Aller først vil jeg gratulere Lyse konsernet med åpningen av dette nye transport- og distribusjonsanlegg for naturgass. Lyse Gass har utført et imponerende stykke pionerarbeid som utbygger av det første høytrykksrøret for naturgass til forsyning av innenlandske brukere i Norge. Jeg vet jo at det har vært en lang og til tider vanskelig prosess, men når vi i dag ser resultatet av arbeidet mener jeg Lyse har all grunn til å være meget stolte av hva de har oppnådd.

Det 50 km lange transportrøret fra Kårstø til Risavika og tilhørende distribusjonssystem på Rennesøy og Finnøy, samt her i Stavanger-området vil kunne få stor betydning for vekst og utvikling på Jæren og i Ryfylke. Flere etablerte bedrifter har allerede inngått kontrakter om overgang til naturgass i regionen. Spesielt har avtalen om leveranse av naturgass til de mange gartneriene på Rennesøy og Finnøy ført til en egen grenrørledning og eget distribusjonssystem hit. Dette vil kunne få stor betydning for den fremtidige utviklingen på øyene og jeg registrerer en stor optimisme. Det er bra. Etter min kjennskap er det per i dag inngått avtaler om leveranse av om lag 35 millioner Sm ³> naturgass årlig. Jeg ser for meg at dette tallet vil øke fremover, nå som systemet er åpnet og flere potensielle kunder vil få øynene opp for alle fordelene som følger av å ta i bruk naturgass. Blant de større kundene er Tine meierier, Sentralsjukehuset i Rogaland og Felleskjøpet i Rogaland Agder, i tillegg til veksthusnæringen i regionen.

Naturgass vil spille en viktig rolle i fremtidens energiforsyning og Lyse har her en enestående mulighet til vise resten av landet hvordan naturgass kan spille sammen med andre energibærere. Et slikt samspill vil over tid bidra til en mer fleksibel og robust energiforsyning. Dette er helt i tråd med Regjeringens politikk for energiforsyning og ble sist uttrykt i stortingsmeldingen om forsyningssikkerhet som ble lagt frem før jul i 2003.

Det meste av naturgassen som skal transporteres gjennom Lyse sitt system vil erstatte andre, mer forurensende fossile energibærere. I følge Lyses eget miljøregnskap vil de til nå inngåtte kontraktene gi en klar miljøgevinst. Dette er positivt og en viktig forutsetning i Regjeringens gasspolitikk.

Regjeringens politikk
Naturgass skal spille en viktig rolle i fremtidens energi-Norge, og den skal tas i bruk på en miljøvennlig måte.

I St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm som Regjeringen la frem rett før jul fremheves naturgass som et av flere viktige punkter i Regjeringens politikk for å redusere sårbarheten for svikt i nedbøren. Regjeringen vil øke bruken av naturgass på en miljøvennlig måte. Det er i denne forbindelse to hovedsatsingsområder det er verdt å dvele ved. Det første gjelder Regjeringens satsing på utviklingen av gasskraftverk med CO ₂-håndtering og strategien for å øke den direkte bruken av naturgass.

Gasskraft med CO ₂-håndtering
Etter siste års debatt om kraftforsyningen, vil jeg minne om at det faktisk finnes tre gyldige konsesjoner for bygging av gasskraftverk basert på konvensjonell teknologi for levering av kraft til industri og alminnelig forsyning. Årsaken til at disse konsesjonene ikke er benyttet, ligger ikke i Regjeringens politikk. Aktørene har imidlertid vurdert at gassprisen i markedet ikke gir lønnsom produksjon i forhold til forventet prisutvikling for kraft.

Min holdning er uansett at konvensjonelle gasskraftverk er en kortsiktig løsning som vil gjøre det svært vanskelig for oss å overholde internasjonale miljøavtaler. Denne holdningen kommer også tydelig fram i Sem-erklæringen. Blant annet heter det at Samarbeidsregjeringen har som mål å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å realisere CO ₂-frie gasskraftverk. Det forutsettes videre at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraftanlegg basert på CO ₂-fri teknologi inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyoto-protokollen.

Energiproduksjon uten utslipp av forurensende gasser er et alternativ til konvensjonell, fossilbasert kraftproduksjon, som på lang sikt vil kunne redusere klimagassutslippene fra energiproduksjonen. I statsbudsjett for 2004 økte derfor Regjeringen forskningsinnsatsen til 50 millioner kroner for utvikling av renseteknologi for gasskraftverk. Den økte satsingen viser Regjeringens vilje til å prioritere dette området.

Jeg la fram en strategi for å fremskynde gasskraftverk med CO ₂-håndtering i gassmeldingen for litt over et år siden. Stortinget behandlet meldingen i mars 2003 og sluttet seg i hovedsak til Regjeringens opplegg. Strategien baserer seg på flere elementer:

1. Statlig tilskudd til teknologi- og produktutvikling Vi vil fremme forslag om bevilgning til å gjennomføre et demonstrasjonsprosjekt når det foreligger en konkret prosjektsøknad Regjeringen ønsker å støtte. Det må være en forutsetning at også industrien selv skal bære deler av kostnadene.

2. Investeringsstøtte Regjeringen tar sikte på å gi eventuell investeringsstøtte til fullskala gasskraftverk med CO ₂-håndtering fra 2006.

3. Etablering av et statlig innovasjonsselskap Vi vurderer nå mulige organisasjonsformer for et statlig innovasjonsselskap som skal ivareta statens forvaltningsoppgaver knyttet til satsingen på miljøvennlig gasskraftteknologi. Selskapet skal etableres i Grenland innen utgangen av 2004. Vi vil melde tilbake til Stortinget i løpet av våren 2004 om planene for etablering av selskapet.

4. Utredning av statlig deltakelse i utvikling og drift av infrastruktur for CO ₂, samt tilrettelegging for å bruke CO ₂ til trykkstøtte, eventuelt deponering Departementet vektlegger også arbeidet med å kartlegge potensialet for å bruke CO ₂ til økt oljeutvinning eller direkte deponering. Dersom CO ₂ kan få en positiv verdi, vil dette kunne bedre rammene for miljøvennlig gassskraftproduksjon betydelig.

Ved siden av den nasjonale satsingen, er det viktig med et bredt internasjonalt samarbeid for å kunne fremskynde etableringen av gasskraftverk med CO ₂-håndtering. Norge har derfor nylig undertegnet en internasjonal samarbeidsavtale med blant annet USA og EU for å videreutvikle teknologier knyttet til utskilling, lagring og bruk av CO ₂. Det viser at gasskraftverk med CO ₂-håndtering ikke bare er en norsk ambisjon, men har støtte i et internasjonalt miljø der vi kan få viktig drahjelp for å kunne realisere slike kraftverk hos oss.

Direkte bruk av naturgass
Naturgassressursene må utnyttes på en fornuftig måte. Det er nødvendig med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass. Dette kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. En slik strategi omfatter både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO2 håndteres på en forsvarlig måte. Regjeringen har lagt opp til å videreføre satsingen på naturgass og spesielt støtte til bygging av infrastruktur.

Enova forvalter støttemidlene til infrastruktur inntil Stortinget har tatt stilling til de utredningene det ble bedt om i forbindelse med behandlingen av Gassmeldingen. Støtte til infrastruktur er viktig for å realisere målet om økt bruk av naturgass. Enova har nå utlyst støtteordningen og fristen er satt til 1. april for å søke.

Totalt er det 55,8 millioner kroner disponibelt for bygging av infrastruktur i 2004. I støttesammenheng for naturgass er dette er betydelig beløp, men avhengig av interessen er det trolig ikke tilstrekkelig til å kunne gi støtte til alle som søker. Det betyr at Enova vil måtte prioritere de mest lønnsomme prosjektene. Et meget viktig krav som også understrekes i gassmeldingen er at støtten skal være utløsende for prosjektet.

For inneværende år er det bestemt at tilskudd til infrastruktur er begrenset til anlegg knyttet til transport av LNG (Liquefied Natural Gas). Hovedgrunnen til denne avgrensningen er størrelsen på bevilgningen. Etter departementets og Enovas vurdering vil støtte til kun LNG-løsninger gi større bruk av naturgass og dermed bredere erfaring. Det å høste erfaring med bruk av naturgass er et viktig aspekt ved støtteordningen.

Som en del av oppfølgingen av gassmeldingen og Stortingets vedtak under behandlingen av meldingen har Regjeringen besluttet å avsette 4 millioner kroner til etablering av et nasjonalt kompetansesenter for naturgass. Midlene er bevilget over budsjettets kapittel 1825, post 74 (Naturgass) og forvaltes av Enova. Enova har inngått kontrakt med Naturgassens Hus AS - nå Norsk Gassenter AS – om å etablere det nasjonale kompetansesenteret for sluttbrukerteknologi på Haugalandet. Jeg har store forventninger til kompetansesenteret og er sikker på at senteret vil spille en viktig rolle i å bidra til økt kunnskap om bruk av naturgass i Norge.

Statens engasjement vil bli avgrenset til vesentlig å gjelde etableringen av senterets virksomhet. Etter som markedet for slike tjenester vokser vil det være naturlig at senteret går mot stadig større grad av selvfinansiering. Det forusettes derfor at ivaretakelsen av nasjonale oppgaver knyttet til sluttbrukerteknologi over tid krever mindre beløp.

Status oppfølging av gassmeldingen
Som kjent vedtok Stortinget at Regjeringen skulle "utrede alternative løsninger for hvordan gass kan føres frem til aktuelle innenlandske brukere, herunder rørtraseer, LNG- og CNG-anlegg, og hvordan gassen kan distribueres fra ilandføringsstedene."

Regjeringen ble videre bedt om å "vurdere de økonomiske sidene ved utbygging av en slik infrastruktur, inklusive lønnsomhetsbetraktninger, og utrede ulike finansieringsformer med statlig deltakelse for investeringer i infrastruktur, og komme tilbake til Stortinget med disse vurderingene så snart det lar seg gjøre, men senest i løpet av våren 2004."

Det har vært lagt opp til en omfattende og grundig utredning fra både NVE og OEDs side i forhold til utredningene Stortinget ba om. Både NVE og OED har samarbeidet med faglig dyktige analysemiljøer.

OED arbeider for tiden med å utarbeide en stortingsmelding med svar til Stortinget, med utgangspunkt i utredningene. I tillegg til å omhandle infrastruktur for naturgass, vil departementet i meldingen redegjøre for status i forhold til opprettelsen av et pliktig sertifikatmarked for fornybar elektrisitet og opprettelsen av et statlig innovasjonsselskap for miljøvennlig gasskraftteknologi i Grenland. På grunn av den omfattende utredningsprosessen det er lagt opp til, med påfølgende arbeid i departementet, vil svaret til Stortinget mest trolig komme på slutten av vårsesjonen i 2004.

Jeg vil nok en gang berømme Lyse konsernet og dets eiere for deres ambisiøse satsing på rørbunden transport av naturgass til regionen. Prosjektet er spennende og jeg tror det vil bety et løft for hele regionen, blant annet med tanke på mulighetene som åpnes for forskning basert på naturgass i den planlagte Energiparken i Risavika.

Lyse Energi har de senere årene vært en god representant for ny-tenkning innen energisektoren, både i forhold til å se de ulike energibærerne i sammenheng, men også i forhold til andre typer ledningsbundne infrastrukturer, for eksempel bredbånd, vann og avløp.

Regjeringen vil før sommeren legge frem et svar for Stortinget om hvordan vi kan løse utfordringene knyttet til økt bruk av naturgass. Med utgangspunkt i hva som skjer her i dag er jeg sikker på at disse utfordringene lar seg løse og at vi går en meget spennende fremtid i møte.

Til slutt: Jeg har fått vite at det på nye Stavanger Stadion vil bli installert stråleovner basert på naturgass. Viking er jo et fremragende lag og man er på denne måten sikret å holde varmen, selv om spillet ikke alltid skulle varme like mye.