Takk for invitasjonen hit til Nekis energipolitiske seminar. Mange er for tiden engasjert i energipolitikken. Dagens debatt om energipolitikken er sterkt preget av den anstrengte situasjonen vi nå opplever. Jeg vil konsentrere meg om dagens situasjon og de utfordringer vi ser framover i lys av dette.

Elektrisiteten er svært viktig i Norge. Gjennom en sterk satsing på vannkraft og en utbygging av et landsomfattende overføringsnett, har elektrisitet lenge vært bærebjelken i den norske energiforsyningen. Elektrisiteten har lagt grunnlaget for en stor kraftkrevende industri. Tidligere tiders rikelige tilgang på vannkraft har også gjort at den i dag brukes til oppvarming i stor skala.

En elektrisitetsproduksjon som i all hovedsak er basert på vannkraft gir Norge en klar miljømessig fordel. Men en elektrisitetsforsyning som er sterkt avhengig av nedbøren gjør oss også svært utsatt for variasjoner i været. Produksjonen i det norske vannkraftsystemet i et normalår er anslått til om lag 118 TWh, men produksjonen er beregnet å kunne variere så mye som fra 90 TWh til 150 TWh pr. år. Spennvidden i årsproduksjon er altså så stor som halvparten av årsproduksjonen i et normalår. Dette representerer en betydelig usikkerhet i elektrisitetsforsyningen.

I løpet av det siste halve året har vi opplevd en periode med sterk prisoppgang på elektrisitet som følge av en svært tørr høst og tidlig vinter. Dagens situasjon er mer anstrengt enn i det forrige tørråret 1996, og viser hvor sårbare vi er blitt overfor svikt i vannkraftproduksjonen.

Usikkerheten om hva vannkraften kan produsere det enkelte år er ett grunnleggende forhold ved dagens energiforsyning som krever særlig oppmerksomhet.

Det har gjennom mange år vært en svak vekst i produksjons- og overføringskapasiteten i forhold til veksten i forbruket. Veksten har i tillegg vært avtakende. For eksempel økte samlet produksjonskapasitet med bare om lag 4 TWh fra 1990 til 2001. Samtidig har veksten i bruken av elektrisitet vært betydelig. Forbruket av elektrisitet økte med om lag 19 TWh fra 1990 til 2001.

Den lave økningen i produksjonskapasiteten i forhold til forbruket av elektrisitet har ført til at Norge har et klart større kraftforbruk enn hva vi selv kan produsere i år med normal nedbør. Utviklingen gjennom de senere årene har derfor gjort at energiforsyningen er blitt mer og mer sårbar for tørrår.

Vi er avhengige av at kraftutvekslingen i og utenfor Norden fungerer godt. Det felles nordiske kraftmarkedet er viktig for forsyningssikkerheten i Norge. Men også i Norden som helhet er vannkraftens andel av produksjonen så stor at variasjoner i tilsig fra år til år kan skape betydelige problemer i forhold til en sikker energiforsyning. Det som har skjedd i de siste månedene illustrerer dette.

Utover i første halvår av 2002 var magasinfyllingen i de nordiske kraftmagasinene gjennomgående i overkant av normalnivået. Magasinfyllingen økte gjennom sommeren fram til begynnelsen av august. Som regel ligger magasinfyllingen om lag uendret fra månedsskiftet juli - august fram til midten av oktober til tross for at kraftforbruket øker betydelig i denne perioden. En viktig årsak til dette er at tilsiget til vannmagasinene i denne perioden normalt er høyt. I år falt imidlertid magasinfyllingen både i Norge og Sverige sterkt i denne perioden. På grunn av tidlig vinter og lite nedbør fortsatte fallet i magasinfyllingen også etter oktober. Utviklingen har ført til at magasinfyllingen både i Norge og Sverige i dag ligger under minimumsnivåene for tilsvarende uker de siste ti årene.

Tilsiget til kraftmagasinene høsten 2002 ble det klart laveste som er registrert i de siste 70 årene. Svikten i tilsiget er beregnet til over 15 TWh.

I Norge var den gjennomsnittlige magasinfyllingen ved inngangen til uke 8 33,7 prosent. Dette er 23 prosentpoeng lavere enn middelnivået for denne uken. Det er også klart lavere enn magasinfyllingen på samme tidspunkt i tørrårsperioden i 96/97. Det er store variasjoner i magasinfyllingen i ulike deler av Norge. De siste måneders utvikling i energisituasjonen har vært meget bekymringsfull, spesielt i Sør-Norge. Denne vurderingen av situasjonen er opprettholdt, selv om vi har nå har hatt en periode med noe mildere vær enn det vi så rett etter årsskiftet.

Det har vært hevdet at problemene i kraftmarkedet skyldes at produsentene har holdt høy produksjon i høst for å utnytte eksportmulighetene. Nå er det selvsagt slik at kraftselskapene ønsker å utnytte ressursene i vannmagasinene best mulig og få høyest mulig inntekt fra kraftproduksjonen. Men når produsentene tar sine produksjonsbeslutninger vil det alltid være stor usikkerhet om framtidig tilsig og framtidige priser.

I etterkant vil det alltid være lett å kritisere forløpet til produksjonen. Men jeg vil minne om at det tidligere er gitt kritikk for at produsentene har produsert for lite på høsten og på denne måten bidratt til overløp og økt flomfare. Det er heller ikke slik at kraftprodusentene velger hvor kraften skal flyte. Kraftprodusentene får ikke en særskilt pris for kraft som går ut av landet. Alle kraftselgere i Norden omsetter sin kraft til en pris på den nordiske kraftbørsen. Hvordan kraften faktisk flyter avhenger av forholdet mellom forbruk og produksjon i ulike deler av Norden og kapasiteten i overføringssystemet.

Likevel er det grunn til å understreke behovet for at alle aktører i kraftforsyning tar sitt ansvar i denne spesielle situasjonen slik at all tilgjengelig produksjons- og overføringskapasitet kan utnyttes i størst mulig utstrekning.

Utviklingen i kraftmarkedet medførte at prisene steg meget sterkt fram til årsskiftet. I begynnelsen av januar var prisene på kraftbørsen oppe i 80 øre/kWh. Denne utviklingen har vært felles for alle de nordiske landene. I løpet av den siste tiden har vi også sett store prisvariasjoner som følgen av endringer i værforholdene. Prisene varierer nå rundt 35- 40 øre/kWh. Til sammenlikning var gjennomsnittsprisene for uke 8 i fjor 16 øre/kWh.

Hvor anstrengt situasjonen fram mot vårsmeltingen er svært avhengig av hvordan temperaturene blir i de store forbruksområdene for elektrisitet i Norden. Fortsetter utviklingen med mildere temperaturer i Norden vil situasjonen kunne bedre seg noe. Om det på den annen side blir en lang vinter med svært lave temperaturer framover, vil situasjonen kunne bli alvorlig. Hvor alvorlig situasjonen i tilfelle vil kunne bli, vil blant annet være avhengig av hvordan forbruk og produksjon reagerer på høye priser framover.

Prismekanismen må derfor få lov til å virke, selv om det kan innebære at en i perioder må akseptere høye priser. Høyere priser mobiliserer alle typer ressurser som på kort sikt motvirker svikten i vannkraftproduksjonen. Det gjelder andre typer elproduksjon i våre naboland og andre energibærere som olje og ved. Høyere strømpriser stimulerer også til fornuftig energisparing hos næringsliv og husholdninger.

Varmekraftproduksjonen har økt i både Sverige, Danmark og Finland. Anlegg som tidligere har vært lagt i møllpose – det vil si tatt ut av produksjon av markedsmessige forhold- har vært tatt i bruk i anstrengte perioder. De høye prisene har også gitt økt import fra land utenfor Norden.

Prisøkningen vi nå har opplevd har slått igjennom i prisene til næringsliv og husholdninger. Det er forståelig at mange reagerer sterkt på de høye strømprisene, og at det er stor oppmerksomhet rundt dette. Regjeringen arbeider for løsninger og tiltak som kan bedre situasjonen i kraftforsyningen både på kort og lang sikt.

Ordninger som innebærer maksimalpriser på elektrisitet vil imidlertid kunne bidra til en forverring av dagens situasjon. Samtidig gir prisene signaler om at det er lønnsomt å spare og gå over til andre energibærere, som olje, ved og alternative energikilder. Prisene stimulerer også til at alle reservekapasitet som er tilgjengelig i det nordiske markedet tas i bruk.

Administrativt fastsatte makspriser, som er lavere enn dagens markedspriser, ville kunne føre til at forbruket i Norden ikke ble avdempet tilstrekkelig til at det blir balanse mellom samlet forbruk og tilgang på kraft. En makspris ville derfor kunne bidra til å øke sannsynligheten for rasjonering av forbruket.

Men det er ikke til å komme forbi at de høye strømregningene innebærer en vanskelig situasjon for enkelte grupper. Noen av disse har også små muligheter for å redusere forbruket av strøm for på den måten å redusere utgiftene.

Regjeringen har derfor lagt opp til en betydelig satsing på tiltak rettet mot den enkelte forbruker:

• Regjeringen har allerede endret bostøtteordningen slik at flere får hjelp med en høyere strømregning. Regjeringen har hele veien sagt av vi vurdere situasjonen og når det bli nødvendig øke innsatsen på dette området ytterligere. Når har Stortinget behandlet dette og har allerede valgt å øke denne støtten. Det er etter vår oppfatning helt riktig. I tillegg har Barne- og familiedepartementet nå gitt beskjed til namsmennene om at gjeldsofre med høye strømregninger kan få ekstra penger til livsopphold.
• Energiministeren har bedt energiselskapene tilby sine strømkunder en fornuftig oppdeling av strømregningen og fleksible løsninger for kunder som får problemer med betalingen. Det første man bør gjøre dersom man får problemer er å ta kontakt med kraftleverandøren for å forsøke å finne en løsning. Veldig mange har fått hjelp på denne måten.
• Norges vassdrags- og energiverk er nå ute med en bredt anlagt informasjons- og rådgivningskampanje for å hjelpe publikum med fornuftige energisparetiltak.

Det er positivt at blant annet energiselskapene og forbrukermyndighetene tar initiativ i forhold til kunder som kan få betalingsproblemer med strømregningen neste år.

Med de høye prisene har det blitt svært stor interesse for alternativer til strøm til oppvarming. Regjeringen har derfor foreslått å innføre en støtteordning overfor husholdninger som vil erstatte elektrisk oppvarming med miljøvennlig alternativ energi. Husholdningene vil kunne få støtte til varmepumper, pelletskaminer eller styringssystemer som bidrar til å begrense elbruken. Regjeringen har foreslått å bevilge 50 millioner kroner til en slik ordning i 2003. Den enkelte husstand vil kunne få opp til 20 % investeringsstøtte etter nærmere gitte kriterier. Ordningen skal forvaltes av Enova.

Foreløpig har Enova mottatt nærmere 20 000 søknader til dette formål. Dette viser at det er stor interesse for alternative oppvarmingsmåter blant forbrukerne. Mindre avhengighet av elektrisitet og miljøvennlig energibruk er også i tråd med de langsiktige målene i energipolitikken.

I en anstrengt situasjon som den vi opplever i år er det viktig med det nære samarbeidet mellom sentralnettselskapene og tilsynsmyndighetene i Norden. De nordiske systemansvarlige nettselskaper arbeider for å utnytte det samlede system på en best mulig måte, og de bidrar til den mobiliseringen av ledig produksjonskapasitet og overføringsforbindelser til Norden som skjer nå. Det er også lagt opp til nær kontakt med myndighetene i andre nordiske land.

Fagdirektoratet NVE og nett- og systemforetaket Statnett følger utviklingen nøye og vurderer hvilke tiltak som er hensiktsmessige.

Kraftutvekslingen i det nordiske kraftmarkedet er viktig for en effektiv bruk av våre samlede ressurser. Et varig samarbeid om kraftmarkedet gir oss en sikrere kraftforsyning enn vi ellers ville hatt.

Jeg vil understreke at når vi etter hvert vil få en bedre balanse i kraftmarkedet med mer normale priser, betyr ikke det at faren for alvorlige tørrårsproblemer i den nordiske energiforsyningen er over.

Regjeringen ser det helt avgjørende at det legges opp en politikk som bedrer sikkerheten i energiforsyningen på lengre sikt.

Forsyningssikkerhet må få større oppmerksomhet og mer ressurser uten at det skal gå på bekostning av miljøkrav og effektivitet. Det vil være nødvendig med omfattende tiltak. Politikken må basere seg på innsats på en rekke områder, som til sammen kan bidra til en ønsket utvikling på lang sikt.

Regjeringens politikk vil ta utgangspunkt i hovedlinjene i energipolitikken slik de er trukket opp i energimeldingen (St. meld. nr. 29 (1998-1999)), gassmeldingen (St. meld. nr. 9 (2002-2003) og i rammene for Regjeringens energipolitikk slik de er nedfelt i Semerklæringen.

Etter Regjeringens syn vil de 5 viktigste elementene i en slik bred satsing være:

• energisparing
• nye fornybare energikilder
• opprustning og utvidelser av vannkraftanlegg og
• naturgass, både innenlands bruk av gass og gasskraft med CO ₂-håndtering.
• styrking av overføringsforbindelse for kraft

Det er viktig å arbeide for å redusere den ensidige avhengigheten av vannkraften i energiforsyningen. Sentralt i denne politikken står omleggingen av energiforbruk og -produksjon. Energiomleggingen består av tre deler - det skal spares energi, det skal skje en overgang fra elektrisitet til bruk av varme og at det skal produseres flere kilowattimer fra nye fornybare energikilder. Enova er regjeringens viktigste redskap i dette arbeidet.

Om lag 70 prosent av det norske oppvarmingsbehovet blir i dag dekket med elektrisitet. Denne situasjonen gjør at det er innen oppvarming vi har de største mulighetene for omlegging. Regjeringen vil videreføre satsingen på vannbåren varme og har nylig lagt fram en strategi for dette. Et sentralt mål for regjeringen er bruken av vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder skal økes med 4 TWh innen 2010.

Regjeringen har også som mål å bygge ut vindkraftanleg g med en produksjon på 3 TWh innen 2010. Vindkraftprosjekter får offentlig støtte slik at de kan gi et viktig tilskudd til energiforsyningen. NVE har allerede gitt konsesjon til prosjekter som til sammen kan gi om lag 1,7 TWh vindkraft per år dersom de blir realisert.

Jeg vil også vise til at sentrale sider ved energipolitikken nylig er lagt fram for Stortinget i gassmeldingen. I denne meldingen trekker Regjeringen opp hovedlinjene i en politikk for økt bruk av gass i Norge. I en langsiktig strategi for bedret forsyningsssikkerhet kan også bruk av gass gi viktige bidrag til fleksibiliteten, både når det gjelder direkte bruk av gass til energiformål, men også gasskraftverk hvor CO ₂ håndteres på en forsvarlig måte.

Når det gjelder styrking av overføringsnettet arbeides det nå med nye overføringsforbindelser mellom Norge og Nederland og Norge og England. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til disse prosjektene i dag, og endelige beslutninger er ikke tatt. De nye overføringsforbindelsene kan redusere mye av vår sårbarhet for tørrår.

På bakgrunn av de erfaringer vi gjør oss denne vinteren vil det være viktig å følge opp med både en faglig evaluering og en bred politisk drøfting av situasjonen i kraftmarkedet. Regjeringen tar derfor sikte på å legge fram en melding for Stortinget som sammenfatter de erfaringene vi gjør nå i vinter. I denne sammenheng må vi også vurdere om dagens situasjon gir grunnlag for mer langsiktige endringer i energipolitikken.

Det blir nå gjort en betydelig innsats for å mobilisere ledige ressurser og for å spare på strømmen. Det viktigste er imidlertid i å bidra til å endre produksjon og forbruk på varig basis. Samtidig som vi gjør det som kan gjøres for å mobilisere alle ressurser på kort sikt, må vi arbeide for å få til en mer robust energiforsyning enn det vi har i dag.