Foilene fra foredraget ( i pdf format )

Kjære forsamling,
Først vil jeg takke for invitasjonen til å delta på Norskehavskonferansen. Det er alltid en glede å benytte muligheten til å besøke Midt-Norge! Og fra et faglig synspunkt er temaene som skal diskuteres her på konferansen svært interessante. Ikke minst ser jeg fram til å høre selskapenes redegjørelse av status for de utvinningstillatelsene vi tildelte i 17. konsesjonsrunde.

Jeg vil i dette innlegget først komme inn på lete- og konsesjonspolitikken, før jeg går over på de utfordringene vi står overfor når det gjelder gasstransport fra Norskehavet.

I siste stortingsmelding om olje- og gassvirksomheten, som ble lagt frem i fjor sommer, understreker Regjeringen sin ambisjon om at petroleumssektoren også i framtiden skal utgjøre en viktig motor for verdiskaping i Norge. Vi beskriver de nå så velkjente alternativene: forvitringsbanen og den langsiktige utviklingsbanen.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for å ta ut potensialet i den langsiktige utviklingsbanen, og opprettholde og videreutvikle en levedyktig industri. Et bredt flertall på Stortinget sluttet seg til dette målet i behandlingen av oljemeldingen. Det er flere viktige forutsetninger som må være på plass for at det skal være mulig å nå den langsiktige utviklingsbanen. De viktigste er at oljeprisen holder seg på et rimelig høyt nivå, at det blir utviklet og implementert ny og mer kostnadseffektiv teknologi, og at helse, miljø og sikkerhet fortsatt blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. I møtet med flere av disse utfordringene må industri og myndigheter sammen søke etter nye, kreative veier å gå.

Ett av de viktigste virkemidlene som myndighetene har til disposisjon for å oppnå langsiktighet og stabilitet i petroleumsvirksomheten, er lete- og konsesjonspolitikken. Forutsigbare rammebetingelser er avgjørende for å utnytte de betydelige ressursene som det fortsatt står igjen å påvise. Norsk kontinentalsokkel, og spesielt Norskehavet, er blant de mest interessante petroleumsprovinser i verden, hvor vi mener det fortsatt er store uoppdagede ressurser. Interessante muligheter kan også være knyttet til kombinasjonsløsninger mellom prospekter som ikke kan bære en utbygging alene.

I de siste årene har vi imidlertid erfart at leting alltid involverer usikkerhet, og det må vi ta til etterretning når vi nå planlegger veien fremover. Regjeringen tar på alvor de utfordringer næringen i dag står overfor. Vi har den siste tiden tatt klare grep for å effektivisere leteaktiviteten både i modne og i umodne områder på norsk sokkel, og for å holde et høyt aktivitetsnivå hva angår tildeling av nye utvinningstillatelser. Jeg skal gå litt nærmere inn på disse grepene.

For å effektivisere tildeling av nye utvinningstillatelser i modne deler av norsk sokkel, er jeg overbevist om at etableringen av faste, forhåndsdefinerte leteområder vil vise seg å være et viktig tiltak. I første omgang ser vi det som naturlig å inkludere i dette opplegget deler av sørlige og vestlige områder av Nordsjøen, samt de mest modne delene av Haltenbanken i Norskehavet. Dette er et initiativ Regjeringen kommer med som følge av tett og konstruktiv dialog med industrien, representert ved OLF. Planen er å etablere opplegget i løpet av våren 2003, med første søknadsfrist i løpet av høsten. Regjeringen legger opp til å behandle tildelingen før jul.

Til dette bildet hører det også med at departementet 28. januar i år mottok søknader i Nordsjøtildelingene 2002. I denne konsesjonsrunden legger vi opp til å tildele nye utvinningstillatelser i løpet av våren 2003. Bakgrunnen for denne konsesjonsrunden er å legge til rette for realisering av verdiene i små og mellomstore felt i modne deler av kontinentalsokkelen. Med dette utgangspunktet er vi godt fornøyd med interessen selskapene har vist for de arealene som var utlyst, - arealer som i sin helhet ligger i de mest modne delene av Nordsjøen.

Når det gjelder 18. konsesjonsrunde er Regjeringen opptatt av å inkludere gode, attraktive letearealer. Vi ser denne runden som et viktig element i arbeidet som gjøres for å nå den langsiktige utviklingsbanen vi ønsker å realisere på norsk sokkel. Å sikre industrien prospektive letearealer er viktig for å legge grunnlaget for nye utbygginger og framtidige inntekter. De noe skuffende leteresultatene i de senere årene vil inngå naturlig som et viktig element, både i vurderingene av omfanget av 18. konsesjonsrunde, og i vurderingene av hvilke arealer som bør inkluderes.

Departementet har allerede i noen tid arbeidet med denne runden. Vi er opptatt av å opprettholde tradisjonen med et nært samarbeid mellom industrien og myndighetene. I tråd med tidligere praksis vil vi legge vekt på at industrien nominerer de arealer som vurderes å være særlig attraktive. De innspillene som oljeselskapene gir oss på denne måten, er viktig for å sikre at de riktige arealene inkluderes.

Nominasjonsprosessen vil bli gjennomført i løpet av våren, og vi regner med å invitere selskapene til å nominere arealer i ganske nær fremtid. Vi har lagt opp til utlysning i løpet av 2. halvår 2003. På denne måten kan tildeling av nye utvinningstillatelser skje før sommeren 2004.

For tiden arbeides altså departementet med tre ulike konsesjonstildelinger, som befinner seg i ulike stadier - de faste, forhåndsdefinerte leteområdene, Nordsjørunden og 18. konsesjonsrunde. For å oppnå best mulige resultater, er det etter min mening viktig å se framdriften og timeplaner for disse rundene i sammenheng.

For Regjeringen er forsvarlighet og troverdighet avgjørende elementer i petroleumspolitikken. Jeg vil utdype dette noe før jeg forlater lete- og konsesjonspolitikken som tema.

Skal vi gjennomføre en konsesjonsrunde på en forsvarlig måte, ser vi det som nødvendig at myndighetene tar seg tid til å vurdere alle relevante hensyn opp mot hverandre. Ikke minst blir det viktig at vi vurderer nøye hvilke konsekvenser utdeling av nye utvinningstillatelser kan få for andre viktige samfunnsinteresser som fiskerinæring og miljøhensyn. Selv om departementet og Oljedirektoratet som nevnt allerede har arbeidet med 18. runde en stund, er det særlig når det gjelder problemstillinger knyttet til miljø og fiskeri at det fortsatt gjenstår noe arbeid. Vi ser det som viktig at miljø- og fiskerimyndighetene trekkes inn i prosessen på en god måte.

Det er jo slik at de ambisjonene Regjeringen har om en langsiktig utvikling av petroleumsvirksomheten, hviler nettopp på klare forutsetninger om bærekraftighet og hensynet til andre viktige samfunnsinteresser.

Enkelte av de arealene det kan være aktuelt å vurdere i denne runden, omfattes av den pågående utredningen av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten-Barentshavet, ULB.

I Sem-erklæringen sies det at inntil ULB er ferdigstilt, blir det ingen ytterligere petroleumsvirksomhet i dette området. Stortinget sluttet seg til Regjeringens opplegg på dette området, og la til grunn at ULB blir så grundig og omfattende at den kan være et godt grunnlag for behandling av spørsmålet om ytterligere petroleumsvirksomhet i området.

På denne bakgrunnen har Regjeringen valgt å avvente sluttføringen av ULB før vi konkluderer endelig om hvilke beslutninger vi kan ta på basis av dette dokumentet. Dette gjelder også spørsmålet om ev. å inkludere arealer i Nordland VI-området i 18. konsesjonsrunde. Jeg vil understreke at det ikke er fattet noen beslutning om Nordland VI ennå.

Nordland VI vurderes av mange som å være det mest attraktive området i Norskehavet. Det avgjørende for oss er at dersom det skal åpnes for ytterligere petroleumsaktiviteter i områder som Nordland VI, må vi ha tilstrekkelig faglig grunnlag for å kunne si at slike aktiviteter kan gjennomføres på en forsvarlig måte. Skulle det gjennom ULB, eller på annen måte, avdekkes kunnskapshull eller behov for ytterligere informasjon som er nødvendig for beslutningen om slik ytterligere petroleumsvirksomhet, vil vi ta initiativ til at slikt arbeid blir iverksatt.

Så over til den videre utvikling av gassressursene i Norskehavet.

Norskehavet blir et stadig viktigere område for den norske petroleumsaktiviteten. Åsgard har så langt vært den klart største gassprodusenten i dette området. I tiden framover er det planlagt gjennomført store utbygginger av allerede påviste gassressurser i Norskehavet. Ormen Lange og Kristin er de viktigste av disse.

Samtidig står vi overfor store utfordringer knyttet til transport av gass fra Norskehavet. I dag er eneste transportalternativ rørledningen Åsgard Transport - som har knapp kapasitet. Gass fra feltene Skarv, Tyrihans og Njord vil sammen med nyere funn kunne ha behov for sin del av denne kapasiteten. Og selv om det skulle være plass til gassen fra noen av disse feltene, vil det uansett ikke bli nok plass i Åsgard Transport til alle felt i Norskehavet med transportbehov. Det er derfor nødvendig med ny transportkapasitet for å kunne utvikle disse ressursene så raskt som vi ønsker.

Her ligger imidlertid store utfordringer.

Dels kan dette skyldes at det ikke er påvist tilstrekkelig store enkeltfelt, utover Åsgard, Kristin og Ormen Lange, som alene vil være i stand til å kunne bære investeringene som skal til for å legge et nytt rør.

Dels kan dette skyldes at de totale ressursene fra flere mindre funn samlet sett foreløpig ikke er store nok eller er for umodne til i fellesskap å kunne løfte ny transportkapasitet.

Spørsmålet blir derfor om vi står overfor en slags ”ond sirkel” - ingen ny leting uten sikkerhet for en transportløsning, ingen transportløsning uten mer leting?

Det pågår for tiden betydelig arbeid med denne problemstillingen hos en rekke aktører:

Rettighetshaverne på norsk sokkel er de ledende oljeselskapene i verden og bruker sin erfaring og kreativitet i arbeidet med ulike løsninger. Erfaringsmessig utløser problemer av denne typen stor kreativitet hos selskapene.

Gassco, som nøytral transportoperatør, har som oppgave å ivareta helheten på norsk sokkel i drift og utvikling av transportsystemet og vil være en viktig bidragsyter til å få fram felt i Norskehavet.

Myndighetene, både departementet og Oljedirektoratet, har tett oppfølging av det arbeidet Gassco og oljeselskapene gjør for å finne gode løsninger som ivaretar helheten for Norskehavet.

Selv om vi så langt ikke har sett alle løsninger, er vi opptatt av å holde et høyt trykk i tilretteleggingen for å utnytte allerede påviste gassressurser og for å legge grunnlaget for nye, framtidige funn.

Så over til noen av de tiltakene Regjeringen har gjennomført for å løse problemstillingene vi står overfor når det gjelder gjennomføring av en langsiktig norsk gasstrategi.

Vi er svært godt fornøyd med at eiere i gasstransportsystemet like før jul signerte avtalen om etablering av den enhetlige eierstrukturen, Gassled. Etableringen er i tråd med Stortingets ønske og gir grunnlag for en mer effektiv forvaltning av norske gassressurser. Vi har nå etablert en effektiv transportmaskin som gir selgere av norsk gass en bedre mulighet til å møte utfordringene som er knyttet til liberaliseringen av det europeiske gassmarkedet. Gassled er verdens største offshore gasstransportsystem, omfatter mer enn 6000 km rørledninger fra norsk sokkel til norsk fastland, Storbritannia og kontinentet, er tilkoblet over 40 installasjoner og transporterer ca 12 % av Europas gassforbruk!

Rett før jul ble det også fastsatt nye forskriftsbestemmelser for bruk av gasstransportsystemet generelt og om tariffer i Gassled spesielt. Dette innebærer en vesentlig modernisering og effektivisering av en struktur som har vært meget komplisert. Det nye adgangsregimet for gasstransport er nøytralt i forhold til aktører som har behov for å transportere naturgass, og det reduserer kostnadene. På den måten forenkles utviklingen av transportinfrastruktur fra Norskehavet. Gassled har lagt til rette for slike endringer. Vi ser dette som et viktig bidrag for å realisere den langsiktige utviklingsbanen for verdiskaping fra den norske petroleumssektoren.

Opprettelsen av Gassco som en 100 % statlig eid og uavhengig operatør for rørledninger og transportrelaterte anlegg, sørger for nøytralitet og ivaretar samordningsfordelene ved det helhetlige systemet. Gassco, som en uavhengig aktør med full oversikt over utnyttelse og utvikling av systemet, vil være en viktig bidragsyter for hensiktsmessig infrastrukturutvikling i Norskehavet.

Vi er nå inne i en betydelig opptrapping av norsk gasseksport. Den nye helhetlige organiseringen av gasstransporten på norsk sokkel sikrer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur og gir norske produsenter muligheten til å utnytte prisforskjellene i markedene. Videre forenkles bruken av gassrørledningene og tariffene går ned, og det bidrar til å gi insentiver til effektivitet i leting, drift og forlenget haleproduksjon.

Mer spesifikt i forhold til utviklingen i Norskehavet, er det en prioritert oppgave for myndighetene å sikre en best mulig utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Den nye transportorganiseringen legger til rette for dette. Kostnadene ved å utvikle ny infrastruktur er store. Det er derfor viktig å se til at ny infrastruktur utvikles på en helhetlig måte slik at ressursene i regionen blir utnyttet best mulig.

Målene Regjeringen satte seg i siste stortingsmelding om olje- og gassvirksomheten, viser at vi er opptatt av å videreføre bidraget fra denne næringen i norsk verdiskaping. Gode løsninger på utfordringene vi møter her, er viktig når vi skal legge til rette for langsiktig satsing på petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Og på lang sikt kan vi bare lykkes i den grad vi driver vår virksomhet i sameksistens med andre viktige samfunnsinteresser. Det er Regjeringens mål, og det er vårt felles ansvar.

Takk for oppmerksomheten!