Foiler fra foredraget i pdf format

Magasinfyllingen
Tilsiget til kraftmagasinene høsten 2002 ble det klart laveste som er registrert siden målingene begynte for over 70 år siden. Situasjonen ble lenge vurdert som svært bekymringsfull. Utviklingen utover våren, med relativt mildt vær, økte tilsig og stor import, førte imidlertid til en bedring av situasjonen.

Selv om det er for tidlig å si med sikkerhet hvordan magasinfyllingen blir utover denne høsten og vinteren, er utgangspunktet ved inngangen til årets vintersesong svakere enn normalt. Likevel vil magasinfyllingen kunne bli høyere i vinter enn i fjor, forutsatt normale nedbørforhold og forbruk og import på dagens nivå.

I løpet av de siste ukene har magasinfyllingen bedret seg i forhold til normal utvikling. Vanligvis ligger fyllingsgraden i vannmagasinene reaktivt stabilt i perioden medio august-medio oktober. I år har vi imidlertid sett at fyllingen har bedret seg.

Sårbarheten i den norske energiforsyningen
En elektrisitetsproduksjon som i all hovedsak er basert på vannkraft gir oss uten tvil en miljømessig fordel. Det er ikke mange land som nærmest har en utslippsfri elektrisitetssektor. Men, som den siste vinteren har vist oss, er en vannkraftbasert elektrisitetsforsyning svært sårbar for variasjoner i været og tilsiget. Og når variasjonen i produksjonen ikke motsvares av en tilsvarende fleksibilitet på etterspørselssiden og i utvekslingskapasiteten til utlandet, vil en omfattende produksjonssvikt kunne føre til betydelig høyere el-priser enn normalt. Vi må nok derfor erkjenne at med en vannkraftdominert el-forsyning, vil det kunne bli høyere priser i avgrensede perioder når tilsiget svikter for å avbalansere produksjon og forbruk. Sist vinter slo dette så kraftig ut at alle måtte innse at den ensidige satsing på vannkraft i el-forsyningen ikke lenger holder.

Stortingsmelding om forsyningssikkerheten
Situasjonen vi har hatt i kraftmarkedet det siste året har både vært utfordrende og vanskelig, men også lærerik. Det er ingen tvil om at forsyningssikkerheten står i fokus. Regjeringen arbeider målrettet videre for at vi skal ha en energiforsyning som sikrer at det er nok energi i markedet til akseptable priser både for husholdninger, industri og den offentlige forvaltningen. Med den rike tilgangen vi har på energikilder, skulle det være mange muligheter til å få til dette.

I lys av situasjonen sist vinter, har det på mange hold blitt diskutert om vi har en god nok energiforsyning. Det har både blitt debattert om rammebetingelsene for ulike typer energikilder er gode nok, og om det er på sin plass at vi skal betale mer for strømmen enn vi har vært vant med de siste årene. Dette er viktige spørsmål. Både disse og andre problemstillinger vil bli drøftet i en stortingsmelding om forsyningssikkerheten jeg tar sikte på legge fram før årsskiftet.

Regjeringens politikk for å redusere sårbarheten i energiforsyningen
De mer kortsiktige energipolitiske tiltakene som Regjeringen har gjennomført har fått stor oppmerksomhet. Men de er ikke tiltak som vil rokke ved den underliggende situasjonen i energimarkedet. Regjeringen ser det som helt avgjørende at det legges opp en politikk som sikrer sikkerheten i energiforsyningen på lengre sikt. Det må være et mål at energiforsyningen skal sikre at det er nok energi i markedet til akseptable priser.

For å oppnå dette er det helt avgjørende at det nå legges opp til en politikk som baserer seg på innsats på en rekke områder, som til sammen kan bidra til en ønsket utvikling på lang sikt.

Regjeringen har, som tidligere nevnt, allerede satt i gang arbeidet med en melding til Stortinget som trekker opp en strategi for en sikrere energiforsyning - både på kort og lang sikt. I denne sammenheng er det er helt sentralt å satse bredt på alternative energikilder som gjør oss mindre avhengig av vannkraften. Vi vil derfor øke satsing på andre fornybare energikilder enn vannkraft. Det er Enova som har hovedansvaret for dette innsatsfeltet, mens myndighetene har en rolle som tilrettelegger og pådriver. For 2003 disponerer Enova nærmere 500 millioner kroner til dette arbeidet. I budsjettet for neste år foreslår vi å styrke satsingen. Påslaget på nettariffen økes i 2004 fra 0,3 til 0,8 øre/kWh. Dette vil øke inntektene til Energifondet fra påslaget fra om lag 190 millioner kroner i 2003 til om lag 460 millioner kroner i 2004. Videre foreslås det overført 130 millioner kroner til Energifondet over statsbudsjettet. Inkludert renteinntekter anslås innbetalingene til Energifondet å øke til totalt 600 millioner kroner i 2004, en økning på om lag 130 millioner kroner i forhold til 2003.

I departementets avtale med Enova er det satt et mål om å utløse energisparing og ny miljøvennlig energiproduksjon på til sammen 10 TWh innen 2010. Målet er overordnet med hensyn på energikilde og teknologi. Det viktigste er ikke hvilke konkrete løsninger og teknologier som velges, men at en tar hensyn til lokale behov og ressurstilgang, og utfordrer de tradisjonelle energiløsningene.

Mens jeg har sittet som olje- og energiminister, er det vedtatt bygget ut rundt 1 TWh ny vannkraft. Selv om epoken for store, nye utbygginger er over, må vi få til en best mulig utnyttelse av vannkraften vi allerede har bygd ut. Jeg mener også at moderne teknologi kan gjøre mindre utbygginger svært skånsomt. Mikro-, mini- og småkraftverk har et potensial på minst 4,5 TWh. Vi skal stimulere bygging av slike, og vil foreslå at alle verk på 5 MW eller mindre skal slippe naturressursskatten og grunnrenteskatten. Dette kan bli et viktig bidrag.

Vannkraftsektoren er underlagt særskilte skatteregler og konsesjonsbaserte ordninger. Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet har det siste året gjennomgått disse reglene. Regjeringen legger nå fram flere forslag til endringer som forenkler regelverket, og som gir bedre insentiver til å gjennomføre samfunnsøkonomiske lønnsomme investeringer i kraftproduksjon.

Det er nødvendig å endre el-avgiften slik at den blir utformet i tråd med EØS-avtalens regler om statsstøtte. Regjeringen foreslår at alt næringsliv blir fritatt fra el-avgift fra 1. januar 2004. Samtidig varsles det at Regjeringen vil utarbeide et nytt avgiftssystem som omfatter deler av elektrisitetsforbruket i næringsvirksomhet. Den nye ordningen skal bidra til å dempe forbruket av elektrisk kraft, og fortsatt stimulere til overgang til alternative energikilder og vannbåren varme. I Revidert nasjonalbudsjett 2004 vil Regjeringen komme tilbake med et forslag til et nytt system i tråd med EØS-avtalens bestemmelser, med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2004.

Andre tiltak for en sikrere energiforsyning
Målet er å gjøre nye energiløsninger levedyktige også uten støtte. Derfor er vi er avhengig av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Jeg er glad for at Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag når det gjelder satsingen på å delta i et pliktig internasjonalt marked for grønne sertifikater. Vi vil arbeide for å framskynde utviklingen av et slikt marked og så raskt som mulig avklare forutsetningene for å kunne etablere et grønt sertifikatmarked i et nært samarbeid med Sverige.

Vannbåren varme kan være et viktig redskap for å legge til rette for større energifleksibilitet. Regjeringen la i fjor sommer fram en strategi for økt bruk av vannbåren varme. Virkemidlene kan deles i to grupper: Økonomisk støtte og lov- og regelverksarbeid. Vi vil også sikre bruken av fjernvarme og bioenergi når det i løpet av neste år skjer endringer i el-avgiften for næringslivet.

Hydrogen kan bli en av fremtidens viktigste energibærere i et langsiktig miljøvennlig energisystem, og Norge har gode forutsetninger og muligheter til å hevde seg internasjonalt på dette området. Det nedsatte utvalget har som mandat å formulere nasjonale mål og nødvendige tiltak for å utvikle hydrogen som energibærer og virkemiddel for innenlands verdiskaping og bedre miljø. Utvalget skal identifisere behov for offentlig medvirkning og rammebetingelser, og skal foreslå ansvarsforhold, organisering, ressursbehov og faglig innhold knyttet til et nasjonalt hydrogenprogram. Det nasjonale hydrogenprogrammet skal omfatte hydrogen både til stasjonært bruk og til transportformål.

Gasskraft med co2- håndtering
I denne forsamlingen vil jeg også peke på Regjeringens satsing på å realisere gasskraftverk med CO2-håndtering. Etter siste års debatt om kraftforsyningen, vil jeg minne om at det faktisk finnes tre gyldige konsesjoner for bygging av gasskraftverk. Årsaken til at disse konsesjonene ikke er nyttet, ligger ikke i Regjeringens politikk. Aktørene har imidlertid vurdert at gassprisen i markedet ikke gir lønnsom produksjon i forhold til forventet prisutvikling for kraft.

Min holdning er uansett at konvensjonelle gasskraftverk er en kortsiktig løsning som vil gjøre det svært vanskelig for oss å overholde internasjonale miljøavtaler. Denne holdningen kommer også tydelig fram i Sem-erklæringen. Blant annet heter det at Samarbeidsregjeringen har som mål å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å realisere CO ₂-frie gasskraftverk. Det forutsettes videre at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraftanlegg basert på CO ₂-fri teknologi inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyoto-protokollen.

Energiproduksjon uten utslipp av forurensende gasser er et alternativ til konvensjonell, fossilbasert kraftproduksjon, på lang sikt vil kunne redusere klimagassutslippene fra energiproduksjonen. I forslaget til statsbudsjett for 2004 øker derfor Regjeringen forskningsinnsatsen til 50 millioner kroner for utvikling av renseteknologi for gasskraftverk. Den økte satsingen viser Regjeringens vilje til å prioritere dette området.

Jeg la fram en strategi for å fremskynde gasskraftverk med CO ₂-håndtering i gassmeldingen for nesten et år siden. Stortinget behandlet meldingen før sommeren og sluttet seg i hovedsak til Regjeringens opplegg. Strategien baserer seg på flere elementer:

• Statlig tilskudd til teknologi- og produktutvikling - Vi vil fremme forslag om bevilgning til å gjennomføre et demonstrasjonsprosjekt når det foreligger en konkret prosjektsøknad Regjeringen ønsker å støtte. Det må være en forutsetning at også industrien selv skal bære deler av kostnadene.
• Investeringsstøtte - Regjeringen tar sikte på å gi eventuell investeringsstøtte til fullskala gasskraftverk med CO ₂-håndtering fra 2006.
• Etablering av et statlig innovasjonsselskap - Vi vurderer nå mulige organisasjonsformer for et statlig innovasjonsselskap som skal ivareta statens forvaltningsoppgaver knyttet til satsingen på miljøvennlig gasskraftteknologi. Vi vil melde tilbake til Stortinget i form av en plan for etablering av selskapet i Grenland fra 1. januar 2005.
• Utredning av statlig deltakelse i utvikling og drift av infrastruktur for CO ₂, samt tilrettelegging for å bruke CO ₂ til trykkstøtte, eventuelt deponering
  - Departementet vektlegger også arbeidet med å kartlegge potensialet for å bruke CO ₂ til økt oljeutvinning eller direkte deponering. Dersom CO ₂ kan få en positiv verdi, vil dette kunne bedre rammene for miljøvennlig gassskraftproduksjon betydelig.

Ved siden av den nasjonale satsingen, er det viktig med et bredt internasjonalt samarbeid for å kunne fremskynde etableringen av gasskraftverk med CO ₂-håndtering. Norge har derfor nylig undertegnet en internasjonal samarbeidsavtale med blant annet USA og EU for å videreutvikle teknologier knyttet til utskilling, lagring og bruk av CO ₂. Det viser at gasskraftverk med CO ₂-håndtering ikke bare er en norsk ambisjon, men har støtte i et internasjonalt miljø der vi kan få viktig drahjelp for å kunne realisere slike kraftverk hos oss.

Regjeringens forslag til budsjett for 2004 –Direkte bruk av naturgass
Naturgassressursene må utnyttes på en fornuftig måte. Det er nødvendig med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass. Dette kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. En slik strategi omfatter både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO2 håndteres på en forsvarlig måte. Regjeringen legger opp til å videreføre satsingen på naturgass og spesielt støtte til bygging av infrastruktur. I 2004-budsjettet er det foreslått bevilget 19 millioner til dette formålet.

Enova skal forvalte støttemidlene til infrastruktur inntil Stortinget har tatt stilling til de utredningene det ble bedt om i forbindelse med behandlingen av Gassmeldingen. Støtte til infrastruktur er viktig for å realisere målet om økt bruk av naturgass. Som dere alle vet har forholdet til statsstøttereglene vært vurdert i den senere tid. Departementet har nå kommet til at tilskuddsordningen ikke rammes av statsstøttereglene. Departementet vil be Enova om å annonsere ordningen med sikte på å gjennomføre utbetalinger inneværende år. Jeg vil komme nærmere inn på hovedpunktene i ordningen senere i foredraget.

Som en del av oppfølgingen av gassmeldingen og Stortingets vedtak under behandlingen av meldingen har Regjeringen besluttet å avsette 4 millioner kroner til etablering av et nasjonalt kompetansesenter for naturgass. Midlene vil bli bevilget over budsjettets kapittel 1825, post 74 (Naturgass) og skal forvaltes av Enova. Enova vil også få ansvaret for å avklare nærmere de nasjonale oppgavene senteret konkret skal ha ansvaret for. Dette må gjøres i samarbeid med initiativtakerne på Haugalandet.

Statens engasjement vil bli avgrenset til vesentlig å gjelde etableringen av senterets virksomhet. Etter som markedet for slike tjenester vokser vil det være naturlig at senteret går mot stadig større grad av selvfinansiering. Det forusettes derfor at ivaretakelsen av nasjonale oppgaver knyttet til sluttbrukerteknologi over tid krever mindre beløp.

Tildeling av støtte til infrastruktur
Som de fleste av dere her i salen er orientert om har det vært behov for en avklaring av støtte til infrastruktur og ESAs regelverk om statsstøtte. Jeg er kjent med at dette har skapt en del misnøye blant de som allerede har søkt eller som planlegger å søke, men flere eksempler fra den senere tiden viser med all tydelighet hvor viktig det er at avklaringer i forhold ESAs regelverk før tiltakene iverksettes.

Departementet har nylig sendt brev til ESA hvor vi orienterer om støtteordningen for infrastruktur og dens innretning. Enova vil bli bedt om å annonsere ordningen basert på de kriteriene som følger av opplegget fremlagt for ESA.

Enova vil ved annonsering av ordningen komme nærmere inn på hvilke kriterier som stilles ved tildeling av midler, og jeg vil derfor bare kort nevne hovedtrekkene. Det er to viktige forhold som må være oppfylt dersom støtten ikke skal kunne betraktes som ulovlig statsstøtte. Det første gjelder ileggelse av tjenester av allmenn økonomisk betydning, såkalte PSO-forpliktelser. Støtten som gis er ment som en kompensasjon for denne forpliktelsen. For å unngå at støttemottaker overkompenseres vil det være nødvendig med en anbudsrunde. Anbudsrunden er det andre viktige kriteriet som må oppfylles i forhold til ESA. I anbudsutlysningen fra Enova vil detaljer ved ordningen bli nærmere beskrevet og jeg vil derfor ikke gå mer inn på dette nå.

Totalt er det disponibelt 35 millioner kroner til infrastrukturprosjekter i 2003. I støttesammenheng for naturgass er dette er betydelig beløp, men avhengig av interessen er det trolig ikke tilstrekkelig til å kunne gi støtte til alle som søker. Det betyr at Enova vil måtte prioritere de mest lønnsomme prosjektene og som i tillegg oppfyller kravene som stilles.

Status oppfølging av gassmeldingen
Som kjent vedtok Stortinget at Regjeringen skulle "utrede alternative løsninger for hvordan gass kan føres frem til aktuelle innenlandske brukere, herunder rørtraseer, LNG- og CNG-anlegg, og hvordan gassen kan distribueres fra ilandføringsstedene."

Regjeringen ble videre bedt om å "vurdere de økonomiske sidene ved utbygging av en slik infrastruktur, inklusive lønnsomhetsbetraktninger, og utrede ulike finansieringsformer med statlig deltakelse for investeringer i infrastruktur, og komme tilbake til Stortinget med disse vurderingene så snart det lar seg gjøre, men senest i løpet av våren 2004."

Det legges opp til en omfattende og grundig utredning fra både NVE og OEDs side i forhold til utredningene Stortinget ba om. Både NVE og OED har inngått samarbeid med faglig dyktige utredningsmiljøer og arbeidet her er i god prosess.

OED vil på bakgrunn av de ulike utredningene som gjøres utarbeide et svar til Stortinget. Formen på tilbakemeldingen til Stortinget er enda ikke fastlagt, men den vil mest sannsynlig ta form av en ny stortingsmelding om naturgass. På grunn av den omfattende utredningsprosessen det er lagt opp til, med påfølgende arbeid i departementet, vil jeg allerede nå informere om at svaret til Stortinget mest trolig vil komme på slutten av vårsesjonen i 2004.

Den siste vinterens hendelser i Norge, men også andre forhold som store strømbrudd i flere europeiske land, har nok en gang satt energi høyt på dagsordenen. Energi og tilstrekkelig tilgang på denne er viktig og derfor legger Regjeringen frem en melding før jul om forsyningssikkerheten. I tillegg vil det i 2004 bli lagt frem et svar for Stortinget i forhold til hvordan vi kan løse utfordringene knyttet til økt bruk av naturgass. Jeg er sikker på at disse utfordringene lar seg løse og at vi går en meget spennende fremtid i møte.

Jeg vil enda en gang berømme gassmiljøet i Norge for den gode stå-på viljen og mange gode initiativ. Regjeringen vil på sin side love å fortsette den viktige satsingen på naturgass og forsøke å lage rammebetingelser som bidrar til økt bruk av naturgass.