass.

Norge er som alle vet en stor produsent av naturgass. Regjeringen ønsker at en større del av våre gassressurser skal tas i bruk i Norge. Bruk av gass innenlands vil kunne gi grunnlag for verdiskaping, industriell og teknologisk utvikling, og et bedre miljø.

Jeg vil legge frem en stortingsmelding om en helhetlig strategi for bruk av gass i Norge før sommeren. Meldingen vil få en bred fokus. Jeg tar sikte på å gjennomgå alle de viktige politiske rammebetingelsene i forhold til bruk av gass innenlands. Reguleringsregimet for transport av gass og statens bidrag til finansieringen vil være sentrale tema. Vi vil se nærmere på konkurranseforholdet mellom gass og andre veletablerte energibærere som elektrisk kraft og fjernvarme. Utviklingen av nye teknologier for gasskraftverk med CO2-håndtering og bruk av gass i transportsektoren, vil være viktig i forhold til satsingen. Ser vi litt lenger frem i tid, kan hydrogen blir en viktig miljøvennlig og bærekraftig løsning i et fremtidig energisystem. I et langsiktig perspektiv vil hydrogen bli produsert i sin helhet fra fornybar energi, i et kortere perspektiv vil produksjon av hydrogen fra naturgass være nødvendig.

Alt dette er viktig bakgrunnsinformasjon ved utarbeidelse av en strategi for innenlandsk bruk av gass. Jeg vil søke etter en satsing som ivaretar hensyn til miljø og som kan bidra til å styrke forsyningssikkerheten i energisektoren. Jeg har også tro på en satsing på bruk av gass i industrien. Vi bør sikte mot å ha rammebetingelser som sikrer at gass blir brukt der dette er det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme alternativet.

Samtidig må vi være oppmerksomme på at både markedsmessige forhold, og den teknologiske utviklingen vil være av stor betydning for mulighetene til å ta i bruk vesentlige mengder gass her hjemme. Regjeringen vil at den innenlandske bruken av naturgass innordnes våre internasjonale miljøforpliktelser. Dette understreker vi også i Sem-erklæringen, der det slås fast at inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyoto-protokollen, forutsettes det at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraftanlegg basert på CO ₂-fri teknologi.

I Sem-erklæringen slås det vider fast at det i en introduksjons- og utviklingsfase for bruk av gass i Norge vil være nødvendig med offentlig støtte for å få utbygget infrastruktur for gass. Legging av et gassrør innebærer høye investeringskostnader, og det er et irreversibelt prosjekt. Det kreves et visst volum gassalg for at dette skal lønne seg. Et gasskraftverk vil være en egnet avtager til gassen. Regjeringen har som mål å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å realisere gasskraftverk med CO2-håndtering.

Allerede i dag finnes det støtteordninger til introduksjon av naturgass i Norge. NVE har siden 1996 hatt en støtteordning for økt bruk av naturgass i den norske energiforsyningen. Støtten har vært rettet inn mot kunnskapsoppbygging, introduksjon av teknologi for gassanvendelse og stimulering av norske teknologi- og utstyrsleverandører. Midlene har blant annet gått til utredninger og investeringer i ulike teknologier for introduksjon av gass.

Som dere sikkert er kjent med, la det regjeringsoppnevnte Gassteknologiutvalget nylig frem sin utredning om teknologier for miljøvennlig bruk av naturgass i Norge kalt "Gassteknologi, miljø og verdiskaping". Utvalget konkluderer blant annet med at en etablering av gassrørledninger og annen infrastruktur for distribusjon av gass i første rekke vil være relevant til enkelte utvalgte regioner i forbindelse med ilandføringssteder for gass og større regionale sentra som Trondheims-, Bergens-, Stavanger- og Grenlandområdet. Men som alle her vet, er det i denne regionen allerede etablert infrastruktur for naturgass. Dermed er det nærliggende å peke på nettopp denne regionen som et aktuelt område for videre utbygging slik at naturgassen kan tas i bruk i større grad også her.

Avslutning
Avslutningsvis vil jeg bare igjen peke på Enova som en viktig medspiller når det gjelder introduksjon av alternative energikilder knyttet til vind, vannbåren varme og naturgass. Enova følger opp og utarbeider strategier for å nå de mål og oppgaver vi har satt oss. Mye av det praktiske arbeidet vil de delegere videre. Det betyr at konsulenter og underleverandører vil bli tatt i bruk av Enova for å iverksette de tiltak Enova bestemmer seg for. Samtidig må de sin forvaltning av fondsmidler også måtte ha et nært samarbeid med Norges forskningsråd og andre aktører som gir støtte til nye fornybare energikilder og naturgass.

Men de som til syvende og sist skal sørge for at resultater blir nådd i praksis, er brukere, utbyggere og produsenter av energi. Det er brukerne som må etterspørre og ta i bruk nye løsninger, mens produsenter og utbyggere må sørge for at det som etterspørres blir tilgjengelig.

Jeg tror at vi får se flere prosjekter som dette her i regionen, når det gjelder å ta i bruk nye løsninger for oppvarming og utnytting av naturgass i den lokale energiforsyningen. Statlige virkemidler for å lette introduksjonen av nye løsninger finnes allerede. Samtidig vil Regjeringen arbeide videre for å legge rammebetingelsene enda bedre til rette. Jeg legger opp til at den kommende gassmeldingen vil kunne bidra til nødvendig avklaring og konkretiseringer når det gjelder disse spørsmålene.

Igjen, takk for at jeg fikk komme, og takk for oppmerksomheten!