La meg først takke for invitasjonentil å snakke om Regjeringens visjoner og planer for norsk sokkel på dette seminaret. Som dere alle kjenner til lanserte regjeringen i Oljemeldingen to scenarioer nå det gjelder utviklingsbaner for olje- og gassproduksjon på norsk sokkel. Jeg vil gjerne gå nærmere inn på områder regjeringen anser som de viktigste forutsetningene for å nå den langsiktige utviklingsbanen – at nye ressurser gjøres tilgjengelig og utvikles, og at det utvikles og implementeres ny og mer kostnadseffektiv teknologi.

Utviklingsbaner

Budskapet fra St meld 38:

• Det er krevende å nå den langsiktige banen, men det er mye å tjene - i meldingen ble differansen i verdiskapning mellom de to banene anslått til å utgjøre 2000 mrd frem til 2050 ( målt i dagens kroneverdi)

Den langsiktige utviklingsbanen inneholder hele ressursgrunnlag på norsk sokkel (13,7 mrd Sm3 oljeekvivalenter)

• det er en nødvendig forutsetning for å realisere den langsiktige banen at industrien får tilgang til ressursgrunnlaget (ULB)

Å nå den langsiktige banen forutsetter at man når myndighetens målsetning om 50 % utvinningsgrad for olje og 75 % for gass

• lavere kostnader via mer effektiv teknologi er viktig for at den langsiktige utviklingsbanen skal realiseres.

Forvitringsbanen inneholder kun prosjekter som var besluttet i lisensene på det tidspunktet oljemeldingen ble skrevet. Gitt realistisk oljepris og at en løser miljøutfordringene ved sluttfasen på en hensiktsmessig måte er det svært usannsynlig at det er forvitingsbanen som realiseres.

Det er også mulig at vi kan nå høyere enn den langsiktige utviklingsbanen, gitt teknologiutvikling og at for eksempel utvinningsgraden for olje blir høyere enn 50 %.

Petroleumsproduksjon

Hvor stammer produksjonen de neste 20 år fra?

Det aller meste stammer fra felt i drift, og tiltak for å øke uttaket på felt, samt funn under utbygging. Det forventes at nær 93% av oljeproduksjonen de neste 10 årene kommer fra felt som allerede er i produksjon, eller som er vedtatt utbygd. En stor del av produksjonen stammer også fra kategorien funn, denne består blant annet av Ormen Lange samt relativt mange satellitter.

Betyr det at leting ikke er viktig?

• Nei
• Utover i tid ser vi at det er uoppdagede ressurser som er viktige for å nå den langsiktige utviklingsbanen. Det er derfor viktig å stimulere til leting for å nå den langsiktige utviklingsbanen

Nordsjøtildelingen 2002

NST 2002 er et viktig ledd i den langsiktige ressurs-forvaltningen i modne deler av kontinentalsokkelen. Jeg er godt fornøyd med tildelingsbildet i årets Nordsjørunde. Tildelingene er en god kombinasjon av tilleggsareal til eksisterende utvinningstillatelser og tillatelser hvor selskapene vil utforske nye muligheter. Det er også en spennende blanding av forholdsvis nye aktører og etablerte selskaper. De selskaper som får tilbud om tillatelser er selskaper som viser at de er villig til å satse i modne områder i Nordsjøen. Det er gledelig å se at en supermajor som Exxon Mobil viser interesse for modne områder i Nordsjøen. De store, etablerte aktørene (Statoil, Hydro, EM) på norsk sokkel viste stor interesse for Tampen-området.

Det ble tilbudt 11 utvinningstillatelser inkludert en tilleggstildeling til Pertra.

OED ga tilbud til 10 selskaper (inkl. tilleggstildelingen til Pertra) om utvinningstillatelser i Nordsjøen. Selskapene vil få tilbud om eierandeler i til sammen 15 blokker eller deler av blokker. Selskapene er Statoil, Norsk Hydro, Exxon Mobil, Dong, Norsk Agip, DNO, Pertra, RWE Dea, Paladin og OER.

Dette er den siste nordsjøtildelingen før systemet med faste, forhåndsdefinerte områder introduseres i år.

Faste, forhåndsdefinerte områder

I St. meld. 38 (2001-2002) introduserte regjeringen ordningen med faste, forhåndsdefinerte leteområder i modne deler av sokkelen. Ordningen vil erstatte de årlige nordsjøtildelingene.

Bakgrunnen for dette er ytterligere å effektivisere og forenkle tildelingsprosessen i modne områder av sokkelen. Den nye ordningen vil gi selskapene økt forutsigbarhet i og med at de nå vil vite hvilke områder som blir inkludert i kommende konsesjonsrunder og hvilke generelle miljø- og fiskerivilkår som vil gjelde for området. Dette vil bedre selskapenes mulighet for langsiktig planlegging og optimal allokering av interne ressurser. Ordningen vil også sikre at tidskritisk areal nær eksisterende infrastruktur vil være tilgjengelig for industrien.

Regjeringen vil sette krav til raskere utforskning under fremtidige utvinningstillatelser i modne områder enn det som har vært vanlig tidligere. På denne måten kan areal som av et selskap vurderes som lite prospektivt raskere tilbakeleveres, slik at eventuelle andre aktører med et annet syn på prospektiviteten kan få mulighet til å utforske området.

Målet er å utlyse det aktuelle området i løpet av 1. halvår 2003, søknadsfrist 1. oktober og tildeling 1. desember.

18. konsesjonsrunde

De framtidige funnene i de modne områdene forventes i hovedsak å være relativt små. Det er derfor også behov for at industrien har tilgang til umodent areal med større prospektivitet.

De senere års leteresultater vil naturligvis inngå som et viktig element både i vurderingene av omfanget av 18. konsesjonsrunde og i vurderingene av hvilke arealer som bør inkluderes. Den 19. mars inviterte jeg selskapene til å nominere blokker og/eller deler av blokker de mener bør inkluderes i 18. konsesjonsrunde. Selskapene kan nominere blokker i alle områder som er åpnet for petroleumsvirksomhet sør for 68 grader nord. Frist for nominasjonene er 1. august 2003.

Selv om departementet og Oljedirektoratet i en tid nå har arbeidet med 18. konsesjonsrunde, er det særlig når det gjelder problemstillinger knyttet til miljø og fiskeri at det fortsatt gjenstår arbeid. Det er viktig for meg at 18. konsesjonsrunde blir vellykket. Industrien viser stor interesse for Nordland VI. Dette området er omfattet av den pågående utredningen av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten-Barentshavet. Regjeringen har valgt å avvente sluttføringen av denne utredningen før vi konkluderer endelig om hvilke beslutninger vi kan ta på basis av dette dokumentet. Dette gjelder også en beslutning om eventuelt å inkludere arealer i Nordland VI-området.

Når det gjelder timeplan for den videre prosessen har vi lagt opp til utlysning i løpet av fjerde kvartal. På denne måten kan tildeling av nye utvinningstillatelser finne sted før sommeren 2004.

OG21

For å nå de ambisjoner regjeringen har satt seg når det gjelder et langsiktig aktivitetsnivå på norsk sokkel, er et løft innen petroleumsteknologi viktig. Etter min mening var opprettelsen i 2001 av OG21 - olje og gass i det 21. århundre - et skritt i riktig retning. OG21 er en nasjonal satsing som tar sikte på å forene forskningskrefter innen industrien og på myndighetssiden - rettet mot å løse de utfordringer vi i fellesskap må adressere for å sikre en positiv utvikling på sokkelen.

Det er avgjørende at nye konsepter som oppstår gjennom OG21 kan bli testet ut på felt, og etter hvert kommer til anvendelse på flere felt. Dette krever at selskapene må samarbeide om teknologiutvikling og implementering i større grad enn hva tilfellet er i dag.

Under OG21 er det plukket ut fem områder hvor FoU innsatsen bør adresseres. I disse fem områdene er det definert ni spesifikke teknologimål som skal nås gjennom samarbeid mellom oljeselskap, leverandører, forskningsinstitutter og universiteter. For å lykkes i å nå teknologimålene som er definert, kreves det grunnleggende og ny kunnskap, men også vilje til å kvalifisere og teste teknologi.

Hovedhensikten bak OG 21 er å bidra til samarbeid som gjør at kostnadseffektiv teknologi tas i bruk. Her har operatørene et spesielt ansvar og vi ser positivt på at operatørselskapene har tatt ansvar som "lead parties" for de ni teknologiområdene.

Demo 2000 – SkatteFUNN-ordningen

Demo 2000-programmet er etablert for å utvikle og kommersialisere norsk teknologi. Programmet bringer frem nye norske industriprodukter, systemer og prosesser som bidrar til en langsiktig konkurransedyktig oljenæring og fortsatt lønnsom utvikling av ressurser på norsk sokkel. Fra høsten 1999 frem til 2002 er til sammen 220 millioner offentlige kroner bevilget gjennom fire utlysningsrunder. Inkludert 5. utlysingsrunde, som hadde søknadsfrist 3. mars, er samlet prosjektmasse nå på nærmere 1 milliard kroner. I forbindelse med denne runden ble et titalls prosjekter tildelt før påske.

For 2003 er bevilgningene økt med 29 millioner kroner over statsbudsjettet. Regjeringen vil arbeide for en fortsatt satsning på forskning, samtidig som en ønsker å bedre insentivene for at en større del av industrien skal øke sin forskningsinnsats. Stortinget har bedt om at det skal utredes modeller for offentlig medfinansiering til forskning innen petroleumsvirksomheten. Dette vil regjeringen komme tilbake til.

SkatteFUNN-ordningen er et eksempel på nye tiltak. I oktober i fjor innførte regjeringen skattefradrag for bedrifters utgifter til forskning og produktutvikling for å øke næringslivets FoU-aktivitet. SkatteFUNN retter seg nå mot alle bedrifter som driver forsknings- og utviklingsprosjekter og er skattepliktige til Norge. Det innvilges opp til 20 % skattefradrag på utgifter til FoU. Søknaden til ordningen har vært over all forventing. Likevel vil jeg utfordre dere her i salen: Bare omlag 10 % av de innkomne søknadene i 2002 var til prosjekter innen området energi/miljø.

Regjeringen arbeider med å utvikle en helhetlig norsk innovasjonspolitikk – målet er å legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet over hele landet. I dette arbeidet oppfordrer jeg næringen til å gi innspill på faktorer som demper innovasjon innen generelle rammebetingelser, utdanning, entreprenørskap, FoU systemet og infrastruktur, slik at nyskapningspotensialet som eksisterer i næringen blir realisert!

Kon-kraft

Fokus på omstilling, kunnskap og teknologiutvikling er nødvendig for at vi fortsatt skal ha en petroleumsindustri som er konkurransedyktig på norsk sokkel. At våre produkter og tjenester blir etterspurt og akseptert internasjonalt er et bevis på vår konkurransedyktighet. Et eksempel på dette er undervannsteknologi, hvor tre av fire ledende systemleverandører, sammen med en stor kjede av leverandørselskaper, kommer fra Norge.

At norske selskaper utvikler sin teknologi også på internasjonale arenaer er viktig ikke bare for industrien, men også for å opprettholde en konkurransedyktig norsk sokkel. Gjennom å være til stede på norsk sokkel har internasjonale selskap blitt kjent med norsk teknologi, og har tatt med seg norske selskaper til utlandet. Jeg vil gjerne fremheve arbeidet som INTSOK bidrar med i internasjonaliseringen av norsk olje og gassindustri. Spesielt mindre selskap med mindre kapasitet til å gå skape seg en kontaktflate i utlandet nyter godt av deres erfaringer og nettverk.

Verdiskapingsprosjektet

Innsats for å øke verdiskapingen fra modne områder spiller en viktig rolle for å nå den langsiktige utviklingsbanen.

De gjenværende ressursene er betydelige, og det er de store feltene som betyr mest (Gullfaks, Statfjord og Ekofisk)

Dersom vi ikke gjør noe, vil for eksempel produksjonen fra Tampenområdet synke fra dagens om lag 1 million fat oljeekvivalenter per dag til 550.000 i 2010.

Målet med myndighetenes arbeid med modne områder er å maksimere den samlede ressursutnyttelsen og verdiskapingen, hensyn tatt til sikkerhet og miljø

Alle steiner skal være vendt når siste plattform stenges ned. Ingen lønnsomme prosjekter skal da være urealisert.

Nødvendige tiltak vil kreve fleksibilitet, dedikasjon og langsiktighet fra alle involverte parter (oljeselskaper, arbeidstagere, myndigheter, etc.)

I områder der eierinteressene er ujevnt fordelt, vil arbeidet mot et slikt helhetlig mål være spesielt krevende. Denne utfordringen er mest åpenbar i Tampenområdet der blant annet Statfjord, Gullfaks og Snorrefeltet ligger.

Realisering av de mest optimale løsningene for områdene som helhet vil innebære betydelige utfordringer på kostnadssiden. Det vil blant annet være nødvendig å ta et oppgjør med vedtatte oppfatninger om måten det skal arbeides på. Når produksjonen går ned, må også kostnadene reduseres. Dersom vi ikke klarer det, vil felt raskt falle under lønnsomhetsgrensen og plattformer må stenges. Da vil store reserver forbli uprodusert og selskapene og samfunnet taper store verdier. Slike kostnadstilpasninger vil kunne innebære nedlegging av arbeidsplasser, flytting av arbeidsplasser til land, tilpasninger i lønns- og arbeidsvilkår osv. Alle må være villig til å tenke nytt samtidig som forhold til helse, sikkerhet og arbeidsmiljø skal ivaretas. Dette er krevende men nødvendig å få til.

Fra myndighetssiden er vi svært opptatt av at vi klarer å realisere en høy utvinningsgrad. Når vi nå i felter som Statsfjor og Gullfaks er inne i en sluttfase, blir utfordringen til ytterligere øking avutvinningsgraden krevende. At selskapene tar i bruk ny teknologi kan ha stor betydning for om vi lykkes eller ei.

Det er viktig at feltene vil delta i utvikling og testing av nye metoder og ny teknologi. Dette er en utfordring i dag. For å få dette til vil jeg tro det kan være hensiktsmessig å etablere en møteplass der forskning og operativenheter kan møtes og der en kan drøfte utplassering av piloter og utvikling av ny teknologi. Ordninger for hvordan en håndterer kostnader og risiko knyttet til lansering av teknologi, og ordninger der ulike lisensgrupper kan bli enig om å støtte utprøving på et konkret felt, er nødvendig å utvikle dersom dette skal fungere.

Jeg er opptatt av at arbeidet med modne områder skal lykkes. I Tampen har Statoil, som er operatør for feltene i dette området, lansert Tampen 2020 prosjektet. Dette prosjektet har som målsetting å identifisere og realisere den beste løsningen for Tampen som helhet.Olje- og energidepartementetfølger utviklingen i dette prosjektet aktivt.

Når det gjelder departementets bidrag i forhold til utviklingen av modne området, så vil jeg understreke at vi vil være villig til å vurdere endringer i rammebetingelsene, dersom det kan påvises at forhold knyttet til disse står i veien for realisering av den mest optimale løsning for områdene som helhet.

Problemstillinger som allerede har blitt nevnt i denne sammenheng er konsesjonstider og vilkår knyttet til forsyningsbaser og driftsorganisasjoner. Når det gjelder førstnevnte forhold, så er vår politikk at dersom rettighetshaverne er aktive pådrivere for videre drift ut over konsesjonstidens grenser, så vil vi gå inn for forlengelse av konsesjonstiden uten endringer i vilkår. Når det gjelder samordning av baser og driftsorganisasjoner med sikte på kostnadsreduksjoner, så trenger jeg å ha et godt grunnlag der det vises til klare positive effekter i forhold til økt levetid på plattformer og sikring av arbeidsplasser på lang sikt. Det må kunne fremvises helhetlige løsninger som også tar hensyn til arbeidsplassene i de områdene som berøres negativt.

Vi som er her i dag vet at olje- og gassvirksomheten er av stor betydning for norsk økonomi og norsk næringsliv, den byr på spennende arbeidsoppgaver, har et langt tidsperspektiv og at den bidrar til spennende teknologisk og industriell utvikling i hele landet. Til slutt vil jeg derfor understreke regjeringens mål om å opprettholde og utvikle en attraktiv norsk kontinental sokkel i internasjonal sammenheng. Vi vil bidra til dette gjennom stabile rammevilkår og gjennom å arbeide for fokus på teknologi, økt utvinning og økt verdiskaping.

Takk for oppmerksomheten.