Først vil jeg få takke for at jeg fikk anledning til å delta på dette offshoreseminaret.

I dette innlegget vil jeg oppsummere noen av de hovedutfordringene vi som olje- og gassnasjon står ovenfor. Først vil jeg kommentere endringene av organiseringen av norsk petroleumsforvaltning. Så vil jeg si noe om betydningen av teknologiutvikling. Sentrale stikkord er økt verdiskaping, styrket konkurransekraft og sikre, miljøvennlige løsninger. Til slutt vil jeg si noe om miljøutfordringene virksomheten står ovenfor.

Statlig eierskap og gassforvaltning
Regjeringen vil bygge videre på den brede enighet som er etablert om blant annet eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE). Børsnoteringen av Statoil og nedsalget i SDØE innebærer et veiskille i forvaltningen av petroleumssektoren. Stortinget har vedtatt at om lag 6,5 prosent av SDØE-andelene skal selges til andre selskaper (enn Statoil). Denne prosessen er godt i gang og ventes og bli avsluttet i løpet av mars.

For tiden arbeides det også med en reorganisering av gassforvaltningen. Ordningen med avsetning av norsk gass gjennom gassforhandlingsutvalget (GFU) ble permanent avviklet 1. januar i år. Det har vært arbeidet med å få på plass et gassforvaltningssystem tilpasset en verden med nye rammebetingelser. Beslutningen er bl.a. basert på den økte modenheten av norsk sokkel, åpningen av gassmarkedene i Europa og endringene i selskapsstrukturene langs verdikjeden for gass. Omleggingen til et system der hvert enkelt selskap selger sin egen gass har krevd et formidabelt arbeid på kort tid. Hele avtaleverket på sokkelen har vært gjenstand for justeringer for å tilpasses selskapsbasert salg.

Gassco AS ble opprettet 14. mai 2001 som et operatørselskap for gasstransport. Dette er et av de mer synlige grepene under restruktureringen av gassforvaltningssystemet. Gassco overtok operatøransvaret fra Statoil og Norsk Hydro fra 1. januar 2002 for det integrerte gasstransportnettet. Det er viktig å utvikle Gassco til en tung aktør på norsk sokkel med tillit fra både eiere og brukere av rørledninger. Nøytralitet hos transportoperatøren er svært viktig. Derfor er Staten eneeier av Gassco. Hensynet til nøytralitet gjør at det inntil videre ikke er ønskelig å gjøre noe med eierforholdet til Gassco. Det er viktig at Gassco og industrien bidrar til en god utnyttelse og videreutvikling av transportsystemet til beste for verdiskapningen på norsk sokkel.

Også på eiersiden av infrastrukturen står vi overfor endringer. Stortinget har bedt om et arbeid for å etablere et enhetlig eierskap for transportsystemet på sokkelen. Dette arbeidet er kommet godt gang. Videre jobber departementet med nye regler for adgang til transportnettet (adgangsregime), herunder fastsetting av tariffer.

Det er selvsagt helt avgjørende for norske myndigheter å øke verdiskapingen ved å sikre en effektiv og kommersiell utvikling av ressursene på norsk kontinentalsokkel. Restruktureringen av gassforvaltningen anses som et svært viktig ledd i arbeidet me dette. Med god støtte fra industrien har det vært lagt ned et grundig arbeid og vi ser at løsningene som sikrer god ressursforvaltning er i ferd med å finne sin form.

Næringens konkurransekraft
Olje- og gassvirksomheten er av stor betydning for norsk økonomi og norsk næringsliv. Samarbeidsregjeringen slår i Sem-erklæringen fast at det må legges til rette for at norsk sokkel forblir et attraktivt område for verdiskaping og investeringer, og at norske selskaper kan styrke sin konkurranseposisjon både på norsk sokkel og internasjonalt.

Den norske olje- og gassnæringen står overfor store muligheter, og regjeringen ønsker å satse videre på olje- og gassnæringen som en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling også i framtiden. Ressurspotensialet på norsk sokkel er betydelig og vil i mange år framover by på betydelige utfordringer og utviklingsmuligheter for næringen. Prognoser fra OD viser at det på norsk sokkel er grunnlag for oljeproduksjon i minst 50 år og gassproduksjon i minst 100 år. Dette kan skape store verdier for det norske samfunn, men det er ikke slik at verdiskapningen kommer av seg selv. Myndighetene må i felleskap med olje- og gassnæringen ha en offensiv og målbevisst satsing på å utvikle petroleumsressursene og næringen.

Norske selskaper har i tillegg et betydelig verdensmarked for olje- og gassrelaterte produkter. Det er i de internasjonale markedene den norske olje- og gassnæringen har det største potensialet for vekst. Regjeringen vil bidra til å fremme næringens internasjonale satsing. Intsok, en stiftelse satt sammen av myndighetene og næringen, vil i den sammenheng være et viktig virkemiddel.

Den kompetansen som norsk industri og norske myndigheter har opparbeidet på norsk sokkel vil danne et svært viktig grunnlag for videre vekst for industrien internasjonalt. Næringen har i dag kompetanse på de fleste områder innen olje- og gassvirksomheten, og er på enkelte områder i verdensklasse. Dette gjelder spesielt innen undervannssystemer og seismikk.

Myndighetene, som den største ressurseier og skatteoppkrever på norsk sokkel, har en særlig interesse i å sikre at det satses tilstrekkelig på forskning og utvikling innenfor denne bransjen i tiden fremover. Offentlig forskningsinnsats er en effektiv måte for staten å sikre disse verdiene på og blir å betrakte som utgifter til seinere inntektservervelse.

Satsing på forskning og utvikling er også et viktig virkemiddel for å styrke norsk olje- og gassindustris konkurransekraft og dermed legge et grunnlag for eksport av teknologi på verdensmarkedet

Utvikling av ny teknologi for å effektivisere virksomheten vil også legge grunnlag for omfattende miljøgevinster. Det er for eksempel ikke bare utvinningsgraden som kan økes ved og ta i bruk ny teknologi. Ny teknologi vil også bidra til å redusere utslipp til både luft og sjø.

Strategiarbeidet OG21 - olje og gass i det 21. århundre – ble etablert av Olje- og energidepartementet, i nært samarbeid med Norges forskningsråd og olje- og gassnæringen. OG21 skal være et permanent samarbeid for en nasjonal strategi for teknologi og forskning. Samarbeidet skal styrke konkurransekraften og dermed verdiskapingen i olje- og gassindustrien. Samtidig vil en mer effektiv teknologiutvikling på norsk kontinentalsokkel ha store miljømessige gevinster. I tillegg til konkurransekraft og verdiskaping bør derfor langsiktig, miljømessig bærekraft være en hoveddimensjon ved OG21.

Regjeringen legger opp til en forutsigbar tildelingspolitikk. Dette vil lette selskapenes planlegging av hvilke ressurser som skal allokeres til Norge og hvordan utforskningsarbeidet skal foregå. I så måte er 17. konsesjonsrunde viktig. Det legges opp til tildeling av nye utvinningstillatelser fra 17. konsesjonsrunde i andre kvartal 2002. 17. konsesjonsrunde er også viktig som et ledd i den langsiktige ressursforvaltningen på norsk kontinentalsokkel. Runden vil bidra til økt aktivitet i letemiljøene og vil på noe lengre sikt kunne gi nye feltutbygginger. Dette vil jevne ut aktivitetsnivået og bidra til å sikre sysselsettingen i næringen.

Norskehavet er en spennende petroleumsprovins hvor det fortsatt er mulig å gjøre virkelig store, nye funn. I et globalt perspektiv er dette et av de mest interessante leteområdene som er åpne for den internasjonale oljeindustrien. Regjeringen ser med stor forventning fram mot den videre utforskning av dette området. Mulighetene for å gjøre nye gassfunn i Norskehavet faller godt sammen med økningen i etterspørselen etter gass ute i Europa. Jeg tenker da særlig på Storbritannia som ser ut til å utvikle seg til et spennende marked for norsk gass i årene fremover.

Regjeringen er også særlig opptatt av å søke å balansere næringsinteresser knyttet til både fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet i forbindelse med 17. konsesjonsrunde. En tilrettelegging for fortsatt utvikling av Norskehavet som petroleumsprovins, må ikke skje på bekostning av andre viktige samfunnsinteresser, men må ha som fundament at næringene fortsatt kan leve sammen i god sameksistens, i et verdiskapende fellesskap.

Olje- og gassnæringen i Norge utgjør i dag et næringscluster med oljeselskaper, leverandørselskaper og forskningsinstitusjoner og har en rekke viktige koblinger til for eksempel skipsfartsindustri, IKT, finansnæringen og annen energiindustri. Norsk industri har i årene med olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel bygd opp en betydelig kompetanse i olje- og gassnæringen. Næringen er i dag Norges viktigste kunnskapsnæring, og en vesentlig drivkraft og medspiller for annen norsk industri.

Miljøutfordringer
En god utnyttelse av våre petroleumsressurser vil måtte å ivareta miljøet og andre naturressurser. Jeg har allerede pekt på betydningen av at det ved fremtidige utbygginger er viktig å sikre at petroleumsvirksomheten kan leve i god sameksistens med fiske- og havbruksnæringen. Så langt har det vært en god sameksistens mellom petroleumsvirksomheten og fiskeriene i Norge. Næringene har vist at det er mulig å drive side om side i de samme havområdene. Når petroleumsvirksomheten nå beveger seg nordover og i mer kystnære strøk, er det like fullt regjeringens oppfatning at det er fornuftig å ta seg tid til å vurdere om det kan være nødvendig med ytterligere tiltak for å sikre begge næringer stabile og forutsigbare rammebetingelser.

Hensynet til en god sameksistens mellom ulike næringer og samfunnsinteresser er også bakgrunnen for at regjeringen ønsker å foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsvirksomhet i havområdene fra Lofoten og nordover og etablere en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Dette vil også bidra til å sikre den nødvendige stabilitet og forutsigbarhet for petroleumsvirksomheten.

Regjeringen vil snarlig (15. mars) legge fram en stortingsmelding med en helhetlig gjennomgang av forvaltningen av havmiljøet, en egen melding om klimapolitikken - og for alle disse prosessene er nettopp helhet og sammenheng et sentralt poeng.

Lykkes vi med å avklare forholdet mellom ulike interesser gjennom dette arbeidet, bør vi ha kommet et langt skritt videre i å skape forutsigbarhet og langsiktighet i utviklingen på norsk sokkel. Den neste stortingsmeldingen om petroleumsvirksomheten kommer dessuten før sommeren. Den vil ta opp tema som jeg har berørt her i dag, som næringens konkurransekraft inkludert temaer knyttet til lete- og kosesjonspolitikken, miljø og teknologiutvikling. I tillegg vil regjeringen i juni legge frem en stortingsmelding om bruk av gass i Norge.

Avslutning
Utfordringene som jeg nå har beskrevet er ingen uttømmende liste, men den oppsummerer noen av de viktigste satsingsområdene slik regjeringen ser det. Med grunnlag i vår store ressursbase, vår vektlegging på miljøvennlige løsninger og ny teknologi, samt den kompetansen selskapene på norsk sokkel innehar, skulle vi ha de beste forutsetninger for fortsatt økt verdiskapning i fremtiden.