Regjeringen har en klar målsetning om å realisere ressurspotensialet på norsk sokkel og videreutvikle den norskbaserte olje- og gassindustrien. Dette målet har regjeringen illustrert med den langsiktige utviklingsbanen i St.meld. nr. 38 (2001-2002).

I dag vil jeg benytte anledningen til å snakke om Regjeringens mål for petroleumssektoren. Jeg vil så ta for meg hvilke forutsetninger som ligger til grunn for at norske oljearbeidere skal ha en fremtid i Norge.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett la regjeringen frem en beskrivelse av situasjonen og en gjennomgang av konkurranseforholdene nettopp for denne bransjen. Jeg vil komme inn på hovedkonklusjonene i denne redegjørelsen. Samtidig vil jeg kommentere hvilke muligheter samarbeidet med UK gir for norsk olje- og gassindustri.

Regjeringens mål med olje- og energipolitikken
For å videreutvikle petroleumsnæringen i Norge er vi avhengig av å gjøre nye funn som resulterer i kostnadseffektive utbygginger. For å sikre en fortsatt høy verdiskapning fra petroleumsressursene må vi også øke ressursutnyttelsen på de felt som er i produksjon i dag. Vi er samtidig avhenging av en fleksibel og omstillingsdyktig petroleumsnæring, som er internasjonalt konkurransedyktig.

Tilgang til areal
Som dere vet har de siste tre årenes leteboringer til dels gitt nedslående resultater. Da tenker jeg spesielt på Norskehavet. Bare mindre funn er gjort i modne områder, eksempelvis på Tampen og Haltenbanken. Samtidig er antall planlagte lete- og avgrensningsbrønner på et lavt nivå.

Regjeringen har tatt klare grep for å øke leteaktiviteten på norsk sokkel. Departementet holder høyt tempo hva angår tildeling av nye utvinningstillatelser. Dagens leteaktivitet vil danne grunnlaget for verdiskapingen og sysselsettingen på sikt.

18. konsesjonsrunde vil gi selskapene tilgang til umodent areal, som er viktig for å øke leteaktiviteten og nå den langsiktige utviklingsbanen. Olje- og energidepartementet har mottatt forslag fra 14 selskaper om blokker som selskapene ønsker i 18. konsesjonsrunde. Regjeringen legger stor vekt på å balansere interesser knyttet til miljø, fiskeri-, havbruks- og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. En avgjørelse om hvorvidt området utenfor Lofoten, Nordland VI, skal inkluderes i 18. konsesjonsrunde tas først etter at utredningen av konsekvenser for helårig petroleumsaktivitet i området Lofoten-Barentshavet (ULB) er ferdigstilt.

I "modne" godt kartlagte deler av sokkelen tildelte regjeringen før påske nye utvinningstillatelser i Nordsjøen. Ni selskap fikk tilbud om utvinningstillatelser, en spennende blanding av forholdsvis nye aktører og etablerte selskaper. Inneværende år er nye faste, forhåndsdefinerte leteområder i Nordsjøen og på Haltenbanken inkludert. Dette initiativet kom Regjeringen med etter konstruktiv dialog med industrien.

Økt utvinning
Flere felt i drift på norsk sokkel er nå i en moden fase, med avtagende produksjon og stigende enhetskostnader. Flere av feltene har en kostnadskrevende driftsform, tilpasset et høyere produksjonsnivå. Vi er nå avhengig av å sette i gang en rekke tiltak for å unngå at produksjonen fra flere modne felt fases ut de nærmeste årene. Skal vi unngå at verdifulle ressurser etterlates i undergrunnen, må vi være villige til å vurdere et bredt spekter av tiltak. Hva som er beste løsning vil kunne variere fra område til område.

Sentrale utfordringer i disse områdene er å øke feltenes levetid ved bl.a. økt utvinningsgrad, effektivisering av drift og tilknytning av marginale felt til eksisterende infrastruktur.

Om det er en fremtid for den norske oljearbeider avhenger om norsk industri har evne og vilje til å ivareta de konkurransefortrinn vi besitter i dag. Tall fra Aetat viser at det i september 2002 var over 80 000 personer direkte sysselsatt i olje- og gassvirksomheten, tilsvarende om lag tre prosent av total sysselsetting. Leverandørindustrien sysselsetter i overkant av 60.000 av disse. Ifølge Teknologibedriftenes landsforening (TBL) bidrar petroleumsnæringen indirekte med ca 220 000 arbeidsplasser i Norge. Det er ikke gitt at sysselsettingen kan opprettholdes på dette nivået.

Når vi nå ser fremover er det viktig å fokusere på mulighetene vi står ovenfor, samtidig som vi må være oppmerksomme på de utfordringene vi møter i markedet:

Markedssituasjon og trender
Når det gjelder markedsutviklingen på norsk sokkel, vil det i år og i de to kommende årene være et høyt investeringsnivå. Årlige investeringer i produksjonsbrønner, modifikasjoner, produksjonsinnretninger, rørledninger og landanlegg er anslått til rundt 65 milliarder kroner per år t.o.m. 2005. De største investeringene er knyttet til Snøhvit, Kristin og Ormen Lange.

I tillegg til investeringer er det betydelig aktivitet i markedet for drift og vedlikehold. Dette markedet er forventede å ligge i overkant av 30 milliarder de neste årene. Totalt utgjør investeringene og markedet for drift og vedlikehold et totalmarked for leverandørindustrien på i underkant av 100 milliarder kroner årlig i de kommende tre årene. Det er rimelig å anta at nivået deretter vil kunne bli redusert til mellom 60 og 70 mrd kroner årlig. Dette er imidlertid er store tall, som bør kunne gi grunnlag for mange interessante oppdrag og sysselsetting i lang tid fremover.

Vi må forholde oss til at prosjekter i fremtiden vil bli annerledes enn det vi har sett tidligere. Den senere tids teknologiutvikling muliggjør enklere og mindre kostbare løsninger. Eksempelvis vil det i stedet for selvstendige utbyggingsløsninger bli vanligere å knytte undervannsløsninger opp til eksisterende infrastruktur eller selvstendige landanlegg. Investeringer i produksjonsinnretninger vil trolig få en markant reduksjon. Samtidig forventes det at investeringer i produksjonsboring og modifikasjoner vil utgjøre en stor del av investeringene. Dette medfører endringer i konkurransesituasjonen for verkstedsindustrien. Driftsformene vil også endre seg. Økt bruk av IKT medfører endrede arbeidsmetoder.

Regjeringen arbeider for stabile rammevilkår for industrien. Regjeringens tiltak for å øke utvinningen og dermed økt verdiskaping bidrar også til videreutvikling av en internasjonalt konkurransedyktig petroleumssektor. Gjennom Topplederforum, som er en møteplass for sentrale aktører innen olje- og gassnæringen, er det nedsatt en prosjektgruppe som adresserer aktivitetsnivået på norsk sokkel. Gruppen arbeider for å identifisere tiltak til forbedring, det være seg arealtilgang, småfelt, senfaseproduksjon, kostnadsstruktur, beslutningsprosesser og teknologibehov. Det er også nedsatt en gruppe som skal se på de fiskale rammevilkårene på sokkelen. Prosjektgruppene vil presentere sine anbefalinger i nærmeste fremtid. Regjeringen støtter også opp om internasjonaliseringen av norsk leverandørindustri gjennom INTSOK og Petrad.

Vi må forholde oss til at industrien i dagens globaliserte verden er i kontinuerlig endring, industrien blir stadig mer spesialisert, og hvert land må opprettholde og videreutvikle de komparative fortrinn de er i besittelse av.

Vi kan se to betydelige utfordringer for norsk industri i tiden fremover:

• Konsolidering og oppkjøp i petroleumssektoren har gjort at mange foretak som opprinnelig var norskeide nå har utenlandske majoritetseiere.
• Norsk industri kan i dag sis å ha relativt svak posisjon i de deler av verdikjeden som i fremtiden forventes å gi størst verdiskaping. Dette gjelder bl.a. brønntjenester og boreoperasjoner. Dette er tjenester som kjennetegnes av høye kapitalkostnader og intensiv forskning og utvikling.

Det er samtidig viktig å påpeke at flere store internasjonalt eide selskaper har valgt å legge sine forskningsenheter til Norge, med de positive effekter dette har for kompetansebygging og sysselsetting.

Konkurranseevne
Rettighetshavere på norsk sokkel er pålagt å velge leverandører på bakgrunn av konkurranse og ikke-diskriminering. Anskaffelser innen petroleumsvirksomheten er underlagt innkjøpsdirektivet i EU/EØS, og sikrer reell konkurranse om offentlige anskaffelseskontrakter, slik at det økonomisk mest fordelaktige tilbudet velges i anskaffelsesprosessen. Norsk industri stilles dermed ovenfor den samme konkurransen i Norge som internasjonalt. Dette styrker industriens konkurranseevne internasjonalt.

Norsk offshorerettet verkstedsindustri har de siste årene opplevd en forverring av konkurranseposisjonen i forhold til enkelte av sine konkurrenter innefor EØS området. Det er relativt store forskjeller i lønnskostnader for industriarbeiderne mellom norske verksteder og deres konkurrenter innenfor EØS området. Dette har medført at norske verksteder i mindre grad enn tidligere kan møte konkurransen fra land med relativt lave industriarbeiderlønninger når det gjelder oppdrag med stor andel av fabrikasjon. Høye renter og en høy kronekurs har også bidratt til forverret konkurranseevne. Det har vært avgjørende for Regjeringen å ta tak i disse forholdene. De siste rentejusteringene og fallende kronekurs er et godt tegn i så måte.

Det er strategisk viktig at bedrifter i offshorenæringen orienterer seg mer mot områder der de har særlig god konkurranseevne i tiden fremover. Norge har et sterkt ingeniørmiljø, og lønnsnivået for norske ingeniører lavere enn i mange sammenlignbare land. Norske offshoreverft holder verdensklasse når det gjelder høyteknologiske løsninger, prosjektering, kvalitet og leveringssikkerhet. Dyktighet og forståelse for kundens behov er faktorer som bidrar til opprettholdelse av vår konkurransedyktighet. Det er disse konkurransefortrinn vi må bygge videre på.

Med den antatte nedgangen i etterspørselen etter fabrikasjonsoppdrag på norsk sokkel vil petroleumsindustrien måtte øke sin internasjonale satsing. På sikt vil internasjonal virksomhet være avgjørende for å opprettholde et sterkt petroleumsmiljø i Norge. Norsk petroleumsindustri har i dag en betydelig internasjonal omsetning. Intsok har en målsetning om at norskbasert leverandørindustris internasjonale omsetning skal være 50 mrd. kroner i 2005. Storbritannia (UK) er ett av de viktigste markedene for norsk leverandørindustri.

Norsk -britisk samarbeid
Norsk og britisk sektor i Nordsjøen har i stor grad utviklet seg parallelt, men det er i dag begrenset operativt samarbeid over sokkelgrensene.

I et møte i 2001 mellom våre to energiministere ble det besluttet å utvikle et felles norsk/britisk samarbeid. Hensikten er å oppnå en effektiv utnyttelse av infrastrukturen på tvers av sokkelgrensene.

Et viktig utgangspunkt for dette samarbeidet er at UK i nærmeste fremtid vil bli nettoimportør av gass og at Norge er en betydelig leverandør. Det arbeides nå med å utarbeide en rammeavtale for transport av gass fra Norge til UK. En slik avtale vil legge grunnlag for betydelig verdiskaping. Det planlegges et møte mellom de to ministrene den i høst, målet er da at man enes om prinsippene for en slik avtale.

Norsk petroleumsindustri omsatte i fjor for over 12 mrd kroner i UK markedet. Nylig ble Aker Kværner og Leirvik Sveis tildelt kontrakter på britisk sokkel. Selv om UK regnes som en moden petroleumsprovins, indikerer studier OED har gjennomført at investeringsnivået fortsatt vil være betydelig. Britiske myndigheter har som mål å opprettholde et investeringsnivå på 3 mrd. GBP per år frem til 2010. UK er et stort marked for leveranser innen drift, vedlikehold og modifikasjoner på eksisterende installasjoner.

Under UK-Norge samarbeidet er det etablert en styringsgruppe med flere underliggende arbeidsgrupper som bl.a. skal se på forbedret gjensidig markedsadgang, logistikk- og sikkerhetsspørsmål.

Arbeidsgruppen som arbeider for forbedret gjensidig markedsadgang har bl.a. igangsatt:

• Share Fairs, en møteplass der britiske og norske operatører gir informasjon om kommende prosjekter på britisk og norsk sokkel til leverandørindustrien fra de to land.
• Arbeid med å få i gang en felles prekvalifiseringsordning. I dag må leverandørene være registrert i både britisk og norsk prekvalifiseringssystem, FPAL og Achilles, for å tilby tjenester på både norsk og britisk sokkel. Det arbeides med å utarbeide en felles database, hvor operatører fra begge land kan hente nødvendig informasjon om leverandørene i forkant av en kontraktinngåelse.

Sikkerhet har alltid og vil alltid ha høy prioritet i Nordsjøen. Under UK-Norge samarbeidet er det satt ned en arbeidsgruppe bestående av industri- og fagforeningsrepresentanter, som gjennom erfaringsutveksling skal bidra til bedrede sikkerhetsrutiner på både norsk og britisk sokkel.

Regjeringen er opptatt av den situasjonen norsk petroleumsindustri er i dag. Bondevik-regjeringen ønsker å legge forholdene til rette for effektiv utnyttelse av petroleumsressursene på norsk sokkel. Regjeringen ønsker å bidra til at norsk leverandørindustri, inkludert offshorerettet verkstedsindustri, skal utvikles på en slik måte at den blir internasjonalt konkurransedyktig, også i årene fremover.

Regjeringen bidrar til dette gjennom stabile rammevilkår. Vi har godt håp om et lønnsoppgjør som er tilpasset den vanskelige situasjonen i konkurranseutsatt næringsliv.

Avslutningsvis vil jeg svare på spørsmålet som stilles i tittelen på foredraget: Ja, det er en fremtid for norske oljearbeidere i Norge. Men, det forutsetter at vi klarer å videreutvikle den kunnskap og kompetanse vi har tilegnet oss som nasjon de siste 30 årene. Det forutsetter at vi klarer å benytte dette nasjonalt og internasjonalt. Fokus på høyteknologiske løsninger og kvalitet, samt evne og vilje til nytenkning er avgjørende for at vi skal lykkes i et globalisert marked. Det er disse konkurransefortrinn vi må bygge videre på.