Foiler fra åpningstalen vil bli lagt ut i pdf format

Regjeringen har som et klart mål er å legge til rette for produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Stortingsbehandlingen av den forrige stortingsmeldingen om olje- og gassvirksomheten (St. meld. nr. 38 (2001-2002)) ga bred tilslutning til å arbeide for å realisere den langsiktige utviklingsbanen for petroleumsvirksomheten.

Utviklingsbanen
Dette er et ambisiøst mål. Men ved å nå dette målet, kan vi se fram til oljeproduksjon fra norsk sokkel i ytterligere 50 år og gassproduksjon i et betydelig lengre perspektiv.

I dette innlegget vil jeg først kort oppsummere de kanskje viktigste utfordringene vi i dag står ovenfor før jeg går inn på enkelte av dem litt mer detaljert:

Forutsetninger

Arealtilgang – Regjeringen har nylig utlyst 18. konsesjonsrunde i umodne områder og gjennomført den første tildelingen i forhåndsdefinerte områder.

Omfanget på utlysningen i disse to rundene har vært svært omfattende. Det er nå viktig at oljeselskapene følger opp dette med å levere brede søknader i 18. konsesjonsrunde og ved aktivt å utforske de tildelte utvinningstillatelsene i modne områder.

Ytre miljø – Regjeringen fører en offensiv miljø- og ressurspolitikk basert på målet om en bærekraftig petroleumsvirksomhet og sameksistens mellom petroleumsvirksomheten, andre næringer og miljøhensyn. Jeg vil minne om at vi på dette området har mer enn 30 år med gode erfaringer. Norsk kompetanse er i verdensklasse, og den er vunnet blant annet fordi vi har tatt teknologiske og miljømessige utfordringer på alvor.

Vårt mål om at norsk petroleumsvirksomhet skal utvikle seg langs den langsiktige utviklingsbanen, forutsetter fortsatt fokus på å utvikle kostnadseffektive miljøløsninger i norsk petroleumsvirksomhet. Det er også min klare oppfatning at dette er en viktig forutsetning for å videreutvikle vår konkurransekraft på den internasjonale arenaen.

Kostnadsnivået – Kostnadsnivået i petroleumsvirksomheten i Norge er høyt i forhold til andre petroleumsprovinser. Det er flere årsaker til dette. Noe skyldes naturgitte forhold som klima og geografi, men dette forklarer ikke alt. For å kunne sikre lønnsom produksjon på norsk sokkel over tid, må alle deler av næringen bidra til økt kostnadseffektivitet, og vi må være villige til å diskutere følsomme temaer. Myndighetene må også bidra, bl.a. når det gjelder regulering av virksomheten. Et område som utvilsomt vil kunne gi kostnadsreduksjoner er forbedret samarbeid mellom de ulike aktørene i hele forsyningskjeden. Innføring av en ”Beste Praksis” for dette formålet bør kunne gi viktige rasjonaliseringsgevinster. Her har TBL tatt et viktig initiativ, og jeg håper næringen vil slutte opp om dette arbeidet.

Teknologi og FoU – Ny teknologi bidrar til å gjøre en større del av ressursene lønnsomme, og kan bidra til å gjøre det forsvarlig å utvinne petroleumsressurser i miljøfølsomme områder. Industrien er også avhengig av forsking og utvikling for å opprettholde sin konkurranseevne både hjemme som ute. Dette er derfor et sentralt virkemiddel for å realisere den langsiktige utviklingsbanen. Jeg er glad for at vi fikk en betydelig økning av satsingen på petroleumsforskning i statsbudsjettet for 2004, som et viktig skritt i riktig retning for å forsterke innsatsen ytterligere.

Jeg viser for øvrig til min kollega fra Nærings- og handelsdepartementet, som vil komme nærmere inn på forsking i sitt innlegg.

Internasjonalisering
Det er en klar ambisjon fra regjeringens side å bidra til at norsk olje- og gassindustri skal kunne ta del i det globale markedet for petroleumsrelaterte varer og tjenester. Internasjonalisering er nødvendig for å gi bedrifter vekst- og utviklingsmuligheter utover norsk sokkel, og samtidig spre kommersiell risiko i flere markeder. Internasjonal erfaring ny kunnskap og erfaring, som i sin tur gir grunnlag for innovasjon og mer effektiv olje- og gassproduksjon også på norsk sokkel.

Det er et betydelig globalt marked for petroleumsrelaterte varer og tjenester. Men markedet kjennetegnes også av hard konkurranse og strukturelle endringer. Intsok har i KonKraft-regi foretatt en studie av både markedsutviklingen for norskbasert leverandørindustri mot 2010, og av norske virkemidler for fremme av internasjonalisering. Intsok-rapporten som ble overlevert i januar, er et viktig bidrag til Regjeringens arbeid med internasjonalisering, og jeg ser fram Gulbrand Wangens presentasjon senere i dag.

Arealtilgang
Så vil jeg gå litt nærmere inn på Regjeringens arbeid for å sikre industrien tilgang på attraktive arealer.

Regjeringen holder et svært høyt tempo når det gjelder å gi industrien tilgang på nytt areal. I modne områder har vi nettopp tildelt i alt 19 nye utvinningstillatelser til 13 selskaper. Det var gledelig å se at flere nye aktører etablerte seg på norsk sokkel gjennom tildelingene i forhåndsdefinerte områder 2003. De modne områdene er jo spesielt interessante for nye aktører, fordi mye data er tilgjengelig og geologien er relativt godt kjent.

I umodne områder besluttet Regjeringen rett før Jul, i forbindelse med i 18. konsesjonsrunde, å utlyse hele 95 blokker eller deler av blokker – både i Nordsjøen og Norskehavet. Dette er den tredje største runden som noen gang er utlyst på norsk sokkel – målt i areal. Med unntak av områdene i Nordland VI har industrien i denne runden langt på vei fått tilgang til alle de områdene som ble nominert, helt i tråd med anbefalingene fra KonKrafts aktivitetsprosjekt. En utlysning av det omfanget vi nå har gjennomført, bør utvilsomt inneholde interessante utfordringer for oljeselskapene på norsk sokkel, selv uten Nordland VI.

Det er nå viktig at industrien følger opp denne brede utlysningen med tilsvarende brede søknader.

Leting og produksjon i nordområdene
(Barentshavet syd)

Med utgangspunkt i den sittende regjerings grunnlagsdokument, Sem-erklæringen, startet vi tidlig i 2002 arbeidet med utredningen av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet – ULB. Utredningen er nå sluttført. Jeg mener bestemt at petroleumsindustrien har all grunn til å være godt fornøyd med de konklusjoner Regjeringen har trukket:

ULB-Barentshavet

• Regjeringen besluttet før Jul å åpne for videre helårig petroleumsvirksomhet i de allerede åpnede områdene i Barentshavet syd, dog med visse unntak.
• Regjeringen åpner for at det kan letes etter tilleggsressurser av gass til Snøhvit.
• Regjeringen åpnet for at rettighetshaverne på Goliat kan foreta de nødvendige avgrensningsboringene for å avklare om feltet inneholder nok ressurser til å kunne forsvare en utbygging. Dette innebærer ikke en forhåndsgodkjenning av en PUD/PAD for Goliat – dette må behandles på vanlig måte.

Hurtig gjenoppstart av petroleumsaktivitetene i Barentshavet syd er viktig for å gjøre mulig boring av nye lete- og avgrensingsbrønner i konsesjonsbelagte arealer i dette området i løpet av høsten 2004 og våren 2005. Dette vil gi verdifull informasjon om prospektiviteten i denne delen av norsk sokkel, samtidig som det gir en positiv effekt på det generelle aktivitetsnivået i næringen. Derfor er områdene som kan inneholde tilleggsressurser til Snøhvit tatt med i utlysingen av forhåndsdefinerte områder (TFO) allerede nå i januar.

Nordland VI – Lofoten
Spørsmålet om helårig petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten er betydelig mer utfordrende enn Barentshavet syd, første og fremst på grunn av områdets unike karakter, bl.a. som gyteområde for viktige fiskeslag og som fangstområde.

ULB Nordland VI
Regjeringen besluttet derfor at det inntil videre ikke skal gjenåpnes for videre petroleumsvirksomhet i Nordland VI. En nærmere vurdering av mulig petroleumsvirksomhet i dette området vil bli foretatt når den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet foreligger.

Investeringer
Så vil jeg gå over til et annet viktig og mye omtalt tema, nemlig investeringsnivået på norsk sokkel.

Investeringsnivået
Vi må regne med at vi om få år står overfor et betydelig fall i investeringene i petroleumssektoren. De største feltutbyggingene ligger trolig bak oss, og investeringene på norsk sokkel passerte etter alt å dømme sin historiske topp på slutten av 1990-tallet. I dag har vi for få og for små funn som venter på utbygging til på sikt å opprettholde investeringene på dagens nivå. Investeringsfallet kan raskt få betydelige konsekvenser for leverandørindustrien og den regionale sysselsettingen. Dette representerer en alvorlig utfordring.

Med i bildet om det absolutte investeringsnivået hører også endringer i selve sammensetningen av investeringene. Vi går i økende grad fra store plattformer til undervannsinstallasjoner og landbaserte utbyggingsløsninger. Boring og modifikasjoner vil i de kommende årene utgjøre en økt andel av investeringene. Dette innebærer endringer i sysselsetting og kostnadsbildet på norsk sokkel. For deler av leverandørindustrien gir dette muligheter for vekst. For andre betyr det omstilling, kanskje også reduksjon i aktiviteten.

Jeg vil understreke at leverandørindustrien er en viktig premissleverandør i denne utviklingen. Leverandørindustrien har med sin teknologutvikling og innovasjonsevne gitt avgjørende bidrag til nye og mer kostnadseffektive utbyggingsløsninger.

Utfordringen er - så langt som mulig - å dempe og utsette fallet i aktivitets- og investeringsnivået. Regjeringens tiltak for økt arealtilgang, som jeg nettopp har vært inne på, er kanskje det viktigste virkemidlet i så måte.

Fiskale rammebetingelser
Samtidig hevdes det fra industriens side at endringer i de fiskale rammebetingelsene på norsk sokkel bør benyttes som et virkemiddel for å opprettholde aktivitets- og investeringsnivået.

Skatteprosjektet
Norsk sokkel må også i framtiden kunne tiltrekke seg kapital og menneskelige ressurser fra de internasjonale oljeselskapene i konkurranse med andre petroleumsprovinser. Gjennom skattesystemet og SDØE-ordningen sikres det norske folk en vesentlig andel av verdiskapingen fra våre petroleumsressurser. Vårt mål er å kombinere høye skatteinntekter fra virksomheten med å sikre utvinning av våre lønnsomme ressurser. I en diskusjon om skattesystemet er dette viktig å ha med seg.

Det norske petroleumsskatteregimets effekt på selskapenes prosjektøkonomi etter skatt kjennetegnes i dag av en høy statlig andel, god og stabil avkastning, lav risiko og robusthet for marginale felt og mot lave priser. Dagens system er utformet slik at prosjekter som er lønnsomme før skatt også skal være det etter skatt.

Jeg er enig med industrien og KonKraft i deres konklusjon om at skattelettelse ikke bør være aktuelt for eksisterende prosjekter. Dersom regjeringen derimot skal begi seg inn på å endre systemet for nye prosjekter, må vi ha tro på at dette medfører økt ressursuttak, utover det som uansett vil komme. Eller, med andre ord, at antallet lønnsomme prosjekter som realiseres øker uten at statens samlede inntekter reduseres. Det er ikke åpenbart at en reduksjon i særskattesatsen vil ha en slik virkning, og dette vil være en viktig del av vurderingene som må gjøres fremover.

Regjeringen har ikke ennå trukket sine endelige konklusjoner om KonKrafts forslag til endringer. Behandling av forslaget vil finne sted i revidert nasjonalbudsjett, som legges fram i mai.

Avsluttning
Det er viktig for norsk leverandørindustri og næringen generelt at vi makter å løse de utfordringene jeg nå har pekt på. Regjeringen vil legge fram en Stortingsmelding til våren der disse problemstillingene vil bli drøftet på bredt grunnlag.

Siktemålet er en effektiv, bærekraftig og verdiskapende virksomhet. For å nå dette, må vi arbeide med mange tema samtidig: arealtilgang, miljøhensyn, kostnadsreduksjoner, forskning og teknologiutvikling, internasjonalisering og fiskale rammebetingelser. Disse temaene griper inn i hverandre og krever en innsats fra alle berørte parter.

Jeg ser fram til et godt og spennende samarbeid med de ulike aktørene i petroleumsvirksomheten og med andre politikere om å videreutvikle denne svært viktige næringen for landet vårt.

Takk for oppmerksomheten.