Foiler fra foredraget i ( pdf format )

"Kan teknologien redde oss?" Det er 1000kr-spørsmålet jeg skal svare på.

Redde oss fra hva?, kan man saktens spørre.

Jeg er i utgangspunktet teknologioptimist. Teknologien kan både bedre livskvaliteten og øke velferden. Det er det mange eksempler på.

• William Røntgen - røntgenstråler
• Niels Bohr, Rutherford – radioaktiv bestråling
• Heisenberg, Dirac, Bohr – laserkniv
• Maxwells elektromagnetiske lover – TV, radio, telekommunikasjon

Vi ser jo samme spørsmål stilles og debatteres på mange andre områder. Kan teknologien redde oss fra fattigdomsproblemet?
Kan teknologien løse verdens helseproblemer? - for å nevne noe.

Bare for å ha gjort det klart med en gang – Jeg er teknologioptimist!

Bare for å ha gjort det også klart – Jeg er ikke naiv! I hvert fall ikke å så naiv at jeg tror teknologien kan berge oss fra alt som truer eller er vondt og vanskelig. Mye dreier seg nemlig om verdivalg.

"Aldri mer krig," sa prins Albert for 150 år siden. Det var under den store verdensutstillingen i London i 1851. Den industrielle revolusjon var i gang – og de hadde samlet all verdens teknologi, fantastiske oppfinnelser og nyvinninger under ett tak. Det åpenbarte seg nye, utrolige muligheter for økt velstand og enklere liv, og til å løse så mange problemer. Overveldet av disse mulighetene mente altså den gode prins Albert at nå var det helt unødvendig at nasjoner og folk skulle finne på å krige mot hverandre. Vi vet så alt for godt hva som har skjedd på 1800-tallet, på 1900-tallet og at vi nå skriver 2003, og alle vet at vi er langt fra Prins Alberts visjon - med teknologier og muligheter prinsen aldri hadde drømt om.

Det forteller oss i all enkelhet at teknologi ikke løser menneskets grunnleggende problemer. Visst kan ny teknologi hjelpe oss over mange hindre, løse problemer og gi oss muligheter til enklere, bedre liv, mer velstand for mange som ellers hadde levd i dyp fattigdom. Men de grunnleggende utfordringene menneskeslekten står overfor og alltid har stått overfor – de er først og fremst et spørsmål om verdier og verdivalg. Derfor vil jeg endre litt på spørsmålet jeg fikk som tema og si: Kan teknologien hjelpe oss?

Så til miljøutfordringen: Vi står overfor mange ulike miljøproblemer. Det er utslipp til vann og forurensing av havet, det er tap av biologisk mangfold, det er forsuring, utslipp av gifter og ulike helsefarlige kjemikalier, og ikke minst klimautfordringen. For å få en fornuftig avgrensing av temaet, vil jeg hovedsakelig fokusere på klimautfordringen.

FNs klimapanel har sagt at vi bør redusere utslippene av klimagasser med 60 % for å stabilisere opphopningen av klimagasser i atmosfæren.

CO2-utslipp
Dette bildet ( foil 2 ) viser med all tydelighet hvilken utfordring vi står overfor. Her ser vi prognoser for CO2-utslipp frem til 2030. Søylen til venstre er 2000, den til høyre er 2030.

Verdens energibruk
Forklaringen har vi i stor grad her (foil 3) Her ser vi prognoser for energibruk basert på ulike energikilder i den samme perioden. Det forventes en kraftig vekst i energibruken. Og det er de fossile energikildene som kommer til å ta en stor del av veksten. Kull ligger stabilt, mens olje og gass øker. Hvis vi gjør en kjempeinnsats for fornybare energikilder kan vi endre noe på dette bildet, men forbruk av fossile energikilder kommer til å bety mye i lang, lang tid fremover.

Vi forventer en fortsatt sterk befolkningsvekst. "Vi er en masse søsken..", heter det i sangen, og det er sant. I øyeblikket øker denne søskenflokken med ca 20 ganger Norges befolkning – hvert år. Alle disse trenger energi.

I tillegg håper vi på velstandsvekst i den fattige delen av verden, og det gir økt energibruk.

Ingen som ser dette bildet trenger være i tvil om betydningen av å drive frem teknologi for å håndtere CO2, og utvikle gasskraftverk med CO2-håndtering – ved siden av en offensiv satsing på nye fornybare energikilder.

En enkel oppsummering er derfor: Vi har en kjempeutfordring.

Spørsmålet blir da: Kan teknologien hjelpe oss?

La oss se litt på mulighetene Skaperverket har gitt oss når det gjelder ny fornybar energi. Vannkraften er vi vel kjent med her i landet. Det er en ren energikilde som vi har stor glede av i Norge, selv om den har sviktet oss i vinter. Jeg kunne ha snakket i timevis om vannkraft, men skal her konsentrere meg om nye fornybare energikilder.

En fornybar energikilde er definert som en kontinuerlig eller repeterbar strøm av energi som forekommer naturlig i våre omgivelser. – Energikildene er altså tilgjengelig, uavhengig av menneskeskapte innretninger eller teknologiske løsninger. Sollyset er en selvfølgelig slik kilde, som er repeterbar med en periode på 24 timer.

Det er tre primære energikilder som regnes som fornybare. Disse kommer til uttrykk som forskjellige energiressurser, som mennesker kan gjøre seg nytte av.

Solenergi
Den største og mest sentrale energikilden er selvfølgelig solen. En gigantisk fusjonsreaktor hvor hydrogenatomer smeltes sammen til helium og frigjør enorme energimengder.

Gravitasjonsarbeid som en følge av at jorden befinner seg i månens og solens gravitasjonsfelter. – Hvilket kommer til syne gjennom for eksempel tidevannsstrømmer.

Geotermisk energi. Dette ser vi åpent i dagen ved varme kilder og vulkanutbrudd.

Det er komplisert for oss å utnytte energien, omforme den til en form som vi kan nyttegjøre oss. Det trengs ofte store arealkrevende og kompliserte innretninger for å utnytte energi som er tilgjengelig med lav tetthet og som i tillegg varierer usystematisk over tid.

Norges første vindkraftverk
Det er en lang veg fra ei vindkule til 220 V og 50 Hz og til du kan stikke støpselet i stikk-kontakten. Så selv om de fornybare energiressursene ofte er "gratis" ved sin opprinnelse, er det tunge investeringer i kostbar teknologi for å utnytte ressursene som hindrer en større utbredelse.

Det er tre hovedspørsmål som reises ved praktisk anvendelse av fornybare energikilder:

• Hvor mye energi er tilgjengelig?
• Til hvilke formål kan den tilgjengelige energien brukes? (energikvalitet)
• Hva er prisen for denne energien, sammenliknet med annen forsyning? (investering i teknologi)

Produksjon av energi er alltid forbundet med miljøkonsekvenser, i større eller mindre grad. Det gjelder både utslipp av klimagasser, lokal forurensning og naturinngrep ved utbygging av et anlegg. Det perfekte teknologi uten miljøkostnader finnes ikke. Miljøutfordringene knyttet til energiproduksjon er direkte knyttet til teknologiske løsninger eller mangel på disse. Det er mange eksempler på løsninger og teknologier som lar vente på seg, men som kan innebære store muligheter. Gasskraftverk med CO ₂-håndtering og hydrogenteknologiene, er eksempler på dette.

Det satses mye på å ta i bruk nye fornybare energikilder på verdensbasis. Det satses både på forskning og utvikling og markedsintroduksjon av nye løsninger. I Norge er det spesielt rettet stor oppmerksomhet mot vindkraft og bioenergi.

Smøla
Norge har betydelige ubenyttede vindkraftressurser og vindkraft lar seg godt implementere i det norske vannkraftsystemet. Bioenergi er også en betydelig ressurs i Norge. Vi har en lang fyringssesong med stor etterspørsel etter oppvarming. Utnyttelsen av bioenergi er nært knyttet til utbygging av fjern- og nærvarmenett i tettbygde områder. I tillegg til disse, som er nær et kommersielt gjennombrudd, er det viktig å stimulere til enda flere gode løsninger. I Norge er det flere utviklingsprosjekter som har kommet meget langt og jeg vil nevne noen av dem her.

Tidevannskraft
Om få uker settes verdens første nett-tilkoblede tidevannsturbin i drift ved Hammerfest. Norske forskningsmiljøer i samarbeid med industrien har utviklet dette meget spennende prosjektet. Det er bygget på lange erfaringer fra tre forskjellige energiteknologiske retninger; vannkraft, vindkraft og offshore oljeutvinning. Resultatet av prosjektet ble en tidemølle, ikke ulik en vindmølle, men med teknologiske tilpassninger som gjør den mer beslektet med undervannsinstallasjonene i Nordsjøen.

Statkraft her et FoU prosjekt for å utvikle saltgradientkraftverk. Når ferskvann fra elver møter saltvannet i havet Dette utnytter trykket som oppstår når ferskvann måter saltvann til energiproduksjon.

Bølgekraftverk
Det er i dag ingen operative bølgekraftverk i Norge, selv om dette ble utviklet allerede tidlig på 80-tallet. Man har imidlertid ikke gitt opp tanken på å temme bølgene, men Danmark er i dag ledende i Europa på dette feltet.

En visjon for det fremtidige energisystem er at hydrogen blir en vesentlig energibærer.

Hydrogen
Hydrogen kan benyttes både som drivstoff i transportsektoren, til storskala kraft- og varmeproduksjon, og til lokal energiproduksjon – såkalt distribuert energiforsyning. Slik småskala kraft- og varmeproduksjon vil være særlig aktuelt i områder med dårlig utbygget infrastruktur for energiforsyning. Norge har solid erfaring i produksjon av hydrogen, både på basis av fornybar energi og fossile råstoffer, og har etablert industri innenfor ulike hydrogenområder. I et langsiktig perspektiv kan hydrogen bli fremstilt kommersielt i stor skala fra vann ved hjelp av fornybar energi som solenergi, vannkraft, vindkraft eller fra biomasse. I et kortere tidsperspektiv vil fossile energikilder fortsatt være den dominerende kilden til sentralisert storskala hydrogenproduksjon

På Utsira, vest i havet for Haugesund, har man sett på muligheten for et vind-hydrogen-system. Ved hjelp av vindkraft skal hydrogen produseres i en elektrolysør og lagres komprimert i trykktanker. I perioder med lite vind kan så hydrogenet benyttes til kraft- og varmeproduksjon vha. brenselsceller. Dette prosjektet gir mulighet for å utnytte en lokal energiressurs, med små naturinngrep, i stedet for en ytterligere investering i infrastruktur.

Utvikling av ny teknologi har vært en nødvendighet for utviklingen av velstand og levestandard over store deler av verden. En fortsatt utvikling av ny teknologi og nye løsninger er en forutsetning for en bærekraftig utvikling.

Den republikanske skribenten P.J. O'Rourke sa det slik: "Some people will do anything to save the Earth, except taking a science course".

Jeg trenger ikke nødvendigvis gå så langt, men teknologisk forståelse og teknologisk utvikling er en forutsetning for å løse klimautfordringen. Jeg har tro på at vi skal klare å drive frem de nye løsningene. Men det krever rekruttering av verdibevisste og engasjerte, dyktige ungdommer til teknologiske, naturvitenskaplige fag. Men det kreves også mer enn å utvikle teknologien.

En bærekraftig utvikling med nye teknologiske løsninger forutsetter ikke bare teknologisk kunnskap, men også kunnskap om det økologiske system vi mennesker er en del av og som våre teknologiske hjelpemidler skal operere i.

Det forutsetter en kunnskapsbasert teknologiutvikling hvor man kombinerer kunnskap innen flere fagfelt. Denne regjeringen har satt forskningen høyt på dagsorden og øker innsatsen. Det er jeg glad for.

Men fremfor alt kreves det en forpliktelse på verdier og etiske normer. Historien er full av eksempler både på at forskning og teknologi har blitt brukt til å løse problemer, og løfte millioner ut av nød og elendighet – men også på at teknologien benyttes til å ødelegge, noen ganger grufullt og bevisst, som ved terror og krig. Andre ganger bare fordi hensynet til økonomi og vekst, gikk foran miljøhensyn og menneskelige hensyn.

Det var der prins Albert tok feil. Det er fristende å utrope han til den første sosialdemokrat. Fordi han trodde økt velstand kunne løse alle problemer.

Det er verdivalg som avgjør menneskets fremtid. Teknologien kan ikke redde oss. Teknologien kan hjelpe oss. Det finnes et utall av løsninger, og fantastiske muligheter. Jeg er teknologioptimist!

Men hvordan skal vi nå frem? Hvordan skal vi utvikle løsningene hurtig nok? Det er menneskelig vilje og pågangsmot som må være drivkreftene for bærekraftig utvikling. Da trengs det forskning og levende kunnskapsmiljøer og grundere med stahet og ståpåvilje. Og det trengs politiske ledere verden over, som vil satse på de nye løsningene. For der ligger det et verdivalg.

Det ble gjort gode forsøk på å sette dette høyt på dagsorden med klare mål i Johannesburg. Vi nådde ikke frem. Men vi gir ikke opp.

Jeg vil satse på de nye løsningene. Jeg vil satse på de fantastiske mulighetene som ligger i alle de ressursene som dette landet er velsignet med. Det gjelder fornybare energikilder – og det gjelder gasskraftverk med CO2-håndtering. Som kjent la Regjeringen fram en strategi for å fremskynde slike gasskraftverk, i gassmeldinga som nå ligger til behandling i Stortinget.

Dette landet har jo ikke bare ressursene. Vi har kapital – Vi har ledende kunnskapsmiljøer.

CO2-pronoser
Verden har et felles problem. Som olje- og energiminister i Norge står jeg midt i smørøyet – skal det skje noe – må det skje her. Det gir store utfordringer for Kristelig Folkeparti. La oss gripe sjansen.