Historisk arkiv

Vett og uvett om oljepolitikk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Vett og uvett om oljepolitikk

Av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Jeg er uten videre enig i at det er politikernes ansvar å avveie mellom ulike interesser og hensyn slik DN påpeker i sin leder 3. april. Det er avgjørende viktig at det ikke kan reises noen tvil om uavhengighet og troverdighet når det gjelder ulike rapporter og analyser som departementet lar utarbeide. Jeg fastolder at konsekvensutredningen for Lofoten og Barentshavet har faglig uavhengighet og full integritet. Jeg har likevel funnet det nødvendig å endre rutinene i departementet på dette punkt. I resten av DNs leder er imidlertid avisen på ville veier når det gjelder de saksområder som omtales.

"Å styrke kontinentalsokkelens konkurransekraft er å gi oljeselskapene bedre betingelser. (..) Men når noen får bedre betingelser, får normalt andre dårligere, " skriver DN. Til dette er å si at det er Regjeringens mål å gjøre det attraktivt og investere i Norge, på sokkelen så vel som på land. Jeg tillater meg å undres over at Dagens Næringsliv så åpenbart misforstår en så sentral målsetting i næringspolitikken.

DN mistenkeliggjør min rolle i Topplederforum og KonKraft. Det er det ikke grunnlag for. Topplederforum er en viktig møteplass hvor olje- og energiministeren har en mulighet for å drøfte utfordringene for norsk sokkel og for den norske petroleumsnæringen. Det er intet besluttende organ.

Det er en hovedoppgave for meg å snu hver stein for å se hvordan vi kan sikre en langsiktig utviklingsbane for norsk petroleumsvirksomhet. Politikkutformingen for å nå dette mål foregår i Stortinget og i regjeringen.

DNs kritikk av arbeidet med utredningen av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet (ULB) krever også en kommentar.

Det Norske Veritas er leid inn av departementet for å forestå sekretariatsfunksjonen for ULB. For å sikre best mulig kvalitet i alle faser av utredningsprosessen, har sekretariatet trukket på konsulenter med ekspertise på spesifikke fagområder, og erfaring fra tilsvarende utredningsprosesser. Noen av disse er ansatt i konsulentselskaper og noen i oljeselskaper.

Kommentarene tilbake til utrederne har i det vesentlige gått på presentasjon, faktagrunnlag og om oppdraget er gjennomført i henhold til arbeidsbeskrivelsen.

All informasjon vil bli gjort tilgjengelig slik at det ikke skal være grunnlag for å stille spørsmål ved den faglige troverdigheten i utredningene. Det vil gjelde råutkast på delstudiene, innspill til sekretariatet, samt korrespondansen mellom vårt sekretariat og de ulike faginstansene som har utført utredningene.

Jeg vil også understreke at det har vært opp til hvert enkelt utredningsorgan å avgjøre om de ulike tilbakemeldinger er relevante å ta hensyn til i de endelige utredningsdokumentene. På denne bakgrunn er det ikke grunnlag for å så tvil om utredningenes faglige integritet og troverdighet.

Reaksjonene på denne arbeidsmåten gjør imidlertid at jeg likevel vil endre departementets praksis på dette punktet.

Jeg vil gjerne understreke at departementet i hele denne prosessen har lagt vekt på at denne utredningen blir gjenstand for en åpen debatt før regjeringen trekker sine konklusjoner. Det er som et ledd i dette at vi nettopp har gjennomført et fagseminar i Tromsø med alle interesserte. Den endelige utredningen vil sendes ut på en tre måneders høring i juni. Også i denne høringsperioden vil departementet arrangere møter med berørte interesser.