Perspektiver for petroleumsvirksomheten

La meg først for takke for invitasjonen. Selv om temaet for denne konferansen er relatert til Hedmark- og Opplandregionen, synes jeg det er naturlig å ta utgangspunkt i olje- og gassnæringens utfordringer sett fra et nasjonalt ståsted. Jeg vil derfor snakke om regjeringens planer og visjoner for petroleumssektoren.

Regjeringen har en klar målsetning om å realisere ressurspotensialet på norsk sokkel og videreutvikle den norskbaserte olje- og gassindustrien. Dette målet har regjeringen illustrert med den langsiktige utviklingsbanen i St.meld. nr. 38.

En forutsetning for å realisere den langsiktige utviklingsbanen er at det gjøres nye funn som resulterer i kostnadseffektive utbygginger. Skal vi sikre fortsatt høy verdiskapning fra våre petroleumsressurser, er vi samtidig avhengig av at ressursutnyttelsen økes i de felt som er i produksjon i dag, og vi er avhengig av en fleksibel og omstillingsdyktig petroleumsnæring, som er internasjonalt konkurransedyktig.

Det er med andre ord vesentlig at aktivitetsnivået på norsk sokkel kan opprettholdes på et rimelig høyt og forutsigbart nivå. Dette er en stor utfordring: I dag er leteaktiviteten fallende, nye utbygginger forventes å bli mindre i omfang og norsk leverandørindustri møter stadig sterkere internasjonal konkurranse.

Jeg vil gå inn på hvordan myndighetene arbeider for å nå den langsiktige utviklingsbanen. Først vil jeg nevne de faktorer regjeringen anser som de viktigste forutsetningene for å nå målet om en langsiktig utviklingsbane.

Utviklingen i oljepris er av betydning for hvordan lete- og investeringsvirksomheten på norsk sokkel utvikler seg. Regjeringen forutsetter at oljeprisen holder seg på et rimelig høyt nivå hvis den langsiktige utviklingsbanen skal realiseres. Men det forutsettes ikke at prisen vil ligge på dagens nivå.

Utviklingen og implementering av ny og mer kostnadseffektiv teknologi er at avgjørende element i utviklingen av petroleumsvirksomheten. Utviklingen av gjenværende ressursbase må i stor grad baseres på teknologi som ikke er tilgjengengelig i dag.

Ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet er viktige for den fremtidige utvikling av virksomheten og verdiskapningen på norsk kontinentalsokkel,

De siste to, tre årene har vi sett flere leteboringer gi skuffende resultater - spesielt i Norskehavet. Ressursene påvist de siste årene har hovedsakelig vært i mindre funn i modne områder, som for eksempel Tampen og Haltenbanken. I tillegg til dette har antall letebrønner blitt redusert. I følge Oljedirektoratet er det planlagt 15 letebrønner på sokkelen i 2003. Dette er det laveste antall siden 1972.

Regjeringen har den siste tiden tatt klare grep for å øke leteaktiviteten på norsk sokkel. Departementet holder for tiden et meget høyt aktivitetsnivå hva angår tildeling av nye utvinningstillatelser. For tiden arbeides det med flere ulike konsesjonstildelinger, som befinner seg i ulike stadier.

I "modne", godt kartlagte deler av sokkelen tildelte regjeringen før påske nye utvinningstillatelser i Nordsjøen (Nordsjøtildelingene 2002). Ni selskap fikk tilbud om utvinningstillatelser, en spennende blanding av forholdsvis nye aktører og etablerte selskaper. I løpet av inneværende år vil vi også etablere faste, forhåndsdefinerte leteområder i deler av Nordsjøen og på Haltenbanken i Norskehavet. Dette er et initiativ regjeringen kommer med etter tett og konstruktiv dialog med industrien.

Når det gjelder de deler av norsk sokkel som er mindre kartlagt, har departementet allerede i noen tid arbeidet med 18. konsesjonsrunde. I tråd med vanlig praksis sendte departementet allerede i begynnelsen av mars ut invitasjon til selskapene om å nominere arealer som vurderes å være særlig attraktive. Utlysning av denne runden vil finne sted i løpet av 4. kvartal 2003, med tildeling før sommeren 2004.

Området utenfor Lofoten, spesielt Nordland VI, har i den senere tid vært høyt oppe på selskapenes prioriteringslister. Dette området er imidlertid følsomt i forhold til miljø- og fiskerihensyn. En avgjørelse om hvorvidt området skal inkluderes i 18. konsesjonsrunde, vil først bli tatt etter at den pågående utredningen av konsekvenser for helårig petroleumsaktivitet i området Lofoten-Barensthavet (ULB) er ferdigstilt. Den ferdige konsekvensutredningen vil kunne gi et grunnlag for å avgjøre om det nå er forsvarlig å ha petroleumsvirsomhet der.

Regjeringen legger stor vekt på forsvarlig gjennomføring av konsesjonstildelinger på norsk sokkel. Det er viktig å vurdere konsekvensene av nye utvinningstillatelser for andre viktige samfunnsinteresser, som fiskerinæringen og miljøhensyn.

Regjeringen arbeider aktivt for å videreutvikle modne områder på norsk sokkel. De felt som nå er i produksjon representerer svært store verdier for samfunnet og for næringen. Petroleumspolitisk er det derfor av stor betydning å sikre at ressursene i disse feltene blir utnyttet best mulig med høyest mulig verdiskaping. Sentrale utfordringer i disse områdene er å øke feltenes levetid ved blant annet å øke utvinningsgraden, effektivisere driften og knytte marginale ressurser til eksisterende infrastruktur. Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet er i tett dialog med oljeselskapene for å sikre best mulig ressursforvaltning i de modne områdene.

Tradisjonelt har norsk kontinentalsokkel vært dominert av store internasjonale selskaper, samt Norsk Hydro og Statoil. Departementet arbeider i dag for å styrke mangfoldet i disse områdene ved å prekvalifisere nye aktører spesialisert på utvikling av marginale felt og haleproduksjon. Vi har en forventning om at nye typer aktører vil bidra til utvikling av ressurser som de etablerte selskapene ikke prioriterer.

I Stortingsmelding nr. 38 om petroleumsvirksomheten fokuserer regjeringen på verdiskaping fra felt i drift. Også Stortinget – i sin behandling av meldingen – legger vekt på at fortsatt verdiskaping fra de eksisterende feltene må sikres.

Mange av de største feltene på norsk sokkel er i en fase med avtakende produksjon og stigende enhetskostnader. Flere av disse har en umoderne, kostnadskrevende driftsform, tilpasset et høyt produksjonsnivå. Skal vi unngå at produksjonen fra flere av de modne feltene fases ut i de nærmeste årene, er vi avhengige av at en rekke tiltak iverksettes. Hvilke tiltak som er påkrevd kan variere mellom ulike felt og områder, men en fellesnevner er at beslutninger som innebærer store endringer må fattes mens produksjonen er på et visst nivå. Dersom vi skal lykkes, vil det kreve betydelig innsats og vilje til nytenkning fra alle involverte parter.

Både Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet har i sitt arbeid fokus på utfordringene som modne felt i drift nå står overfor, og er i dialog med sentrale rettighetshavere og operatører. Det er rettighetshaverne som må utrede og gjennomføre de nødvendige tiltakene for å sikre fortsatt produksjon. Myndighetene har imidlertid vært pådrivere for å igangsette de nødvendige prosesser hos selskapene. Dette arbeidet vil vi videreføre og intensivere i tiden fremover.

Regjeringen har en ambisjon om at gjennomsnittlig utvinningsgrad for oljefelt skal heves fra dagens 44 pst. til 50 pst. En slik økning tilsvarer ca. 20 pst. av den totale oljeproduksjonen fra norsk sokkel frem til i dag. Det sier seg selv at dette er en ambisiøs målsetning, og krever initiativ både fra myndighetene og industrien. Spesielt er det viktig at utvinningsgraden heves for de store feltene, da en vesentlig del av ressurspotensialet er knyttet til et knippe store felter.

Skal vi nå målet om 50 pst. utvinningsgrad, er vi også avhengige av at ny teknologi utvikles og tas i bruk. For å få til et løft innen petroleumsteknologi, tok myndighetene i 2001 initiativet til å opprette OG21 – olje og gass i det 21. århundre. Dette er en nasjonal satsing som tar sikte på å forene forskningskrefter innen industrien og på myndighetssiden - rettet mot å løse de utfordringer vi i fellesskap må adressere for å sikre en positiv utvikling på sokkelen. Det er avgjørende at nye konsepter som oppstår gjennom OG21 kan bli testet ut på felt, og etter hvert kommer til anvendelse på flere felt. Dette krever at selskapene må samarbeide om teknologiutvikling og implementering i større grad enn hva tilfellet er i dag.

Under OG21 er det plukket ut fem områder hvor FoU innsatsen bør adresseres. I disse fem områdene er det definert ni spesifikke teknologimål som skal nås gjennom samarbeid mellom oljeselskap, leverandører, forskningsinstitutter og universiteter. For å lykkes i å nå teknologimålene som er definert, kreves det grunnleggende og ny kunnskap, men også vilje til å kvalifisere og teste teknologi.

Hovedhensikten bak OG 21 er å bidra til samarbeid som gjør at kostnadseffektiv teknologi tas i bruk. Her har operatørene et spesielt ansvar og vi ser positivt på at operatørselskapene har tatt ansvar som "lead parties" for de ni teknologiområdene. Jeg vil også fremheve betydningen av Demo 2000 og samarbeidet mellom alle aktørene i klyngen: oljeselskaper, leverandørindustri og forskningsinstutisjoner.

Regjeringen ønsker gjennom rammevilkårene å opprettholde et attraktivt investeringsklima på kontinentalsokkelen og videreutvikle en konkurransedyktig norsk industri. KonKraft, et samarbeidsforum for myndigheter, selskaper og organisasjoner, er et verktøy i håndtering av de utfordringer næringen nå står ovenfor. Som dere kjenner til ble KonKraft etablert for å adressere utfordringene norsk sokkel stod ovenfor etter oljeprisfallet i 1998/99. Siden det har flere viktige prosjekter blitt gjennomført. To nye prosjekt som blir adressert under KonKraft er hhv om aktivitetsnivået på norsk sokkel og skattesystemet på sokkelen.

Gjennom "aktivitetsprosjektet" har Topplederforum besluttet at hver stein skal snus for å se hvordan industrien skal kunne opprettholde sin virksomhet på norsk sokkel, noe som er en av forutsetningene for industriens så vel som sokkelens internasjonale konkuransekraft.

Temaer som bl.a. skal belyses er arealtilgang, rammebetingelser, småfeltutfordringer, senfaseproduksjon, kostnadsstrukturer, beslutningsprosesser og teknologibehov.

Arbeidet har bred forankring i næringen. En egen styringskomité er etablert med representanter fra flere selskaper, OLF, Norges Rederiforbundet, TBL og LO, samt OED/OD som observatører.

En hovedoppgave for skatteprosjektet bør være å framskaffe en oversikt over lønnsomme prosjekter – innenfor leting, utbygging, drift og økt utvinning – som i dag ikke blir gjennomført som følge av de fiskale rammebetingelsene. Dette prosjektet ledes av en styringsgruppe med Norsk Hydro i ledelsen og med en representativ sammensetning.

Petroleumsindustrien er kontinuerlig i endring, både teknologisk og strukturelt. For at norske bedrifter skal lykkes i den internasjonale konkurransen er det nødvendig at vi tilpasser oss de skiftende markedsforholdene. Regjeringen er svært opptatt av at norsk leverandørindustri skal ha mest mulig jevnbyrdige konkurranseforhold.

Når det gjelder den siste tids tildelinger av utbyggingsprosjekter til utenlandske verft, har regjeringen fått gjennomført en utredning om konkurransesituasjonen for norsk offshorerettet verkstedsindustri i forhold til tilsvarende industris rammebetingelser i Nederland, Frankrike og Spania. Utredningen er til behandling, og resultatet vil fremlegges i revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Offshoreverftene våre er ledende på høyteknologiske løsninger, god planlegging, leveringssikkerhet og kvalitet. Samtidig må vi forholde oss til at industrien i dagens globaliserte verden stadig blir mer spesialisert, og hvert land og bedrift må fokusere på de komparative fortrinn de er i besittelse av. Fokus på omstilling, kunnskap og teknologiutvikling er derfor nødvendig for at vi fortsatt skal ha en petroleumsindustri som er konkurransedyktig på norsk sokkel og internasjonalt.

At norske produkter og tjenester blir etterspurt og akseptert internasjonalt er et bevis på konkurransedyktighet. At norskbaserte selskaper utvikler sin teknologi også på internasjonale arenaer er viktig ikke bare for industrien, men også for å opprettholde en konkurransedyktig norsk sokkel. Internasjonale selskaper har gjennom tilstedeværelse på norsk sokkel blitt kjent med norsk teknologi, og har tatt med seg norske selskaper til utlandet. Regjeringen bidrar i arbeidet med internasjonaliseringen av norsk olje og gassindustri gjennom INTSOK. Spesielt mindre selskap med mindre kapasitet til å skape seg en kontaktflate i utlandet nyter godt av dette arbeidet.

Jeg vil avslutningsvis nevne næringens kanskje viktigste utfordring, nemlig vårt omdømme.

Jeg vil nok en gang understreke at dette er en næring med et langt tidsperspektiv, den byr på spennende arbeidsoppgaver og at den bidrar til spennende teknologisk og industriell utvikling i hele landet. I media hører vi derimot mye om hvordan vi skal bruke oljepengene, og ikke hvordan de skal skapes. Et dårlig omdømme kan bidra til mindre aksept for næringen i samfunnet, mindre politisk vilje til å satse på næringen og svekket rekruttering. Det er en utfordring å snu disse holdningene.

Mye godt arbeid er allerede gjort blant annet i regi av OLF; spesielt i forhold til å skape interesse for næringen blant ungdom. Næringens omdømme handler også om å få aksept for olje- og gassvirksomhetenes betydning blant sentrale beslutningstakere og opinionsledere. Dette er et langt lerret å bleke, og både industri og myndigheter må gjøre en innsats. Et viktig mål må være at olje- og gassvirksomheten har et omdømme som stemmer overens med virkeligheten. Fremskaffelse og kommunikasjon av fakta er viktige oppgaver. Særlig tror jeg kunsten å formidle informasjon er en utfordring.

Spesielt viktig er det å få kommunisert næringens betydning for lokalsamfunnet. Jeg ser derfor fram til BIs bidrag senere i programmet. Anne Fossum vil presentere hovedkonklusjonene fra en studie om olje- og gassnæringens betydning for norske regioner. Dette er prosjekt som har vært gjennomført i regi av KonKraft.

Jeg skal ikke komme Annes presentasjon i forkjøpet, men vil gjerne påpeke én ting: Det er ikke en betingelse å være lokalisert på Vestlandet for å ta del i denne virksomheten. Denne bransjen har faktisk sysselsatte i 90% av alle landets kommuner. La meg for eksempel nevne at ett av bransjens sterkeste leverandørmiljø er lokalisert på Kongsberg i Buskerud.

La dette være til ettertanke når dagens tema er "Hedmark og Oppland - ut av oljeskyggen"!

Jeg ser fram til et spennende program og takker for oppmerksomheten