Foiler fra foredraget (i pdf format)

Takk for invitasjonen hit til Enovakonferansen 2003.
Dette er en begivenhet som jeg har sett frem til lenge og som jeg tror skal bli et årlig høydepunkt. Enovakonferansen kommer til å bli et viktig samlingssted for alle som er interessert i energispørsmål og spesielt energiomleggingen.

Nå har Enova vært operative i litt over ett år – og hvilket år! Vi har hatt et meget spesielt siste halvår for hele energibransjen og Enovas arbeidsområder har vært heftig debattert i media. Vinterens anstrengte situasjon har også vist oss hvor viktig og fremtidsrettet arbeidet med energiomlegging er. Vi har fått bekreftet at Norge trenger nye løsninger for energiproduksjon, transport og bruk – det er dette som er kjernen i energiomleggingen.

Dagens debatt om energipolitikken er sterkt preget av den anstrengte situasjonen vi har sett denne vinteren. Jeg vil derfor konsentrere meg om de utfordringer vi ser for det norske og nordiske energimarkedet i lys av det som skjedde.

Elektrisiteten er svært viktig i Norge. Gjennom en sterk satsing på vannkraft og en utbygging av et landsomfattende overføringsnett, har elektrisitet lenge vært bærebjelken i den norske energiforsyningen. Elektrisiteten har lagt grunnlaget for en stor, kraftkrevende industri. Tidligere tiders rikelige tilgang på vannkraft har også gjort at den i dag brukes til oppvarming i stor skala.

I løpet av det siste halve året har vi opplevd en periode med sterk prisoppgang på elektrisitet som følge av en svært tørr høst og tidlig vinter. Situasjonen i kraftmarkedet har vist oss hvor sårbare vi er blitt overfor svikt i vannkraftproduksjonen.

I lys av situasjonen i vinteren har det vært mange debatter om vi har en hensiktsmessig organisering av kraftforsyningen. Dette er viktige spørsmål som må adresseres når vi skal evaluere denne vinteren. Likevel mener jeg det er avgjørende at vi holder fokus på hvilke grunnleggende forhold ved den norske energiforsyningen som bidrar til disse utslagene, og hvordan vi kan endre på dette.

Midlere produksjon og faktisk produksjon
En elektrisitetsproduksjon som i all hovedsak er basert på vannkraft gir uten tvil oss en miljømessig fordel. Det er ikke mange land – om noen – som kan sies å ha en utslippsfri elektrisitetssektor. Men, som denne vinteren har vist oss; en elektrisitetsforsyning som er sterkt avhengig av nedbøren gjør oss også svært utsatt for variasjoner i været. Produksjonen i det norske vannkraftsystemet i et normalår er anslått til om lag 118 TWh. Nedbørsvariasjoner gjør at produksjonen kan variere fra 90 TWh til 150 TWh pr. år. Spennvidden i årsproduksjon er altså så stor som halvparten av årsproduksjonen i et normalår. Variasjon i produksjon motsvares ikke av en tilsvarende fleksibilitet på etterspørselssiden. En omfattende produksjonssvikt vil derfor kunne føre til betydelig høyere priser enn normalt for elektrisitet. Variasjonen i årsproduksjon representerer en betydelig usikkerhet i elektrisitetsforsyningen.

Usikkerheten om hva vannkraften kan produsere det enkelte år er ett grunnleggende forhold ved dagens energiforsyning som krever særlig oppmerksomhet.

Utviklingen i kraftbalansen, midlere produksjonsevne og forbruk
Det andre grunnleggende forholdet er at det gjennom mange år har vært en svak vekst i produksjons- og overføringskapasiteten i forhold til veksten i forbruket. Veksten har i tillegg vært avtakende. For eksempel økte samlet produksjonskapasitet med bare om lag 4 TWh fra 1990 til 2001. Samtidig har veksten i bruken av elektrisitet vært betydelig. Forbruket av elektrisitet økte med om lag 19 TWh fra 1990 til 2001.

Den lave økningen i produksjonskapasiteten i forhold til forbruket av elektrisitet har ført til at Norge har et klart større kraftforbruk enn hva vi selv kan produsere i år med normal nedbør. Utviklingen gjennom de senere årene har derfor gjort at energiforsyningen er blitt mer og mer sårbar for tørrår.

Fordeling av beregnet nyttbart tilsig
Utover i første halvår av 2002 var magasinfyllingen i de nordiske kraftmagasinene gjennomgående i overkant av normalnivået. Magasinfyllingen økte gjennom sommeren fram til begynnelsen av august. Som regel ligger magasinfyllingen om lag uendret fra månedsskiftet juli - august fram til midten av oktober til tross for at kraftforbruket øker betydelig i denne perioden. En viktig årsak til dette er at tilsiget til vannmagasinene i denne perioden normalt er høyt. I fjor falt imidlertid magasinfyllingen både i Norge og Sverige sterkt i denne perioden. På grunn av tidlig vinter og lite nedbør fortsatte fallet i magasinfyllingen også etter oktober. Tilsiget til kraftmagasinene høsten 2002 ble det klart laveste som er registrert i de siste 70 årene. Svikten i tilsiget er beregnet til over 15 TWh.

Magasinenes fyllingsgrad
Den tørre høsten førte til at magasinfyllingen - både i Norge og Sverige - gjennom hele vinteren har vært under minimumsnivåene for tilsvarende uker de siste ti årene. Situasjonen ble lenge vurdert som svært bekymringsfull.

Utviklingen de siste månedene - med relativt mildt vær, økte tilsig og stor import – har imidlertid ført til en betydelig bedring av situasjonen. Ved inngangen til uke 17 var magasinfyllingen 18,7 prosent, nær 20 prosentpoeng lavere enn middelnivået for denne uken. Utgangspunktet ved inngangen til neste sesong er derfor svakere enn normalt.

Spotpriser- Nord Pools elsportmarked 1992-2003
I løpet av vinteren har vi også sett store prisvariasjoner som følge av endringer i værforholdene. I begynnelsen av januar var prisene på kraftbørsen oppe i 80 øre/kWh. Prisene varierer nå rundt 25- 30 øre/kWh. Selv om dette er en kraftig reduksjon sammenliknet med situasjonen tidligere år, var prisene til sammenlikning 14 øre/kWh på samme tidspunkt i fjor. Dette reflekterer at det fortsatt er en situasjon med knapphet i det nordiske markedet.

Prisøkningen vi har opplevd i denne perioden har slått igjennom i prisene til næringsliv og husholdninger. Mange har reagert sterkt på de høye strømprisene. Dette har jeg stor forståelse for. Samtidig viser utviklingen denne vinteren at det er viktig å la prismekanismen få lov til å virke, selv om det kan innebære at en i perioder må akseptere høye priser. De høye prisene i vinter har medvirket til at forbruket i mars 2003 var nesten 9 prosent lavere enn i samme måned i fjor.

Høyere priser mobiliserer alle typer ressurser som på kort sikt motvirker svikten i vannkraftproduksjonen: Når vi ser tilbake på de siste månedene er det klart at prisene har bidratt til at varmekraftproduksjonen har økt i både Sverige, Danmark og Finland. Anlegg som tidligere har vært lagt i møllpose – det vil si tatt ut av produksjon av markedsmessige forhold - har vært tatt i bruk. De høye prisene har også gitt økt import fra land utenfor Norden. Høyere strømpriser har også stimulert til fornuftig energisparing hos næringsliv og husholdninger. Alle disse faktorene har vært svært viktige for å unngå en forverring av kraftsituasjonen.

Hadde vi hatt ordninger som innebærer maksimalpriser på elektrisitet kunne det derimot ha bidratt til å forverre situasjonen. Administrativt fastsatte priser, som er lavere enn det markedssituasjonen skulle tilsi, ville kunne føre til at nødvendig reservekapasitet ikke ble tatt i bruk og at forbruket i Norden ikke ble avdempet tilstrekkelig til at det blir balanse mellom samlet forbruk og tilgang på kraft.

Selv om prisene har spilt enn viktig rolle, er det likevel ikke til å komme forbi at de høye strømregningene har skapt en vanskelig situasjon for enkelte grupper. Noen av disse har kanskje også hatt små muligheter for å redusere forbruket av strøm for på den måten å redusere utgiftene. Regjeringen har derfor denne vinteren igangsatt en rekke tiltak rettet mot den enkelte forbruker:

Tiltak på kort sikt

• Regjeringen har endret bostøtteordningen slik at flere får hjelp med en høyere strømregning. Ordningen omfatter over 100 000 husstander. I tillegg har Barne- og familiedepartementet nå gitt beskjed til namsmennene om at gjeldsofre med høye strømregninger kan få ekstra penger til livsopphold. I tillegg vil Regjeringen kompensere kommunene for ekstra utgifter over sosialhjelpbudsjettet.
• Det har vært avholdt en bredt anlagt informasjons- og rådgivningskampanje for å hjelpe publikum med fornuftige energisparetiltak.
• Regjeringen har innført en straksordning overfor husholdninger som vil erstatte elektrisk oppvarming med miljøvennlig alternativ energi. Husholdningene vil kunne få støtte til varmepumper, pelletskaminer eller styringssystemer som bidrar til å begrense elbruken. Ordningen forvaltes av Enova. Det har vært svært stor interesse rundt ordningen - mer enn 50 000 søknader var kommet inn ved utløp av søknadsfristen 15. mars. Jeg håper at denne kampanjen har satt fart på energiomleggingen også i husholdningene.

Denne ordningen fikk en langt større oppmerksomhet enn jeg hadde forestilt meg. Opprinnelig ble det satt av 50 mill. kroner. I revidert nasjonalbudsjett foreslår vi å øke bevilgningen ytterligere. Alle de som oppfyller Enovas krav til produkt og installasjon vil dermed få støtte.

Jeg vil understreke at når vi etter hvert vil få en bedre balanse i kraftmarkedet med mer normale priser, betyr ikke det at faren for alvorlige tørrårsproblemer i den nordiske energiforsyningen er over. Det er grunn til å regne med at evnen til å mestre en svikt i elektrisitetsproduksjonen kan bli ytterligere svekket i de nærmeste årene. Utbyggingstiden i kraftsektoren er lang og de prosjektene som vil bli fullført i de nærmeste årene vil gi relativt liten produksjonstilvekst. Situasjonen blir i tillegg forverret av at også de andre nordiske landene har en svak vekst i produksjonen i forhold til veksten i forbruket.

Forsyningssikkerhet
Regjeringen ser det helt avgjørende at det legges opp en politikk som bedrer sikkerheten i energiforsyningen på lengre sikt. Forsyningssikkerhet må få større oppmerksomhet og mer ressurser uten at det skal gå på bekostning av miljøkrav og effektivitet. Det må være et mål at energiforsyningen skal sikre at det er nok energi i markedet til akseptable priser både for husholdninger, industri og den offentlige forvaltningen.

For å oppnå dette er det helt avgjørende at det nå legges opp til en politikk som reduserer sårbarheten i energiforsyningen. Politikken må basere seg på innsats på en rekke områder, som til sammen kan bidra til en ønsket utvikling på lang sikt. Regjeringen har allerede satt i gang arbeidet med en melding til Stortinget som trekker opp en strategi for en sikrere energiforsyning - både på kort og lang sikt. Jeg skal si litt om hva vi mener at viktige momenter i den langsiktige strategien.

Det felles nordiske kraftmarkedet er viktig for en effektiv bruk av våre samlede ressurser – men ikke minst er det viktig for forsyningssikkerheten i Norge. Norge er i dag avhengig av import fra våre naboland i år med normale tilsigsforhold. Men også i Norden som helhet er vannkraftens andel av produksjonen så stor at variasjoner i tilsig fra år til år kan skape betydelige problemer i forhold til en sikker energiforsyning Også Sverige er i betydelig grad avhengig av vannkraften. Vi er derfor avhengige av at kraftutvekslingen både i og utenfor Norden fungerer godt, og at forsyningssikkerheten ses i et nordisk perspektiv. Det som har skjedd i det siste halve året illustrerer dette.

Som ledd i å følge opp de erfaringer vi har gjort denne vinteren, vil Regjeringen fortsatt legge vekt på et forpliktende nordisk samarbeid.

Jeg vil også vise til arbeid vedrørende kraftmarkedet som pågår i regi av EU. EU vil blant annet trolig i løpet av året vedta nye regler for kraftmarkedet som også vil legge rammer for den videre utviklingen av det nordiske kraftmarkedet.

Energiomlegging
Når det gjelder den innenlandske krafttilgangen må det være en prioritet å satse bredt på alternative energikilder som gjør oss mindre avhengig av vannkraften. Regjeringens politikk på dette området vil særlig ta utgangspunkt i hovedlinjene i energipolitikken slik de er trukket opp i energimeldingen (St. meld. nr. 29 (1998-1999)), gassmeldingen (St. meld. nr. 9 (2002-2003) og i rammene for Regjeringens energipolitikk slik de er nedfelt i Semerklæringen.

I denne sammenheng står omleggingen av energibruk og -produksjon sentralt. Jeg vil trekke fram noen viktige elementer i denne politikken: I Norge har vi mange energiressurser som vi til nå har utnyttet i liten grad, sammenlignet med andre land, for eksempel vindressursene langs kysten og biomasseproduksjon i innlandet. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter. Men vi står også over for mange barrierer. Vannkraften har en så dominerende rolle at det kan være vanskelig for andre løsninger å få fotfeste i markedet. Det er en stor utfordring at vi mangler kompetanse, aktører, og teknologi for alternative energiløsninger.

Vi er avhengig av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Myndighetene har en rolle som tilrettelegger og pådriver. Det er behov for å gi støtte til nye energiløsninger, slik at de kan tilbys som reelle alternativer i markedet. Det er derfor vi har valgt å opprette et eget foretak som skal ta seg av støttetiltakene, Enova.

Enovas oppgave er å utvikle markedet for alternative energiløsninger gjennom tildeling av tilskuddsmidler. En viktig forutsetning for Enovas virksomhet er at en skal utnytte og spille på markedskreftene. Det vil si at en må la ulike løsninger utfordre hverandre, slik at det skapes sund konkurranse og motivasjon til nyskaping og kostnadsreduksjon. Målet er å gjøre nye løsninger levedyktige også uten støtte.

Mål- og resultatstyring

Som ansvarlig departement vil vi sørge for at Enova har ambisiøse resultatmål å strekke seg etter. Ved å sette kvantitative mål er det videre mulig å måle resultatene opp i mot ressursinnsatsen, samt at det bidrar til å gi aktørene et mer forutsigbart grunnlag for etablering av ny virksomhet.

Målene for energiomleggingen er tidligere gitt av Stortinget, og er gjentatt i regjeringspartienes Sem-erklæring. Disse målene er gitt videre til Enova gjennom en avtale med departementet. Enovas hovedmål er å utløse energisparing og ny miljøvennlig energiproduksjon på til sammen 10 TWh innen 2010.

Hovedmålet til Enova ivaretar Stortingets målsettinger om vind og vannbåren varme, samtidig som det gir rom for å satse på flere former for miljøvennlig produksjon og energisparing. Målene er overordnet med hensyn på energikilde og teknologi. Det viktigste er ikke hvilke konkrete løsninger og teknologier som velges, men at en tar hensyn til lokale behov og ressurstilgang, og utfordrer de tradisjonelle energiløsningene.

Enova har i året 2002 vært i en etableringsfase og har videreført virksomheten som tidligere lå under NVE. Fremover vil ENOVA i større grad kunne velge sine egne løsninger for en effektiv energiomlegging. ENOVA er myndighetenes viktigste virkemiddel for å nå de målene for energiomlegging Regjeringen har.

Vi må få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme. Om lag 70 prosent av det norske oppvarmingsbehovet blir i dag dekket med elektrisitet. Denne situasjonen gjør at det er innen oppvarming vi har de største mulighetene for omlegging. Regjeringen vil videreføre satsingen på vannbåren varme og har nylig lagt fram en strategi for dette.

Bortfallet av elektrisitetsavgift for alt næringsliv vil gjøre det relativt sett mindre lønnsomt å ta i bruk andre energibærere enn elektrisitet. Dette vil spesielt ramme overgangen til alternativ oppvarming og utbygging av vannbåren varme. Regjeringen vurderer ulike avbøtende tiltak for å motvirke de uheldige virkningene for energiomleggingen.

Utbygging av fjernvarme er i dag regulert i Energiloven og Plan- og Bygningsloven. I forbindelse med en helhetlig gjennomgang av reguleringen av fjernvarme vil en blant annet vurdere muligheten for å endre prisbestemmelsen i Energiloven. Denne bestemmelsen innebærer at prisen på fjernvarme ikke kan overstige prisen på elektrisitet i det aktuelle området. Dette er særlig aktuelt nå som alt næringsliv vil få fritak fra elavgift som følge av krav fra ESA. Gjennomgangen vil også omfatte andre forhold. Blant annet vil vi se nærmere på muligheten for å gi kommunen mulighet til å pålegge utbygging av kollektive varmesystemer i forbindelse med reguleringsplaner, noe som har blitt etterlyst fra flere hold. Et annet viktig arbeid som pågår er revisjon av energibestemmelsen i byggeforskriftene. Statens bygningstekniske etat utarbeider en ny energiberegningsmetode og nye energikrav som skal legges til grunn for prosjektering av bygg og byggesaksbehandling. I de nye bestemmelsene skal det ikke bare tas hensyn til energibruk, men også hvordan bygg forsynes med energi, herunder valg av oppvarmingssystem. Jeg tror at disse tiltakene vil utgjøre et stort skritt i riktig retning av mindre bruk av el til oppvarming.

Tiltak på lang sikt
Vi må produsere flere kilowattimer fra nye energikilder. Enova jobber for å få til 3 TWh vindkraft og øke bruken av vannbåren varme basert på fornybare energikilder med 4 TWh innen 2010. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter, men vi er avhengige av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Vindenergi er i utgangspunktet en av flere kilder som kan bidra til energiomleggingen. Selv om Norge til nå bare har to større vindkraftparker i drift og en årlig produksjon på ca 300 GWh, er det store muligheter for økning i produksjonen. Med sine unike vindkraftressurser og godt utbygde el.-nett betegnes Norge internasjonalt som "a sleeping giant" innen vindkraft.

Vi må spare energi. Den teknologiske utviklingen vil kunne bidra til at mer energieffektive produkter blir tatt i bruk. Ett eksempel er innenfor belysning hvor det i dag stadig utvikles lyskilder med mindre energiforbruk. Når det gjelder økt fleksibilitet i forbruket vil teknologiske løsninger som for eksempel toveiskommunikasjon også kunne bidra. Dette er imidlertid først og fremst et virkemiddel for å avhjelpe effektknapphet, og ikke energiknapphet som vi i dag har på grunn av lav magasinfylling. Myndighetene har en aktiv prosess i gang for å vurdere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av å innføre toveiskommunikasjon. NVE er for tiden engasjert i flere prosjekter, hvorav ett er i samarbeid med bransjen. Blant annet har to nettselskaper fått tilsagn om økt inntektsramme for å dekke installasjon av toveiskommunikasjon for tilsammen 10 000 sluttbrukere innen oktober 2003.

I tillegg til omleggingen av energibruk og produksjon må vi få til en best mulig utnyttelse av vannkraften vi allerede har bygd ut. Jeg mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre.

I gassmeldingen, som nylig ble behandlet i Stortinget, fikk Regjeringen i stor grad tilslutning til en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass. Naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO ₂ håndteres på en forsvarlig måte.

Vi må også styrke overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet. Det arbeides nå med nye overføringsforbindelser mellom Norge og Nederland, og Norge og England. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til disse prosjektene i dag, og endelige beslutninger er ikke tatt. De nye overføringsforbindelsene kan bidra til å redusere sårbarheten for tørrår. Statnetts styre har besluttet å søke Olje- og energidepartementet om konsesjon for å realisere en ny kraftkabel over Nordsjøen til England og starte kraftutveksling med Storbritannia. Vi vil på vanlig måte vurdere denne søknaden.

Regjeringens satsingsområder viser at vi ønsker å imøtekomme fremtidens krav til energiforsyningen med omfattende tiltak. Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forslag om et pliktig internasjonalt marked for grønne sertifikater. Vi vil arbeide for at et slikt marked kommer på plass. Blant annet jobbes det med å avklare forutsetningene for å kunne etablere et grønt sertifikatmarked i et nært samarbeid med Sverige.

Årets situasjon i kraftmarkedet har gitt oss en viktig påminnelse om sårbarheten i den norske energiforsyningen. På bakgrunn av de erfaringene vi har gjort oss denne vinteren, vil det være viktig å følge opp med både en faglig evaluering og en bred politisk drøfting av situasjonen i kraftmarkedet. Regjeringen tar derfor sikte på å legge fram en melding for Stortinget som sammenfatter erfaringene og trekker opp en strategi for økt forsyningssikkerhet i kraftmarkedet. I denne sammenheng må vi også vurdere om dagens situasjon gir grunnlag for mer langsiktige endringer i energipolitikken.

Det har blitt gjort en betydelig innsats for å mobilisere ledige ressurser og for å spare på strømmen i vinter. Dette har gitt gode bidrag til å avhjelpe årets situasjon. De store myndighetstiltakene framover ligger imidlertid i å bidra til å endre produksjon og forbruk på varig basis. Arbeidet med å få til en mer robust energiforsyning vil få høy prioritet av Regjeringen i tiden framover.