Foiler fra foredraget (pdf)

Kjære deltagere,
Jeg vil i dette foredraget konsentrere meg om de sentrale utfordringer vår petroleumsnæring står ovenfor, og hvilke initiativ regjeringen tar for å nå målet om realisering av den langsiktige utviklingsbanen.

Norges viktigste næring

• I 2003 stod petroleumssektoren for 19 pst. av BNP i Norge.
• Statens netto kontantstrøm var på om lag 175 mrd kroner
• 77 000 personer var direkte sysselsatt i petroleumsrettet virksomhet

Betydningen for statsfinansene kan illustreres ved at petroleumsfondet ved utløpet av 2003 var på om lag 845 mrd. kroner.

Store gjenværende ressurser
Oljedirektoratets vurderinger viser at kun 29 pst. av totale utvinnbare ressurser på norsk kontinentalsokkel er solgt og levert. Dette representerer om lag 45 % av væskeressursene og 15 % av gassressursene.

Videre er 32 % av de totale utvinnbare ressursene omfattet av prosjekter som allerede er besluttet.

De uoppdagete ressurser utgjør 26 %. Dette anslaget er basert på geologiske vurderinger av ressurspotensialet i ulike regioner. De uoppdagede ressursene er nokså jevnt fordelt mellom de ulike regionene: Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Ressursgrunnlaget er norsk kontinentalsokkels største konkurransefortrinn.

Gradvis reduksjon i aktivitetsnivået
Mens olje- og gassnæringen gjennom de siste tiårene har fått en stadig større innflytelse på norsk økonomi, kan en om få år se begynnelsen på en gradvis reduksjon i aktivitetsnivået i næringen.

Selv om 2003 var det beste av de senere årene, ble det i 2003 påvist mindre ressurser enn det ble produsert.

Det forventes et fall i investeringene ned mot om lag halvparten av dagens nivå.

Petroleumsvirksomheten står ved et veiskille
Hvis myndighetene og industrien kan adressere de viktige utfordringene riktig har norsk sokkel fremdeles en lang fremtid, jfr langsiktig utviklingsbane.

Bred tilslutning til den langsiktige utviklingsbanen
Stortingsbehandlingen av den forrige stortingsmeldingen om olje- og gassvirksomheten (St. meld. nr. 38 (2001-2002)) ga bred tilslutning til å arbeide for å realisere den langsiktige utviklingsbanen for petroleumsvirksomheten. Realisering av den langsiktige utviklingsbanen krever bl.a. at alle lønnsomme petroleumsressurser på sokkelen blir produsert.

Sikre olje- og gassproduksjon i et langt perspektiv
Den fremtidige produksjonsutviklingen som ligger til grunn for den langsiktige utviklingsbanen er basert på forventninger om markedsutviklingen, informasjon fra operatørselskap og Oljedirektoratets vurderinger. Den forventede produksjonsutviklingen forutsetter at myndighetene og industrien evner å treffe de nødvendige tiltak som skal til for å oppnå en lønnsom produksjon av ressursene på norsk kontinentalsokkel.

Å nå den langsiktige utviklingsbanen er et ambisiøst mål som gir oljeproduksjon fra norsk sokkel i over 50 år framover og gassproduksjon i et enda lengre perspektiv.

For å kunne nå den langsiktige utviklingsbanen er det mange og store utfordringer som må adresseres.

Regjeringen vil sikre langsiktig verdiskaping gjennom en rekke tiltak
I stortingsmelding nr. 38 om petroleumsvirksomheten adresseres det en rekke tiltak som Regjeringen vil gjennomføre:

• Fleksibel og effektiv letepolitikk
• Realisering av verdier i modne felt
• Redusere det høye kostnadsnivået
• Justere de fiskale rammebetingelsene
• Tilrettelegge for varierte og aktive aktører
• Mer effektiv bruk av infrastruktur
• Økt satsing på forskning og utvikling
• Styrke petroleumsklyngen

Alle disse tiltakene skal gjennomføres samtidig som en høy standard for ytre miljø og HMS opprettholdes.

Jeg vil ikke gå igjennom alle tiltakene i dag, men jeg vil fokusere på kostnadsnivået, de fiskale rammebetingelsene og økt satsing på forskning og utvikling. Jeg vil også komme nærmere innpå resultatene fra 18. runde.

Leting
I letefasen er det redusert leteaktivitet, samtidig som gjennomsnittlig funnstørrelse avtar. Nye funn er avgjørende for å nå den langsiktige utviklingsbanen.

Utbygging
Det er få felt som er besluttet utbygget.

Utenom Snøhvit og Ormen Lange er det ingen svært store funn planlagt for utbygging.

Drift
Modne felt preges av fallende produksjon. Når samtidig det er liten endring i driftskostnadene, øker enhetskostnadene.

I tillegg er kostnadsnivået svært høyt, noe som er en utfordring for alle fasene av petroleumsvirksomheten.

Fiskale rammebetingelser

Oljenæringen har, i regi av KonKraft, fremmet forslag til endringer i petroleumsbeskatningen for å bidra til økt verdiskaping og aktivitet på kontinentalsokkelen. De forslagene som framsettes er:

• lavere særskattesats for nye felt og
• innføring av et volumfradrag for ny produksjon fra eksisterende felt

Disse forslagene har vært til grundig vurdering i regjeringen. Det har også ulike skattemessige tiltak som kan bidra til økt utvinning og til økt leteaktivitet. De forslagene som regjeringen har fremmet i dag på skattesiden er rettet inn mot disse to hovedoppgavene.

Forsering av friinntekten
Store verdier ligger i å øke utvinningsgraden fra eksisterende felt. For å stimulere til en slik utvikling forslår regjeringen å forsere friinntekten. Det at selskapene får dette skattefradraget tidligere vil også gjøre utbygging av eksisterende funn mer attraktivt.

Utbetaling av skatteverdien av leteunderskudd
Økt leteaktivitet er den andre hovedoppgaven. For å stimulere til mer leting fra nye aktører vil regjeringen etablere en ordning der selskaper utenfor skatteposisjon for framtiden vil få utbetalt skatteverdien av sine leteutgifter. Etablering i Norge basert på en ren letestrategi blir således mer gunstig.

Lettere omsetning av andeler
Vi foreslår en forenkling av de skattemessige vilkår ved kjøp og salg av andeler på kontinentalsokkelen (§10). Enklere regler for omsetning av andeler vil legge til rette for økt omsetning av slike. Dette vil også kunne bidra til å gjøre det lettere for nykommere å etablere seg i Norge. Vi varsler også en gjennomgang av ordningen med nettooverskuddsavtaler. Fra industrihold er det gitt uttrykk for at disse begrenser omsetningen av andeler i tillatelser som har slike.

Mindre tekniske justeringer
Regjeringen vil også legge til rette for større fleksibilitet i insentivkontrakter og gjennomføre endringer som gir gunstigere fradragsregler for driftsmidler med kort levetid.

Høyt kostnadsnivå
Kostnadsnivået på norsk kontinentalsokkel er svært høyt.

Sammenligninger med andre petroleumsprovinser som har samme krevende geografiske, klimatiske og geologiske forhold bekrefter det høye kostnadsnivået.

Det høye kostnadsnivået har blitt etablert gjennom prosesser og avtaler mellom aktørene innen industrien i perioder høy store produksjonsvolumer og gode priser.

Studier av KonKraft og Oljedirektoratet
Både KonKraft og Oljedirektoratet har gjennomført studier hvor det er fokusert på kostnadsnivået på norsk kontinentalsokkel.

KonKraft har gjennomført en studie hvor det er fokusert på kostnadsnivået innenfor ulike aktivitetsområder.

Oljedirektoratet har også gjennomført en studie, hvor de har gått nærmere inn på kostnadsforskjeller i forhold til britisk kontinentalsokkel og Mexico-golfen.

Hovedkonklusjonene fra begge studiene er at det er betydelig potensialer for kostnadsreduksjoner innenfor aktiviteter på norsk kontinentalsokkel. Spesielt stort er potensialet innenfor boreområdet, som blir en stadig viktigere kostnadskomponent.

Høye kostnader reduserer aktivitetsnivået
Når norsk kontinentalsokkel blir mer moden blir konsekvensene av et høyt kostnadsnivå mer synlige.

Et høyt kostnadsnivå bidrar til for lav leteaktivitet ved at færre prospekter blir lønnsomme å bore.

Det blir også for liten innsats for økt utvinning, ved at færre prosjekter for økt utvinning blir lønnsomme.

I tillegg kan enkelte funn ikke bli bygd ut, samtidig som felt vil kunne måtte stenge ned tidligere. Bragefeltet er et godt eksempel på at levetiden på et felt kan forlenges ved å sette inn tiltak.

Kostnadene må ned for at mer aktivitet skal bli lønnsom.

Norsk kontinentalsokkel konkurrerer med andre regioner med store ressurser. Gitt det høye kostnadsnivået vil vi på sikt ha problemer med å tiltrekke oss villige investorer.

Regjeringens tiltak:

Hovedansvaret ligger hos industrien
Partene i næringen har et hovedansvar for det krevende arbeidet med å redusere det høye kostnadsnivået. Det er derfor i stor grad opp til partene selv å forbedre den utviklingen i kostnadsnivået en har sett i de senere årene.

Gjennom meldingen ønsker Regjeringen å sette kostnadsutfordringene på dagsorden, og støtter oppunder industriens bestrebelser med å redusere kostnader.

Gjennomgang av myndighetsreguleringer
Myndighetene har et ansvar for at reguleringen av virksomheten er kostnadseffektiv. Regjeringen har derfor varslet en gjennomgang av reguleringen av petroleumsvirksomheten. Denne gjennomgangen vil også inkludere andre, berørte departement. Målet er å sikre kostnadseffektivitet i virkemiddelbruken. Det gjelder særlig innenfor ytre miljø og HMS.

18. konsesjonsrunde
Tildelingene i 18. konsesjonsrunde på norsk sokkel er nettopp gjennomført.

18. konsesjonsrunde ble utlyst i desember i fjor. Utlysningen viste at runden var omfattende og inneholdt utfordringer både for etablerte og nyere selskaper. Det utlyste arealet omfattet 95 blokker eller deler av blokker, hvilket er betydelig større enn ved de seneste nummererte konsesjonsrundene. (Tilleggsinformasjon: I 15., 16. og 17. konsesjonsrunde ble det utlyst henholdsvis 46, 48 og 32 blokker.)

Ved utlysningen fremhevet jeg at utlysningens betydelige omfang understreket behovet for rask og effektiv utforsking og utbygging av eventuelle ressurser i tildelte områder, og at dette er en utfordring for selskapene.

Det har vært god interesse for 18. runde og betraktelig flere selskaper har søkt i denne runden enn i 17. runde. Selskapene har fulgt opp regjeringens ønske om å få brede søknader.

I tråd med hva regjeringen tidligere har sagt, har vi nå valgt å gjennomføre en bred tildeling. 16 utvinningstillatelser ble tildelt til i alt 16 selskaper, og 10 selskaper får operatørskap. 4 utvinningstillatelser er tildelt i Nordsjøen, og 12 i Norskehavet.

Det er positivt at flere av de store internasjonale oljeselskapene er aktive i runden. Det er også positivt at store internasjonale selskaper som ikke deltok i 17. runde har deltatt i og fått tildeling i 18. runde. Dette gjelder Esso, Total og Amerada Hess. (NB Tilleggsinformasjon: ConocoPhillips og BP søkte ikke om tildeling)

Det er et bredt spekter av selskaper som blir tildelt utvinningstillatelser i denne runden. To relativt nye aktører på norsk sokkel får tildeling i 18. runde, BG og Revus.

18. konsesjonsrunde
Bredden i og størrelsen av tildelingen i 18. runde vil dermed gi et godt grunnlag for utforsking av de umodne delene av Norskehavet og Nordsjøen, og vil gi et viktig bidrag til aktiviteten på norsk sokkel.

18. runde innebærer en videreutvikling av rammeverket. Vilkår for tilbakelevering er blitt endret i denne runden for å sikre effektiv utforskning av tildelt areal. Det området innenfor utvinningstillatelsen som ikke omfattes av ressurser påvist ved boring, skal tilbakeleveres ved utløpet av initiell periode. Dette er en videreføring og utvikling av politikken som ble etablert gjennom vilkårene satt i ”Tildeling i forhåndsdefinerte områder” i 2003.

I forhold til tidligere konsesjonsrunder har vi også begynt å endre innholdet i arbeidsforpliktelsene. I noen utvinningstillatelser har vi introdusert milepæler for oppgaver som selskapene må ha gjennomført innenfor den initielle perioden. Dette nye konsesjonsvilkåret innebærer at bestemte undersøkelsesaktiviteter påtatt av selskapene i arbeidsforpliktelsen i utvinningstillatelsen må gjennomføres innenfor en rimelig tidsfrist. Dette skal sikre at nytt tildelt areal ikke blir liggende uutforsket.

Økt satsing på forskning og teknologi
For å styrke den statlige finansieringen av petroleumsforskningen foreslår regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 1 milliard kroner fra 1. juli 2004. Den økte avkastningen skal nyttes til langsiktig, grunnleggende forskning rettet mot petroleumssektoren.

• Forskning og utvikling er viktig for å redusere kostnader, øke utvinningen og sikre gode miljøløsninger. Styrkingen av petroleumsforskningen er derfor et av flere viktige grep for å opprettholde en konkurransedyktig olje- og gassindustri.
• Statens bidrag til forskingsinnsats vil blant annet skje gjennom en styrking av det nye programmet PETROMAKS i Norges Forskingsråd.
• I tillegg til å styrke Fondet for forskning og nyskaping vil regjeringen stimulere til økt samarbeid om teknologiutvikling på tvers av utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel.

Regjeringens satsing på forskning og utvikling er et viktig virkemiddel for å få til en langsiktig verdiskaping på norsk sokkel.

Styrke petroleumsklynge
For å sikre en langsiktig lønnsom utvikling av ressursene på norsk kontinentalsokkel, er det avgjørende at vi opprettholder et sterkt kompetansemiljø innenfor denne næringen i Norge.

Industrien her på Stord er et glimrende eksempel på den kompetanse den norske petroleumsklyngen har opparbeidet seg gjennom vår tid som petroleums produsent. Den kompetanse og erfaring som har utviklet seg på bedrifter som Aker Stord, Aker Kværner Elektro og Leirvik Module Technology er svært betydningsfull for opprettholdelsen og videreutviklingen av den norske petroleumsklynge.

Næringen vår har sterke kompetansemiljøer i både oljeselskaper, leverandørindustri, forskningsmiljøer, shipping samt i bank og finansnæringen. Det er viktig at industrien opprettholder evnen til å rekruttere kompetent arbeidskraft. Dette krever også at industrien til enhver tid har et positivt omdømme i det norske samfunn.

Samarbeide med industrien og ulike kompetansemiljøer
Regjeringen vil derfor samarbeide med industrien og ulike kompetansemiljøer for å sikre langsiktig lønnsom utvikling av petroleumsressursene.

Støtte norsk oljeindustris internasjonalisering
En internasjonalt konkurransedyktig næringen er viktig. Leirvik Module Technology’s snart forekommende leveransen av boligkvarteret til BPs UKs produksjonsplattform på Clair feltet og levernasen av to små boligkvarter til Chevrons felt Didi og Delta i Nigeria er eksempler på dette. Leirvik Module Technologye’s har kommet langt i sin internasjonaliseringsstrategi, og er et eksempel for etterfølgelse av andre norske selskaper.

Regjeringen vil støtte norsk oljeindustris internasjonalisering. Dette inkluderer bl.a. å videreutvikle Intsok og Petrad, samt arbeide for at industrien får likeverdige internasjonale markedsvilkår.

I arbeidet med å støtte internasjonaliseringen av norsk olje- og gassindustri vil Olje- og energidepartementet være en pådriver for at spørsmål knyttet til samfunnsansvar, etikk og menneskerettigheter blir ivaretatt både på myndighetsnivå og i næringen.