Takk for invitasjonen til å komme hit til landsmøtet i Natur & Ungdom. Og godt nytt år. Jeg setter veldig stor pris på å bli invitert hit, men jeg må også innrømme at jeg er litt spent på hva som møter meg her i landsmøtet. Uansett er dialog og meningsutveksling bra for de viktige spørsmålene vi diskuterer i dag i energisektoren.

Jeg vil først benytte anledningen til å gratulere dere med flott innsats. Natur & Ungdom er viktige. Dere har klart noe som veldig mange andre ikke har klart, nemlig å bygge en organisasjon som har gjennomslagskraft – som er synlig – og som har fått innflytelse i det norske samfunnet. Det kan dere rett og slett være stolte av.

Det er mange grunner til at dere har lyktes som har med gode tradisjoner over lang tid: en sterk organisasjon; bred aktivitet i ulike deler av landet; og ikke minst dyktig ledelse.

Jeg vil benytte denne anledningen til å takke Elin Lerum Boasson som nå går av som leder. Det ingen tvil om at du har spilt en viktig rolle for at NU har vært så synlig i miljødebatten de siste årene. Vi har stort sett hatt et åpent og godt samarbeid. Det er faktisk ikke mange organisasjoner eller selskaper jeg har hatt så mange møter med som nettopp Natur og Ungdom. Det har vært en god dialog, friske diskusjoner – ja vel. Men hos meg er det høyt under taket og jeg ser frem til flere friske runder med de som tar over stafettpinnen etter deg, Elin.

Jeg skal innrømme at jeg som olje- og energiminister også møter en del som ikke liker at dere har lyktes så godt med å sette dagsorden, men det er dere nok vel kjent med…

Noen etterlyser større saklighet og faglig dyktighet og noe mindre desibel. Det får være en utfordring – men en miljøorganisasjon skal heller aldri være noe utredningsinstitutt. Det kan ingen forvente – samtidig er det selvsagt sånn at kunnskap gir makt. At det er hold i det man sier, gir økt troverdighet.

En miljøorganisasjon skal heller aldri bli noe politisk parti. Det vil alltid være slik at vi som politiske partier og politikere må ta noen hensyn som dere ikke trenger å tenke fullt så mye på. Men det at dere er der med deres utgangspunkt, med det ene målet for øye å løse miljøproblemene, det er verdifullt, det gir oss utfordringer, og det beriker debatten.

Et eksempel: La oss ta begrepet ansvarlighet. Hva betyr det for en politiker eller politisk parti å vise ansvarlighet. Når man hører det ordet tenker de fleste på å passe budsjettene, ikke skape press i økonomien, rente og handlingsregel og alt som hører med. Så da betyr det at selv om det er mange gode formål vi skulle brukt penger på, selv om det er mange problemer vi skulle løst, så kan vi dessverre ikke gjøre det i år – og heller ikke neste år, men året etter der kan vi utrede om det kanskje finnes et eller annet tiltak som kan gjennomføres, innenfor budsjettrammene selvsagt.

Men ta for eksempel fattigdommen. 1,2 milliarder mennesker i verden lever i fattigdom. Hver eneste dag dør barn rundt i verden en meningsløs død fordi de mangler mat, medisiner og helt enkle ting – i vår såkalt moderne siviliserte verden i 2002. Det er ikke bare ufattelig og ubegripelig – Det er grenseløst urettferdig og skulle ikke være mulig.

Hva er ansvarlighet? Er det de, eller kanskje jeg skulle si oss, som sitter og snakker om budsjettbalanse og handlingsregel til vi blir blå i toppen, er det vi som er ansvarlige, eller er det NGO'ene som roper på handling nå, og vil ha drastiske tiltak.

Den første gruppen er gjerne de som stemples som ansvarlige. De andre, som dere representerer, havner ofte i båsen for de ikke fullt så ansvarlige. Jeg synes det er et altfor enkelt bilde.

Som politikere må vi forholde oss til mange kryssende hensyn, og ta mange vanskelige valg. Og vi må vurdere de forslagene utfra hvilke tiltak som virker både på kort og lang sikt. For meg er det i hvert fall et ideal å kunne ha minst to tanker i hodet på en gang når jeg skal vurdere hva som er hva som er ansvarlig politikk. Å kunne tenke både kortsiktig og langsiktig, lokalt og globalt, og selv om mange veldig snevre hensyn ofte har sterke interessegrupper i ryggen, bør alle politikere kunne ha minst to tanker i hodet på en gang når man spør seg hva som er en virkelig ansvarlig politikk.

Vi trenger å bli ristet litt, og av og til trenger vi at radikale organisasjoner som dere snur litt på etablerte sannheter om hva som er virkelig ansvarlighet, hva som er seriøsitet, og hva som er god forvaltning av økonomiske verdier.

For dette gjelder selvsagt i høyeste grad også miljøutfordringene. Det vi vet om menneskeskapte klimaendringer krever handling. Og Natur & Ungdom krever store endringer og raske resultater. Vi som sitter i Regjering og Storting må vurdere hva det er det som virkelig har effekt, hvordan kan vi gjennomføre endringer og hvor fort.

Ingen bør være i tvil om at vi trenger at noen puster oss i nakken, og røsker oss litt kraftig i ørene en gang i mellom. Det som gjør meg oppgitt, er når det deles ut kritikk basert på synsing eller avstandsbetraktning. Det blir som når du er på skolen: urettferdige karakterer gir deg ikke den rette piffen. Og du setter jo pris på anerkjennelse når du har gjort jobben eller leksa di! Samarbeidsregjeringen er allerede langt i inn sitt andre år. Hva har vi fått til i miljøpolitikken?

Det kan vi si mye om. En ting er jeg rimelig sikker på – Vi har fått til mer enn det noen av dere forventet da det ble klart at disse tre partiene ville gå inn i forhandlinger og overta regjeringsmakten høsten 2001. Hvis dere skrur klokken tilbake et øyeblikk og tenker etter tror jeg dere må være enige i det. Men så sier det litt om forventningene dere hadde, vil noen kanskje si..

KrF har gitt viktige bidrag til i alle regjeringene partiet har sittet i de siste 30 årene. Korvald-regjeringen fra 72-73 ble ledet av KrF-eren Lars Korvald, den var banebrytende som den første regjering som virkelig løftet frem miljøproblemene i langtidsprogrammet fra 1973. Den neste regjeringen vi deltok i, Willoch-regjeringen, lanserte tanken om ressursbudsjettering, en fremsynt tanke, som kanskje burde hentes frem igjen i dag…

Syse-regjeringen innførte CO2-avgiften. Jeg kunne sagt mye om miljøregnskapet til Bondevik I. Sentrumsregjeringen ble kanskje den første regjering i verden som gikk av på en miljøsak.

Mange kommentarer sier hvert fall at Samarbeidsregjeringen har overrasket med en god miljøprofil. Det er jeg glad for. Da KrF skulle avgjøre om vi skulle gå inn i denne regjeringen var det mange i KrF som var bekymret og miljøprofilen var noe av det vi var mest bekymret for.

Men det var det ingen grunn til. Vi har lyktes i få en langt mer offensiv miljøprofil enn det den forrige regjering hadde. Det skal vi ikke minst takke miljøvernministeren vår for. Børge Brende har gjort en strålende jobb.

Som dere vet er det også slik at det er også mange ministre som har viktig miljøansvar på sine sektorer. Landbruksministeren når det gjelder skogforvaltning, utslipp fra landbruket, fiskeriministeren når det gjelder for eksempel ressursforvaltning og oppdrettsnæringen, finansministeren om miljøavgifter og skattepolitikken og Olje- og energiministeren i olje- og energipolitikken.

Jeg har vært så heldig å få ansvar for et kjempespennende departement som forvalter mange viktige ressurser og sammen med min politiske ledelse har vi håndtert viktige miljøspørsmål. Og jeg er helt sikker på at vi har hatt miljø på dagsorden hver eneste dag siden vi overtok.

Det gjelder klima, det gjelder NOx, det gjelder utslipp til sjø og hvordan vil skal forvalte de nordlige havområdene og sikre at vi tar vare på miljø- og fiskeriressursene, og det gjelder ikke minst hvordan vi utnytter mulighetene til å utvikler nye fornybare energikilder og rene energiløsninger for framtida. Før jeg sier noe om energi vil jeg vise dere dette diagrammet. (Plastfoil). Det forteller om prognosene for utviklingen i verdens energiforbruk, og hvilke kilder de vil komme fra.

Det sier litt om utfordringen vi står overfor. Vi vil løfte de fattigste landene ut av fattigdommen, det krever økt energiforbruk for ganske mange hundre millioner, for ikke å si milliarder av mennesker. Det er en kjempeutfordring. Uansett om vi gjør en kjempejobb for nye fornybare så vil sannsynligvis en stor del av veksten komme fra fossile energikilder.

Vi har en kjempeutfordring. Og dette forteller alt om viktigheten av å løse problemet med CO2-utslipp fra gasskraftverk.

Alle kjenner forhistorien for gasskraftsaken i Samarbeidsregjeringen. KrF gikk mot bygging av gasskraftanlegg med gammel teknologi og store CO2-utslipp. Bondevik I gikk av fordi vi ikke aksepterte svekkelse av forurensingsloven for å bygge disse kraftverkene.

Dette var en av de vanskeligste sakene under forhandlingene på Sem. Men fikk en løsning som alle kunne slutte seg til. Utslippstillatelsene til de tre gasskraftverkene som alt var ferdigbehandlet, dvs. Naturkraft sine på Kårstø og Kollsnes, og Industrikraft på Skogn, de skulle få stå ved lag. Men det ble også enighet om en offensiv satsing på gasskraftverk med CO ₂-håndtering.

Teknologien for å gjøre det er der og nye løsninger er å vei. Men det koster mer fordi det er ny teknologi. Regjeringen tilbyr derfor støtte til Naturkraft og Industrikraft dersom de velger CO ₂-frie løsninger. Tillatelsene for selskapene ligger der, men vi har hengt opp ei gulrot foran nesa på dem for å lokke dem til å satse på noe bedre.

Dette er fremtidsrettet satsing som kan bryte nytt land og bli lagt merke til internasjonalt, og som vil møte et internasjonalt behov for løsning på et globalt problem.

I gassmeldinga som forhåpentligvis mange av dere har lest, har jeg lagt frem en konkret strategi for denne satsinga. Denne strategien har fire elementer:

1)Teknologi og produktutvikling.
Under dette punktet ligger det satsing på forskning og utvikling av teknologien. Det ligger også bygging av pilotanlegg som vi har sagt vi vil støtte. Det har vi en dialog med Statoil om.

2)Investeringsstøtte til fullskala anlegg
Vi vet ikke ennå hvor lang tid det tar før CO ₂-frie gasskraftverk er like lønnsomme som de forurensende gasskraftverkene. Det kommer blant annet an på hvordan de internasjonale kvoteprisene vil utvikle seg. Derfor sier regjeringen at vi alt fra 2006 er klar til å støtte bygging av CO ₂-frie gasskraftverk i full skala.

3) Innovasjonsselskap
For å ivareta statens forvaltningsoppgaver knyttet til denne satsingen vil vi opprette et eget innovasjonsselskap i Grenland.

4) Utredning av statlig deltakelse i infrastruktur for deponering eller reinjisering av CO ₂.
I dette ligger det mange spennende muligheter som vi må se nærmere på. Når CO ₂ skilles ut kan det enten deponeres i reservoarer på sokkelen, eller det kan brukes til injisering på oljefelter for å utnytte ressursene bedre. For meg er dette noe av det aller viktigste jeg ønsker å gjør noe med. FNs klimapanel forteller oss at vi har et kjempeproblem som vi er nødt til å løse.

Det er mange forteller oss er at det eneste alternativet vi har er å forurense enda mer. Vi skal bygge gasskraftverk som gir enda mer utslipp. Trøsten skal liksom ligge i at det finnes noen andre gasskraftverk og kullkraftverk ute i verden som slipper ut enda mer enn våre gasskraftverk.

Hva slags strategi er det å møte fremtiden med? Det store spørsmålet blir liksom hvor hardt skal vi skalle hodet i veggen?

Hvorfor skulle vi la oss rive med av apatiens ideologi? Husk at Norge er i en helt unik posisjon: Vi har rik tilgang på fornybar energi. Vi har også rik tilgang på olje og gass, men vi har samtidig kapital til å utvikle nye løsninger, vi har teknologi og kunnskap som er fremst i verden.

Spørsmålet blir: Hvis ikke vi skulle stå i spissen for å utvikle nye løsninger, hvem i all verdens land og rike skulle da gjøre det da???

Det er vel knapt noen nasjon i verden som har så gode forutsetninger som oss, til å finne løsninger. Dette viser at også spørsmål om bruk av teknologi er verdispørsmål. Det holder ikke at teknologiske løsninger ligger der ute et sted. Det kreves mennesker med verdier, tanker, ideer og vilje til å ta ansvar slik at vi fatter riktige beslutninger.

Men for all del. Det er enkelt å se egeninteressen også i dette. Det er klart at det ligger muligheter her. Når Norge er i fremste rekke og utvikler løsninger som hele verden trenger, klart det er lønnsomt. Det er helt åpenbart en mulighet.

Det finnes altså teknologi som kan hjelpe oss langt på vei med klimaproblemene. 22 % av norske utslipp kommer fra transportsektoren. Forbrenning av bensin, diesel og olje for transport er en gigantisk kilde for utslipp av klimagasser på verdensbasis.

Allerede i løpet av i år eller neste år vil de første bilprodusentene starte serieproduksjon av biler med brenselsceller. Biler som drives med brenselsceller basert på hydrogen slipper bare ut rent vann. Ved å fremstille hydrogen på miljøvennlig vis, og sørge for at det er tilgjengelig på fyllestasjoner har vi sjansen til store utslippsreduksjoner. Mange norske selskaper og miljøer satser offensivt på dette. Norsk Hydro og Statkraft er to av dem.

Vi skal ikke stå å se på dette. Jeg vil at Norge skal delta og ligge langt fremme. Derfor har jeg i gassmeldinga lansert et nasjonalt hydrogenprogram. Vi vil øke satsingen på hydrogen, og dette programmet skal bygge opp kompetanse for en videre utvikling av hydrogenteknologier i Norge og til å skape aksept for hydrogen som en sikker og miljøvennlig energibærer.

Men Norge har ikke bare gass og hydrogen. Vi har vind, vi har sol, og ikke minst i den delen av landet hvor vi er nå har vi masse bioenergi. Den skolen vi er på nå er jo et godt eksempel på at bioenergi er et godt alternativ. Men det stopper ikke der. Vi har mer sjø med både bølgeenergi og tidevannsenergi enn de fleste andre land i verden har.

Det er ganske fantastisk å være ressursminister for alle disse enorme mulighetene.

For ganske nøyaktig ett år siden fikk jeg anledning til å stå for den høytidelige åpningen av Enova. Enova er et statlig selskap som skal forvalte alle de pengene vi hvert år satser på energisparing og nye fornybare energikilder.

Enova har kommet veldig godt i gang og gitt denne satsingen et skikkelig løft. De skal i år bruke 479 millioner kroner på denne satsingen. Siden i fjor var det første året hadde de atskillig mindre til disposisjon. Satsingen har allerede gitt gode resultater.

Jeg vet at dere gjerne ville hatt mye penger penger til Enova og satsingen på nye fornybare energikilder. Vel, i år la regjeringen frem et veldig budsjett med kutt på mange milliarder kroner. Vi klarte å skjerme dette viktige området for kutt. Jeg vil gjøre det jeg kan for at vi skal komme ut med økt satsing neste år.

En av mine oppgaver er å sørge for at Enova får så gode betingelser som mulig slik at de får mest mulig ut av hver krone vi setter inn. For å få til det er jeg opptatt av to ting:

Jeg vil kontrollere at Enova gjør jobben sin og leverer gode resultater i form av masse ny miljøvennlig energi, eller i spart energi.

For det andre vil jeg gi Enova full frihet innenfor de mål som Stortinget har satt, slik at de kan studere hvert enkelt prosjekt og velge å sette pengene inn akkurat der de trengs aller mest og gir best resultat, det vil si mest ny miljøvennlig energi og sparing.

For hvis vi begynner å detaljstyre Enova og si at dere skal ha en støtteordning som er slik og en annen støtteordning som er slik, da kan disse vurderingen lenger. Og da må ikke de ulike konkurrere slik at det blir de beste og mest miljøvennlige prosjektene som vinner frem. Det gir dårligere resultat og dårligere miljø enn det vi kunne ha fått hvis vi satser effektivt.

AP og SV har både i klimameldingen og i statsbudsjettet lansert mange forslag til hvordan Enova skal bruke pengene sine og ulike støtteordninger som de mener Enova skal innføre. Slike forslag til nye støtteordninger, enten det er til varmepumper til bioenergi, eller at lik støtte til alle nye fornybare energikilder, alt dette er forslag som fører til dårligere satsing, det gir mindre miljøvennlig energi enn det vi får med Regjeringens politikk.

Det er fordi disse forslagene gjør at Enova blir bundet opp til å bruke pengene på en spesiell måte, uavhengig av om prosjektene er gode eller ikke, uavhengig av om de ulike prosjektene trenger støtte eller ikke – En sånn måte å bruke Enova på gir mindre ny miljøvennlig energi og dårligere satsing på miljøvennlig energi.

Så jeg håper at dere også støtter opp om at Enova skal få full frihet innenfor de målene de har fått, slik at pengene skal brukes nøyaktig der de gir aller best resultat slik at det blir en effektiv satsing – og slik at vi lykkes i å nå målene vi har satt om 4 TWh vannbåren varme, 3 TWh vindkraft og til sammen 10 TWh fra nye fornybare og energisparing innen 2010.

Men penger er ikke nok (strategi for vannbåren varme, ny forskrift om energiutredninger fra 1.januar)

For å sikre at petroleumsvirksomheten i de nordlige havområdene skjer innenfor forsvarlige miljørammer, har regjeringen igangsatt en utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet (ULB).

Det tas sikte på at utredningen kan oversendes regjeringen i løpet av høsten 2003. Regjeringen vil avvente konklusjonene fra ULB før den konkluderer endelig om hvilke beslutninger som kan fattes på grunnlag av dette dokumentet, og hvilke beslutninger som må avvente den kommende helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet. Det legges opp til at forvaltningsplanen legges fram for Stortinget i 2005/6.

Regjeringen vil avvente sluttføringen av ULB før det trekkes konklusjoner om hvilke beslutninger som kan tas på basis av dette dokumentet og hvilke beslutninger som må avvente den helhetlige forvaltningsplanen. Dette er i tråd med Sem-erklæringens formuleringer, og da Stortinget behandlet oljemeldingen rett før jul sluttet de seg denne politkken og la til grunn "at denne konsekvensutredningen blir så grundig og omfattende at den kan være et godt grunnlag for behandling av spørsmålet om ytterligere petroleumsvirksomhet i området."

Vi har lovt i Sem-erklæringen å vurdere opprettelsen av petroleumsfrie fiskerisoner. Vi arbeider nå med å se på hva dette begrepet skal innebære og vil også i forlengelsen av konsekvensutredningen vurdere om og eventuelt hvor vi skal opprette slik soner. Jeg vil selvsagt ikke konkludere på noen som helst måte nå om dette. Men jeg kan allerede si at å oljeboring ved det berømte revet på Røst som ble oppdaget i fjor, som kan skade dette verdifulle korallrevet, det er helt uaktuelt så lenge jeg sitter i denne stolen.

Det er en stor utfordring for oss, at store deler av havområdene våre ikke er kartlagt. Derfor er det sannsynligvis mange korallrev i norske havområder som ikke er oppdaget ennå. Derfor stilte ved utslysning av den 17. konsesjonsrunden i Norskehavet krav om søk etter korallrev før selskapene kunne få begynne å bore slik at vi skal være sikker på at vi ikke ødelegger noen korallrev som følge av petroleumsvirksomhet. Det vil også bidra til å øke vår kunnskap om hvor vi har korallrevene langs kysten vår.

Vi har mange store miljøutfordringer foran oss. Noen av problemene er i ferd med å finne sin løsning. Utslippene av sur nedbør går ned. Utslipp som skader ozonlaget likeså. Mange typer utslipp er betraktelig redusert, de siste årene. Men når det gjelder for eksempel klimaendringer, utryddelse av arter og miljøgifter har vi fremdeles store utfordringer.

Deler av problemene kan løses gjennom at vi tar standpunkt og satser på å utvikle ny teknologi. Vi kommer et stykke på vei gjennom internasjonale avtaler. Men jeg tror teknologi og internasjonale avtaler ikke er nok. Det er gode virkemidler, men skal vi bruke disse virkemidlene og redskapene riktig må vi vite hvor vi vil. Og det er et spørsmål om verdier.

Hvor er det egentlig vi vil hen, som samfunn og som folk, i et av verdens rikeste land? Hva er egentlig utvikling? Hva er det egentlig som er aller viktigst?

Min utfordring til dere er derfor: En sterk miljøbevegelse som klarer å sette nettopp det grunnleggende spørsmålet på dagsorden i samfunnsdebatten. Det er en verdikommisjon i seg selv. Den debatten vet dere at Kristelig Folkeparti vil være med på.

Lykke til. Jeg håper det blir mange friske møter med Natur og Ungdom også i året som kommer. Takk for oppmerksomheten!