Først vil jeg få lov til å takke for invitasjonen og si gratulerer med 90-årsjubileet. Jeg vil i mitt innlegg ta for meg Regjeringens satsing på vannbåren varme og hvilken betydning økt energifleksibilitet har for forsyningssikkerheten.

Før jeg starter må jeg imidlertid få si at det er meget positivt at NRL som representerer viktige aktører innen bygg- og anleggsbransjen, har et fokus på energispørsmål. Det er ikke tvil om at rørleggerbransjen og andre innen bygg- og anleggssektoren vil spille en viktig rolle i utformingen av den framtidige energiforsyningen.

Før jeg går nærmere inn på de ulike tiltakene og virkemidlene i energipolitikken og betydningen dette vil ha for rørleggerbransjen og andre innen byggnæringen, vil jeg si litt om den generelle utviklingen i energisektoren og den spesielle energisituasjonen som vi nå har vært igjennom.

Elektrisiteten er viktig i Norge. Gjennom en sterk satsing på vannkraft og utbygging av et landsomfattende overføringsnett, har elektrisitet lenge vært bærebjelken i den norske energiforsyningen. Elektrisiteten har lagt grunnlaget for en stor kraftkrevende industri. Tidligere tiders rikelige tilgang på vannkraft har også gjort at den i dag brukes til oppvarming i stor skala.

I år har vi opplevd en sterk prisoppgang på elektrisitet som følge av en svært tørr høst og tidlig vinter. Den situasjonen er vi har opplevd i vinter var mer anstrengt enn i det forrige tørråret 1996, og viser hvor sårbare vi er blitt overfor svikt i vannkraftproduksjonen.

En elektrisitetsproduksjon som i all hovedsak er basert på vannkraft gir Norge en klar miljømessig fordel. Men en elektrisitetsforsyning som er sterkt avhengig av nedbøren gjør oss også svært utsatt for variasjoner i været. Produksjonen i det norske vannkraftsystemet i et normalår er anslått til om lag 118 TWh, men produksjonen er beregnet å kunne variere så mye som fra 90 TWh til 150 TWh pr. år. Spennvidden i årsproduksjon er altså så stor som halvparten av årsproduksjonen i et normalår. Dette representerer en betydelig usikkerhet i elektrisitetsforsyningen.

Usikkerheten om hva vannkraften kan produsere det enkelte år er ett grunnleggende forhold ved dagens energiforsyning som krever særlig oppmerksomhet.

Det andre grunnleggende forholdet er at det gjennom mange år har vært en svak vekst i produksjons- og overføringskapasiteten i forhold til veksten i forbruket.

Men i et nordisk kraftmarked er det like interessant å se dette i et nordisk perspektiv. Og ser vi Norden under ett ser vi det samme bildet.

Den sterke prisøkningen på strøm i begynnelsen av året fikk stor betydning for både næringslivet og husholdningene. Det er forståelig at mange har reagert på de høye strømprisene, og at det er stor oppmerksomhet rundt dette.

De høye priser har imidlertid bidratt til at både næringslivet og husholdningene har blitt mer bevisste og dempet sitt strømforbruk. Samtidig har de høye prisene gitt signaler om at det er lønnsomt å gå over til andre energibærere og alternative energikilder.

Selv om vi nå ser at mange igangsetter gode tiltak av egen vilje og at kraftsystemet har blitt utnytt på best mulig måte, er det ikke til å komme forbi at vinterens høye strømregning innebar en vanskelig situasjon for enkelte grupper. Samtidig vet vi at det vil kunne komme lignede situasjoner i framtida. Regjeringen ser det derfor som viktig å arbeide for løsninger som kan bedre forsyningssikkerheten og energisituasjonen både på kort og lang sikt.

Forsyningssikkerhet må få større oppmerksomhet uten at det skal gå på bekostning av miljøkrav og effektivitet. Det vil kreve en bredt anlagt politikk med omfattende tiltak på en rekke områder. Det er viktig at vi nå får flere ben å stå på i energiforsyningen.

Regjeringens energipolitikk tar utgangspunkt i hovedlinjene som ble trukket opp i energimeldingen, St. meld. nr. 29 (1998-1999), i gassmeldingen, St. meld. nr. 9 (2002-2003), og i Sem-erklæringen.

Etter Regjeringens syn vil de 4 viktigste elementene i en slik bred satsing være:

1.Energiomlegging

• energisparing
• nye fornybare energikilder

2. Opprustning og utvidelser av vannkraftanlegg

3. Naturgass, både innenlands bruk av gass og gasskraft med CO ₂-håndtering

4. Styrking av overføringsforbindelse for kraft

Sentralt i denne politikken står omleggingen av energibruk og -produksjon. Mindre bruk av el til oppvarming er en særlig utfordring.

Energiomlegging begynner å bli et innarbeidet begrep hos mange, ikke minst gjennom opprettelsen av Enova. Energiomlegging betyr at vi må finne nye og bedre måter å produsere, transportere og bruke energi på, slik at vi kan komme framtidas energibehov i møte.

I Norge har vi mange energiressurser som vi til nå har utnyttet i liten grad, sammenlignet med andre land. For eksempel vind, sol og biomasse. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter. Men vi står også over for mange barrierer. Vannkraften har en så dominerende rolle at det kan være vanskelig for andre løsninger å få fotfeste i markedet. Det er en stor utfordring at vi mangler kompetanse, aktører, og teknologi for alternative energiløsninger.

For å kunne imøtekomme framtidas krav til energiforsyningen, er vi avhengig av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Myndighetene ønsker her å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. De mange mulighetene og barrierene vi står over for krever imidlertid god kunnskap om både ulike energisystemer og virkemidler. Det er videre behov for å gi støtte til nye energiløsninger, slik at de kan tilbys som reelle alternativer i markedet. Det er derfor vi har valgt å opprette et eget foretak som skal ta seg av støttetiltakene, Enova.

Enovas oppgave er å utvikle markedet for alternative energiløsninger gjennom tildeling av tilskuddsmidler. En viktig forutsetning for Enovas virksomhet er at en skal utnytte og spille på markedskreftene. Det vil si at en må la ulike løsninger utfordre hverandre, slik at det skapes sund konkurranse og motivasjon til nyskaping og kostnadsreduksjon. Målet er å gjøre nye løsninger levedyktige også uten støtte.

I utgangspunktet har Energiomleggingen tre bein:

• det skal spares energi,
• vi skal gå over til å bruke miljøvennlig varme i stedet for elektrisitet og
• det skal produseres mer kraft fra nye energikilder, herunder vind

Som ansvarlig departement vil vi sørge for at Enova har ambisiøse resultatmål å strekke seg etter. Ved å sette kvantitative mål er det videre mulig å måle resultatene opp i mot ressursinnsatsen, samt at det bidrar til å gi aktørene et mer forutsigbart grunnlag for etablering av ny virksomhet.

Målene for Enova er tidligere gitt av Stortinget, og er gjentatt i regjeringspartienes Sem-erklæring. Disse målene er gitt videre til Enova gjennom en avtale med departementet.

Enovas hovedmål er å utløse energisparing og ny miljøvennlig energiproduksjon på til sammen 10 TWh innen 2010. Som et minimum skal Enova oppfylle Stortingets målsetning om 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, spillvarme og varmepumper innen 2010. I tillegg skal Enova ivareta målet om å begrense energibruken vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. Energisparing er et viktig element i en miljøvennlig energipolitikk.

Hovedmålet til Enova ivaretar Stortingets målsettinger om vind og vannbåren varme, samtidig som det gir rom for å satse på flere former for miljøvennlig produksjon og bruk av energi. Målene er overordnet med hensyn på energikilde og teknologi. Det viktigste er ikke hvilke konkrete løsninger som velges, men at de tar hensyn til lokale behov og ressurstilgang, og utfordrer de tradisjonelle energiløsningene.

Overgang fra elektrisk oppvarming til bruk av andre former for oppvarming og varmedistribusjon, herunder vannbåren varme, er en viktig del av energiomleggingen. Energiomleggingen vil imidlertid avhenge av de samlede rammebetingelsene, og ikke bare av tilskudd fra Enova.

Når jeg først er inne på dette vil jeg benytte- sjansen til å si noe om den usikkerheten som er skapt i forbindelse med at ESA har stilt spørsmål med det norske systemet med fritak for el-avgift for industrien. Det er varslet at Regjeringen vil legge frem forslag til endringer i el-avgiften og at de to alternativene til fullt fritak for all næringsvirksomhet, ikke har vist seg å være gode nok. Dette har forståelig nok skapt usikkerhet hos fjernvarmeselskapene fordi et fritak for el-avgift vil kunne forverre konkurransevilkårene for fjernvarme.

Jeg vil understreke at Regjeringens mål og ambisjoner for miljøvennlig energiomlegging og vannbåren varme, som jeg har referert til overfor, står fast.

Ved et eventuelt fritak for el-avgift, vil Regjeringen vurdere tiltak som kan motvirke uheldige konsekvenser for fjernvarme og vannbåren varme.

I fjor utarbeidet Regjeringen en egen strategi for utbygging av vannbåren varme som tar for seg den samlede virkemiddelbruken på området.

Strategien er først og fremst en samlet framstilling av rammen for og organiseringen av satsingen på vannbåren varme. Det vil si hvem som har ansvar for hva og hvilke virkemidler som brukes og vil bli brukt. Virkemiddelene kan deles i to hovedgrupper:

• Økonomisk støtte fra Enova, Husbanken og Norges forskningsråd
• Lover og regler knyttet til bruk og produksjon av energi. Det vil si plan- og bygningsloven, energiloven og forurensningsloven.
• Jeg vil benytte anledningen til å gå litt nærmere inn på momentene i denne strategien og si litt om hvilken betydning den vil få for rørleggerbransjen og byggenæringen generelt.

Det er ikke tvil om at energibruk i bygg og valg av oppvarmingsløsninger har stor betydning for utviklingen av energiforsyningen, og at byggenæringen vil komme til å spille en betydelig rolle i tida framover. Den energipolitikken som Regjeringen har lagt opp til vil derfor blant annet rette seg mot rørleggerbransjen og andre aktører innen byggenæringen.

Målene og tilskuddsmidlene til Enova skaper som sagt muligheter for de som vil satse på alternative energiløsninger, være nyskapende og ligge i forkant av markedsutviklingen. Husbanken bidrar også til dette ved å tilby ekstra lån for investering i alternative energiløsninger i nybygg. For utvikling av ny teknologi og løsninger som ligger enda lengre fram i tid har Norges forskningsråd etablert et eget forskningsprogram kaldt Emba. Emba står for energi, miljø, bygg og anlegg.

Samlet sett byr dette på store muligheter for aktørene innen bygg- og anleggssektoren. Men det krever at forbrukerne etterspør ny løsninger og at byggebransjen tar i mot utfordringen og kommer opp med nye konkurransedyktige tilbud. Fra myndighetens side vil vi skjerpe byggereglenes krav til energibruk, for å sikre at ingen sakker akterut i utviklingen. Et tett samarbeid mellom myndigheter, forbrukere og markedsaktørene er en forutsetning for en slagkraftig omlegging.

Det er allerede eksempler som viser at byggebransjen bør belage seg på å imøtekomme forbrukernes og myndighetenes nye krav til energiløsninger i enda større grad enn i dag. For eksempel ser vi at flere og flere ønsker å installere vannåren varme når de bygger hus. På midten av nittitallet installerte i underkant av 10 prosent vannbåren varme i nye eneboliger. I 2002 var andelen tett opp mot 40 prosent. Vi er opptatt av at valg av alternative energiløsninger ikke skal forbli et tema for den spesielt interesserte, men at det vurderes i enhver byggesak.

Nye krav fra forbrukere og myndigheter vil imidlertid kreve økt kunnskap blant de som skal være med å utforme framtidas bygg. I den her sammenheng vil tilbydersida, blant annet gjennom bransjeforeningene, kunne spille en viktig rolle. En kan ikke forlange at forbrukerne skal besitte den fagkunnskapen som her trengs, og at det derfor blir opp til de som planlegger og står for de faktiske installasjonene å gi råd og veiledning. En forutsetning for å få til dette er at vi tar tak i de kunnskapsbehovene som etter hvert melder seg. Foruten å tildele støtte driver Enova en landsomfattende informasjons- og opplæringsvirksomhet. Mye av virksomheten går ut på å spre informasjon blant forbrukere om ulike tiltak. Men etter- og videreutdanning av fagfolk er også en viktig del av denne virksomheten.

Et annet område som vi mener at er viktig og som berører bygg- og anleggssektoren i høyeste grad, er bedre energiplanlegging både i regi av energiselskapene og kommunene.

Norges vassdrags- og energidirektorat har nettopp utarbeidet en ny forskrift om energiutredninger. Her plasseres ansvaret for å utrede den lokale energiforsyningen hos nettselskapene. Disse utredningene vil være et nyttig bidrag både i den framtidige kraftsystemplanleggingen, kommunenes arealplanlegging og utbyggere sine forslag til reguleringsplaner.

Når det gjelder kommunene ser vi et potensial i å styrke hensynet til energiforsyningen i arealplanleggingen. Lokalisering av boliger og andre bygg i forhold til ulik virksomhet, er avgjørende for å redusere energibruken og å få etablert kollektive varmesystemer.

Et vesentlig tiltak på dette område er å styrke kommunenes energifaglige kompetanse. Vi vurderer også om kommunene bør få større mulighet til å påvirke den lokale energiforsyningen mer direkte. I denne forbindelse vil jeg vise til at Planlovutvalget nylig la fram sin siste delutredning, NOU 2003:14. Her foreslår Planlovutvalget blant annet at kommunen skal kunne stille krav om bestemte energiløsninger i plansaker. Olje- og energidepartementet er allerede i gang med en mer helhetlig vurdering av reguleringen og virkemiddelbruken overfor fjernvarme og vi vil se på forslaget i den forbindelse.

Et tiltak som har blitt mer aktuelt etter at vi la fram Strategien for utbygging av vannbåren varme er EUs nylig vedtatte direktiv om energibruk i bygninger. Dette direktivet vil også være aktuelt for Norge og vi har kommet langt i å vurdere hvordan dette vil påvirke vår virkemiddelstrategi. Direktivet består av tre hovedpunkter:

• Ny energiberegningsmetode for byggprosjektering og byggesaksbehandling, samt nye energikrav for byggverk
• Energisertifisering av bygg
• Inspeksjonsordning for kjøle- og ventilasjonsanlegg, samt tiltak overfor fyringsanlegg

Det mest interessante for byggenæringen og rørlegger bransjen i denne sammenhengen vil være den nye energiberegningsmetode for byggprosjektering og byggesaksbehandling og de nye energikravene for byggverk. Den kanskje største og viktigste endringen, er at bestemmelsen som tidligere har vær fokusert på redusert energibruk, også utvides til å omfatte energiforsyningen til bygg. Det betyr for eksempel at bestemmelsene vil kunne få bety for valg av oppvarmingsløsninger. Statens bygningstekniske etat er i ferd med å få utarbeidet forslag til hvordan dette kan ivaretas i de norske byggeforskriftene. Forsalget skal være klart i løpet av høsten 2003.

Avslutningsvis vil jeg vise til at Regjeringa vil legge fram en Stortingsmelding i løpet av året som oppsummerer erfaringen fra vinterens anstrengte strømsituasjon. I meldingen vil Regjeringen klarlegge strategien for hvordan vi i framtiden kan ruste oss bedre mot lignende situasjoner som den vi hadde i vinter. Det synes klart at vi trenger flere ben å stå på i energiforsyningen for å øke forsyningssikkerheten. Det vil si at vi trenger en omlegging av både energibruk og produksjon. Og jeg vil si at mange av de nye løsningene dette vil kreve vil involvere bygg- og anleggsbransjen og ikke minst rørleggerbransjen som spiller en nøkkelrolle i utbyggingen av vannbåren varme.

Takk for oppmerksomheten.