Foilene fra foredraget (i pdf format)

Takk for invitasjonen hit til Fellesforbundet. Jeg opplever at svært mange nå er engasjert i energipolitikken, og det er ikke til å komme forbi at det er en utfordrende tid for oss som jobber med energiforsyningen. Dagens debatt om energipolitikken er sterkt preget av den anstrengte situasjonen vi nå opplever. Jeg vil derfor konsentrere meg om dagens situasjon og de utfordringer vi ser framover i lys av dette.

Elektrisiteten er svært viktig i Norge. Gjennom en sterk satsing på vannkraft og en utbygging av et landsomfattende overføringsnett, har elektrisitet lenge vært bærebjelken i den norske energiforsyningen. Elektrisiteten har lagt grunnlaget for en stor kraftkrevende industri. Tidligere tiders rikelige tilgang på vannkraft har også gjort at den i dag brukes til oppvarming i stor skala.

De siste månedene har vi opplevd en sterk prisoppgang på elektrisitet som følge av en svært tørr høst og tidlig vinter. Dagens situasjon er mer anstrengt enn i det forrige tørråret 1996, og viser hvor sårbare vi er blitt overfor svikt i vannkraftproduksjonen.

Midlere produksjon og faktisk produksjon
En elektrisitetsproduksjon som i all hovedsak er basert på vannkraft gir Norge en klar miljømessig fordel. Men en elektrisitetsforsyning som er sterkt avhengig av nedbøren gjør oss også svært utsatt for variasjoner i været. Produksjonen i det norske vannkraftsystemet i et normalår er anslått til om lag 118 TWh, men produksjonen er beregnet å kunne variere så mye som fra 90 TWh til 150 TWh pr. år. Spennvidden i årsproduksjon er altså så stor som halvparten av årsproduksjonen i et normalår. Dette representerer en betydelig usikkerhet i elektrisitetsforsyningen.

Denne usikkerheten om hva vannkraften kan produsere det enkelte år er altså ett av forholdene ved dagens energiforsyning som krever særlig oppmerksomhet.

Det andre grunnleggende forholdet er at det gjennom mange år har vært en svak vekst i produksjons- og overføringskapasiteten i forhold til veksten i forbruket. Veksten har i tillegg vært avtakende. For eksempel økte samlet produksjonskapasitet med bare om lag 4 TWh fra 1990 til 2001. Samtidig har veksten i bruken av elektrisitet vært betydelig. Forbruket av elektrisitet økte med om lag 19 TWh fra 1990 til 2001.

Utviklingen i kraftbalansen, midlere produksjonsevne og forbruk
Den lave økningen i produksjonskapasiteten i forhold til forbruket av elektrisitet har ført til at Norge har et klart større kraftforbruk enn hva vi selv kan produsere i år med normal nedbør. Utviklingen gjennom de senere årene har derfor gjort at energiforsyningen er blitt mer og mer sårbar for tørrår.

Vi er avhengige av at kraftutvekslingen i og utenfor Norden fungerer godt. Det felles nordiske kraftmarkedet er viktig for forsyningssikkerheten i Norge. Men også i Norden som helhet er vannkraftens andel av produksjonen så stor at variasjoner i tilsig fra år til år kan skape betydelige problemer i forhold til en sikker energiforsyning. Det som har skjedd i de siste månedene illustrerer dette.

Fordeling av beregnet nyttbart tilsig
Utover i første halvår av 2002 var magasinfyllingen i de nordiske kraftmagasinene gjennomgående i overkant av normalnivået. Magasinfyllingen økte gjennom sommeren fram til begynnelsen av august. Som regel ligger magasinfyllingen om lag uendret fra månedsskiftet juli - august fram til midten av oktober til tross for at kraftforbruket øker betydelig i denne perioden. En viktig årsak til dette er at tilsiget til vannmagasinene i denne perioden normalt er høyt. I år falt imidlertid magasinfyllingen både i Norge og Sverige sterkt i denne perioden. På grunn av tidlig vinter og lite nedbør siden sommeren har det sterke fallet i magasinfyllingen fortsatt fra midten av oktober og fram til nå. Utviklingen har ført til at magasinfyllingen både i Norge og Sverige har kommet under minimumsnivåene for tilsvarende uker de siste ti årene.

Tilsiget til kraftmagasinene høsten 2002 ble det klart laveste som er registrert i de siste 70 årene. Svikten i tilsiget er beregnet til over 15 TWh.

Magasinenes fyllingsgrad
I Norge var den gjennomsnittlige magasinfyllingen ved inngangen til uke 3 42,5, prosent. Dette er 24 prosentpoeng lavere enn middelnivået for denne uken. Det er også klart lavere enn magasinfyllingen på samme tidspunkt i tørrårsperioden i 96/97. Det er store variasjoner i magasinfyllingen i ulike deler av Norge. De siste måneders utvikling i energisituasjonen har vært meget bekymringsfull, spesielt i Sør-Norge.
Dagens situasjon er klart vanskeligere enn i 96/97. Dette er blant annet knyttet til at forbruket av kraft nå er høyere, samtidig som produksjonskapasiteten er om lag den samme. Videre var høsten 2002 i Sør-Norge ekstremt tørr og vinteren kom svært tidlig. Dette betyr at bidrag fra elvekraftverk er på et lavt nivå, og at grunnvannstanden er lav, noe som gir et lavt tilsig til alle magasiner gjennom vinteren.

I tillegg til dette kan vi også konstatere at utviklingen når det gjelder forbruk og tilsig i de andre nordiske landene har vært likedan som i Norge. Magasinfyllingen i Sverige ligger 24 prosent under normalnivået for årstiden. Dette innebærer at kraftbalansen også i Sverige nå er strammere enn tidligere.

Dagens situasjon i kraftmarkedet gir derfor grunn til bekymring.

Det har vært hevdet at problemene i kraftmarkedet skyldes at produsentene har holdt høy produksjon i høst for å utnytte eksportmulighetene. Nå er det selvsagt slik at kraftselskapene ønsker å utnytte ressursene i vannmagasinene best mulig og få høyest mulig inntekt fra kraftproduksjonen. Men når produsentene tar sine produksjonsbeslutninger vil det alltid være stor usikkerhet om framtidig tilsig og framtidige priser.

I etterkant vil det alltid være lett å kritisere forløpet til produksjonen. Men jeg vil minne om at det tidligere er gitt kritikk for at produsentene har produsert for lite på høsten og på denne måten bidratt til overløp og økt flomfare. Det er heller ikke slik at kraftprodusentene velger hvor kraften skal flyte. Kraftprodusentene får ikke en særskilt pris for kraft som går ut av landet. Alle kraftselgere i Norden omsetter sin kraft til en pris på den nordiske kraftbørsen. Hvordan kraften faktisk flyter avhenger av forholdet mellom forbruk og produksjon i ulike deler av Norden og kapasiteten i overføringssystemet. Derfor blir det feil å fokusere på at produsentene har ”eksportert” kraft ut av landet.

Likevel er det grunn til å understreke behovet for at alle aktører i kraftforsyning tar sitt ansvar i denne spesielle situasjonen slik at all tilgjengelig produksjons- og overføringskapasitet kan utnyttes i størst mulig utstrekning.

Spotpriser- Nord Pools elsportmarked 1992-2003
Utviklingen i kraftmarkedet har ført til at prisene på har steget meget sterkt i løpet av kort tid. Denne utviklingen er felles for alle de nordiske landene. I løpet av den siste tiden har vi også sett store prisvariasjoner som følgen av endringer i værforholdene.

Hvor anstrengt situasjonen blir i vinter er derfor svært avhengig av hvordan temperaturene blir i de store forbruksområdene for elektrisitet i Norden. Fortsetter utviklingen med mer mildere temperaturer i Norden vil situasjonen kunne bedre seg noe. Om det på den annen side blir en lang vinter med svært lave temperaturer framover, vil situasjonen kunne bli alvorlig. Hvor alvorlig den kan bli, vil blant annet være avhengig av hvordan forbruk og produksjon reagerer på høye priser framover.

For også i denne tiden har vi jo sett at prismekanismen virker. Knapphet på ressursen sammen med høy etterspørsel på grunn av det kalde været har ført til høy pris. Høyere priser mobiliserer alle typer ressurser som på kort sikt motvirker svikten i vannkraftproduksjonen. Det gjelder andre typer elproduksjon i våre naboland og andre energibærere som olje og ved. Høyere strømpriser stimulerer også til fornuftig energisparing hos næringsliv og husholdninger.

Varmekraftproduksjonen har økt i både Sverige, Danmark og Finland. Anlegg som tidligere har vært lagt i møllpose – det vil si tatt ut av produksjon av markedsmessige forhold – er nå startet opp igjen. De høye prisene har også gitt økt import fra land utenfor Norden.

Så vi ser at markedsmekanismene fungerer. Men elektrisk strøm er samtidig en nødvendighetsvare, og vi kan ikke tilpasse etterspørselen fullstendig. Den sterke prisøkningen vi nå har opplevd har slått igjennom i prisene til næringsliv og husholdninger. Det er forståelig at mange reagerer sterkt på de høye strømprisene, og at det er stor oppmerksomhet rundt dette. Regjeringen arbeider for løsninger og tiltak som kan bedre situasjonen i kraftforsyningen både på kort og lang sikt.

Ordninger som innebærer maksimalpriser på elektrisitet vil imidlertid kunne bidra til en forverring av dagens situasjon. Årsaken til økningen i strømprisen er begrenset tilgang på kraft i Norden. Høye priser gjør at både næringsliv og husholdninger blir mer bevisste på sitt forbruk av strøm og dermed demper forbruket. Samtidig gir prisene signaler om at det er lønnsomt å gå over til andre energibærere, som olje, ved og alternative energikilder. Prisene stimulerer også til at alle reservekapasitet som er tilgjengelig i det nordiske markedet tas i bruk.

Administrativt fastsatte priser, som er lavere enn dagens markedspriser, kan føre til at forbruket i Norden ikke avdempes tilstrekkelig til at det blir balanse mellom samlet forbruk og tilgang på kraft. En makspris vil derfor bidra til å øke sannsynligheten for rasjonering av forbruket. Det anser Regjeringen som et dramatisk tiltak som vi må gjøre det vi kan for å unngå.

Men det er ikke til å komme forbi at de høye strømregningene innebærer en vanskelig situasjon for enkelte grupper. Noen av disse har også små muligheter for å redusere forbruket av strøm for på den måten å redusere utgiftene.

Hjelp til dem som trenger det mest
Regjeringen arbeider for å danne et sikkerhetsnett for dem som trenger det mest

• bostøtten (Regjeringen har allerede endret bostøtteordningen slik at flere får hjelp med en høyere strømregning. Ordningen vil omfatte om lag 75 000 husstander. Regjeringen vil nå øke innsatsen på dette området ytterligere, slik at alle som får bostøtte, får utvidet hjelp til å betale første strømregning. Dessuten vil kommunal- og regionalministeren følge situasjonen nøye fremover.)
• gjeldsordningsloven (BFD har gitt beskjed til namsmennene om at gjeldsofre med høye strømregninger kan få ekstra penger til livsopphold.)
• kommunene/sosialtjenesteloven
• fleksible betalingsordninger (OED vil holde nær kontakt med energiselskapene for at de skal tilby sine strømkunder en fornuftig oppdeling av strømregningen og fleksible løsninger for kunder som får problemer med betalingen.)
• ikke forhåndsfakturering til husholdninger

Det er også positivt at blant annet energiselskapene og forbrukermyndighetene tar initiativ i forhold til kunder som kan få betalingsproblemer med strømregningen neste år. Det er avholdt møte med kraftbransjen for å drøfte hva som kan gjøres for å lette betalingsproblemer som kan oppstå for forbrukere med liten betalingsevne. Mange kraftselskaper har allerede vurdert slike tiltak og noen samabeider med sosialkontoret. Regjeringen vil følge nøye situasjonen for strømkundene på grunn av høye strømpriser og vurdere ytterligere tiltak som kan avhjelpe situasjonen for disse. Forøvrig er det viktig å fortsette samarbeidet med kraftselskapene for å finne fleksible og målrettede løsninger.

Tiltak rettet mot forbrukere generelt
Det er viktig at bedrifter, offentlig forvaltning og husholdninger nå utnytter de mulighetene de har til en fornuftig energisparing.

Det er videre viktig at forbrukerne får god informasjon om hvilke tiltak som kan være hensiktsmessig å gjennomføre. Regjeringen setter nå inn ekstraordinære tiltak for å nå fram med god informasjon til publikum. NVE vil nå gå ut med et bredt anlagt informasjonstiltak rettet mot ulike typer forbrukere. Kampanjen skal være praktisk, informativ og målrettet i forhold til situasjonen i kraftmarkedet utover vinteren og våren. Denne kampanjen kommer i tillegg til den bredt anlagte informasjonsvirksomheten som ENOVA driver som en del av den miljøvennlige energiomleggingen.

Situasjonen i kraftmarkedet gjør at mange forbrukere nå er innstilte på å vurdere alternativer til elektrisk oppvarming. Det er viktig å legge til rette for at husholdningene blir økonomisk i stand til å velge miljøvennlige oppvarmingsløsninger som gjør dem mindre avhengige av elektrisisten både denne og fremtidige vintre. Regjeringen foreslår derfor å innføre en støtteordning overfor husholdninger som vil erstatte elektrisk oppvarming med miljøvennlig alternativ energi. Husholdningene vil kunne få støtte til varmepumper, pelletskaminer eller styringssystemer som bidrar til å begrense elbruken. Det foreslås bevilget 50 millioner kroner til en slik ordning i 2003. Den enkelte husstand vil kunne få opp til 20 % investeringsstøtte etter nærmere gitte kriterier. Ordningen skal forvaltes av Enova. Med forbehold om Stortingets godkjennelse, planlegges ordningen å tre i kraft fra 1. februar. I dagens situasjon vil en slik ordning kunne ha god effekt, og bidra til å utløse potensialet for omlegging som vi nå har. Mindre avhengighet av elektrisistet og miljøvennlig energibruk er også i samsvar med de langsiktige målene i energipolitikken.

I dagens situasjon har det vært mye fokus på husholdningenes situasjon i forhold til økte strømpriser. Men det er helt klart at dagens situasjon også er bekrymringsfull for industri og næringsliv. For den delen av industrien hvor kraft er en viktig innsatsfaktor, men også i forhold til det øvrige næringsliv, kan de høye strømprisene innebære en vanskelig situasjon. Men også i forhold til næringslivets behov for langsiktig stabile rammebetingelser er det forståelig at mange er bekymret for den utviklingen vi har sett de siste månedene. Jeg vil komme tilbake til hvordan Regjeringen ser på de langsiktige utfordringene i slutten av foredraget.

Det er usikkert hvor raskt og i hvilket omfang det vil skje noe med forbruket som følge av høyere priser. Det har vært en klar avdemping av strømbruken i de siste ukene til tross for at temperaturene har vært lave for årstiden. Særlig gjelder dette forbruket i kraftintensiv industri og i elektrokjeler. Men det er for tidlig å si noe sikkert om dette er varige endringer i forbruksutviklingen.

Reduksjon av kraftforbruket hos store forbrukere, særlig kraftintensiv industri, kan bidra til å stabilisere kraftsituasjonen. Vi har den siste tiden sett eksempler på at bedrifter har stanset produksjonen midlertidig, for å selge den fristilte kraften i markedet. Jeg er klar over at det innad i industrien er store forskjeller når det gjelder mulighet for midlertidig tilpasning av produksjonen. Noen bedrifter kan forholdsvis enkelt, og uten for høye kostnader nedjustere produksjonen, uten at dette går ut over produksjonsprosesser eller forpliktelser de har påtatt seg. Andre igjen har derimot produksjonsprosesser som gjør det svært kostbart og tidkrevende å tilpasse seg på kort sikt. Det finnes også de som har stående ordrer og kundeforhold som gjør at det er større problemer med kortsiktig tilpasning av produksjon.

Noen bedrifter har stanset produksjonen helt eller delvis og selger i dag kraft i markedet. En del av kraftkrevende industri og treforedling har som kjent langsiktige avtaler med Statkraft om kjøp av kraft. Det er viktig å presisere at kontraktene gir anledning til å omdisponere denne kraften midlertidig i inntil 3 år uten godkjennelse fra myndighetene. Det betyr at industrien har mulighet for å tilpasse produksjon og kraftforbruk i en situasjon som den vi har nå. Men det er også klart at endringer i produksjonsmønsteret kan være problematiske i forhold til sysselsettingen. Derfor må det være den enkelte bedrift som ut fra en helhetsvurdering tar beslutningen om salg av kraft ut fra en helhetsvurdering.

I denne helhetsvurderingen er det enda en gang viktig å peke på at Regjeringen er opptatt av å bedre rammevilkårene for næringslivet gjennom et stramt budsjett som kan bidra til å dempe presset på rente og kronekurs. Det er veldig gledelig at vi nå har fått den andre rentenedsettelsen på få uker, og at vi ser ut til å få en felles innsats for et moderat lønnsoppgjør denne våren.

Med den anstrengte kraftsituasjonen er det viktig med det nære samarbeidet mellom sentralnettselskapene og tilsynsmyndighetene i Norden. De nordiske systemansvarlige nettselskaper arbeider for å utnytte det samlede system på en best mulig måte, og de bidrar til den mobiliseringen av ledig produksjonskapasitet og overføringsforbindelser til Norden som skjer nå. Det er også lagt opp til nær kontakt med myndighetene i andre nordiske land.

Det er avgjørende at alle tilgjengelig produksjons- og overføringskapasitet utnyttes i størst mulig utstrekning. NVE og Statnett følger utviklingen nøye og vurderer hvilke tiltak som er hensiktsmessige.

Kraftutvekslingen i det nordiske kraftmarkedet er viktig for en effektiv bruk av våre samlede ressurser. Et varig samarbeid om kraftmarkedet gir oss en sikrere kraftforsyning enn vi ellers ville hatt. Norge er i dag avhengig av import fra våre naboland i år med normale tilsigsforhold.

I lys av at kraftutvekslingen er av stor betydning for oss, er det viktig at det i Norge ikke gjennomføres tiltak som kunne sette det nordiske kraftmarkedet i fare. Energipolitikken vår er basert på at det er et kraftmarked og krafthandel mellom landene. Dette er også befestet gjennom nordiske samarbeidserklæringer. Et viktig mål er derfor å jobbe for et mer effektivt og sikkert nordisk kraftmarked. Det vil også tjene den norske forsyningssikkerheten.

Jeg vil understreke at når vi etter hvert vil få en bedre balanse i kraftmarkedet med mer normale priser, betyr ikke det at faren for alvorlige tørrårsproblemer i den nordiske energiforsyningen er over. Derfor blir det en hovedutfordring for Regjeringen å arbeide for å bedre sikkerheten i energiforsyningen på lengre sikt. Forsyningssikkerhet må få større oppmerksomhet uten at det skal gå på bekostning av miljøkrav og effektivitet. Det vil være nødvendig med omfattende tiltak. Politikken må basere seg på innsats på en rekke områder, som til sammen kan bidra til en ønsket utvikling på lang sikt.

Forebygge at historien gjentar seg
Vi vil arbeide for å forebygge at historien gjentar seg

• gjennomgang av energiloven – forsyningssikkerhet i ekstreme værsituasjoner
• bedre utnyttelse av eksisterende vannkraftanlegg – opprusting/miljøvennlig utvidelse
• styrking av overføringsforbindelsene for kraft, innenlands og til utlandet (det arbeides nå med nye overføringsforbindelser mellom Norge og Nederland og Norge og England. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til disse prosjektene i dag, og endelige beslutninger er ikke tatt)
• flere bein å stå på ( i tillegg til ENØK og opprusting)
• nye fornybare energikilder – Energifondet (det skal spares energi, det skal skje en overgang fra elektrisitet til bruk av varme og at det skal produseres flere kilowattimer fra nye fornybare energikilder)
• gasskraftverk med CO2-håndtering

Når det gjelder økt fleksibilitet i forbruket, vil teknologiske løsninger som for eksempel toveiskommunikasjon også kunne bidra. Dette er imidlertid først og fremst et virkemiddel for å avhjelpe effektknapphet, og ikke energiknapphet som vi i dag har på grunn av lav magasinfylling. Timesmåling, kombinert med en kraftkontrakt som følger markedsprisen, vil likevel kunne motivere kundene til å redusere forbruket i perioder med høy pris sammenliknet med en sluttbruker uten timesmåling. Timesmåling kan derfor gi økt bevissthet rundt forbruket, men dette vil i altså større grad være tidsforskyving av forbruk enn reduksjon av forbruk. Myndighetene har en aktiv prosess i gang for å vurdere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av å innføre toveiskommunikasjon. NVE er for tiden engasjert i omfattende prosjekter, hvorav ett er i samarbeid med bransjen. Blant annet har to nettselskaper fått tilsagn om økt inntektsramme for å dekke installasjon av toveiskommunikasjon for tilsammen 10 000 sluttbrukere innen oktober 2003.

På bakgrunn av de erfaringer vi gjør oss denne vinteren vil det være viktig å følge opp med både en faglig evaluering og en bred politisk drøfting av situasjonen i kraftmarkedet. Regjeringen tar derfor sikte på å legge fram en melding for Stortinget som sammenfatter de erfaringene vi gjør nå i vinter.