Foiler fra foredraget (i pdf format)

Først vil jeg få lov til å takke for anledningen til å komme hit for være med på åpningen av vindkraftkonferansen; "Finnmark i vinden 2004", og for å presentere Regjeringens syn på utfordringene innen energiforsyningen og hvilke konsekvenser dette har for utbygging av vindkraft i Norge. Det er ikke tvil om at vindenergi kommer til å bli en mer betydelig energikilde i Norges energiforsyning i fremtiden.

Interessen for fornybare energikilder og kanskje vindenergi spesielt har vært merkbart økende den senere tid.

Før jeg går nærmere inn på de ulike tiltakene og virkemidlene i energipolitikken og mulige konsekvenser for vindenergibransjen, vil jeg si litt om den generelle utviklingen i energisektoren.

Midlere produksjon og faktisk produksjon
Elektrisiteten er svært viktig i Norge. Gjennom en sterk satsing på vannkraft og en utbygging av et landsomfattende overføringsnett, har elektrisitet lenge vært bærebjelken i den norske energiforsyningen og den har lagt grunnlaget for en stor kraftkrevende industri. Tidligere tiders rikelige tilgang på vannkraft har også gjort at elektrisitet i dag brukes til oppvarming i stor skala.

Situasjonen har etter hvert normalisert seg etter det som i media ble omtalt som "strømkrisen". Selv om det ikke var noen reell krise i forsyningen, var situasjonen langt mer anstrengt enn i det forrige tørråret 1996. Erfaringene fra vinteren 2002/2003 er beskrevet i en Stortingsmelding jeg la fram nå i desember. Den viser hvor sårbare vi er blitt overfor svikt i vannkraftproduksjonen.

En elektrisitetsproduksjon som i all hovedsak er basert på vannkraft gir Norge en klar miljømessig fordel. Men en elektrisitetsforsyning som er sterkt avhengig av nedbøren gjør oss også svært utsatt for variasjoner i været. Produksjonen i det norske vannkraftsystemet i et normalår er anslått til om lag 119 TWh, men produksjonen er beregnet å kunne variere så mye som fra 90 TWh til 150 TWh pr. år.

Usikkerheten om hva vannkraften kan produsere det enkelte år er ett grunnleggende forhold ved dagens energiforsyning som krever særlig oppmerksomhet.

Det andre grunnleggende forholdet er at det gjennom mange år har vært en svak vekst i produksjons- og overføringskapasiteten i forhold til veksten i forbruket.

Utviklingen gjennom de senere årene har derfor gjort at energiforsyningen er blitt mer og mer sårbar for tørrår.

De høye prisene vi har sett det siste året har imidlertid bidratt til at både næringslivet og husholdningene har blitt mer bevisste og dempet sitt strømforbruk. Samtidig har de høye prisene gitt signaler om at det kan være lønnsomt å gå over til andre energibærere og alternative energikilder.

Forsyningssikkerhet må i fremtiden få større oppmerksomhet, uten at det skal gå på bekostning av miljøkrav og effektivitet. Det vil kreve en bredt anlagt politikk med omfattende tiltak på en rekke områder. Det er viktig at vi nå får flere ben å stå på i energiforsyningen.

Langsiktige tiltak
Regjeringens energipolitikk tar utgangspunkt i hovedlinjene som ble trukket opp i energimeldingen, St. meld. nr. 29 (1998-1999), i gassmeldingen, St. meld. nr. 9 (2002-2003), og i Sem-erklæringen.

Før jul la Regjeringen fram en Stortingsmelding om forsyningssikkerheten for strøm, som legger fram en rekke tiltak for å bedre forsyningssikkerheten.

Etter Regjeringens syn vil de 5 viktigste elementene i en bred satsing på bedret forsyningssikkerhet være:

• Styrking av Enovas arbeid, herunder arbeidet med:
  -nye fornybare energikilder
  -energisparing
• Opprustning og utvidelse av vannkraftverk
• Naturgass, innenlands bruk og gasskraft med CO ₂ håndtering
• Styrking av overføringsforbindelsene for kraft
• Opprettelsen av et norsk-svensk pliktig sertifikatmarked

Det er de langsiktige tiltakene som vil gjøre oss bedre rustet for neste tørrår. Sentralt i denne politikken står Enovas arbeid med omleggingen av energibruk og -produksjon. Ny miljøvennlig produksjon er en særlig utfordring - og satsing på vindkraft er et av de viktige langsiktige tiltakene.

Energiomleggingen
Energiomlegging begynner å bli et innarbeidet begrep hos mange, ikke minst gjennom opprettelsen av Enova. Energiomlegging betyr at vi må finne nye og bedre måter å produsere, transportere og bruke energi på, slik at vi kan i møtekomme framtidas energibehov.

I Norge har vi mange energiressurser som vi til nå har utnyttet i liten grad, sammenlignet med andre land. For eksempel vindressursene langs kysten og biomasseproduksjon i innlandet. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter. Men vi står også over for mange barrierer. Vannkraften har en så dominerende rolle at det kan være vanskelig for andre løsninger å få fotfeste i markedet. Det er en stor utfordring for Norge at vi mangler kompetanse, aktører, og teknologi for å kunne tilby et bredt spekter av alternative energiløsninger.

For å kunne imøtekomme framtidas krav til energiforsyningen, er vi avhengig av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Myndighetene ønsker her å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. De mange mulighetene og barrierene vi står over for krever imidlertid god kunnskap om både ulike energisystemer og virkemidler. Det er behov for å gi støtte til nye energiløsninger, slik at de kan tilbys som reelle alternativer i markedet. Det er derfor vi har opprettet et eget foretak som skal ta seg av støttetiltakene, Enova.

Enovas oppgave er å utvikle markedet for alternative energiløsninger gjennom tildeling av tilskuddsmidler. En viktig forutsetning for Enovas virksomhet er at en skal utnytte og spille på markedskreftene. Det vil si at en må la ulike løsninger utfordre hverandre, slik at det skapes sunn konkurranse og motivasjon til nyskaping og kostnadsreduksjon. Målet er å gjøre nye løsninger levedyktige også uten støtte.

I utgangspunktet har Energiomleggingen tre bein:

• det skal spares energi,
• vi skal gå over til å bruke miljøvennlig varme i stedet for elektrisitet og
• det skal produseres mer elektrisitet fra nye fornybare energikilder, herunder vind

Enovas hovedmål er å utløse energisparing og ny miljøvennlig energiproduksjon på til sammen 10 TWh innen 2010. Som et minimum skal Enova oppfylle Stortingets målsetning om 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, spillvarme og varmepumper innen 2010. I tillegg skal Enova ivareta målet om å begrense energibruken vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. Energisparing er et viktig element i en miljøvennlig energipolitikk.

Jeg vil sørge for at Enova har ambisiøse resultatmål å strekke seg etter. Ved å sette disse kvantitative målene er det mulig å måle resultatene opp i mot ressursinnsatsen, samt at det bidrar til å gi aktørene et mer forutsigbart grunnlag for ny etablering av virksomhet.

I "Forsyningssikkerhetsmeldingen" (St. meld. nr 18.) har Regjeringen signalisert at vi ønsker å heve ambisjonsnivået for Enovas virksomhet.

Hvorfor bør vi satse på vindkraft i Norge?
Vindenergi er i utgangspunktet en av flere kilder som kan bidra til å nå målene for energiomleggingen. Tildeling av midlene fra energifondet er derfor ikke "øremerket" til vindkraft.

Vi har imidlertid opprettet et eget mål for vindkraftsatsingen for å tydeliggjøre det potensial vindkraft har i norsk energiforsyning:

• Det er få land i Europa som har tilsvarende vindressurser som det vi har langs kysten av Norge. Dette resulterer i at en vindturbin i Norge produserer over 50 prosent mer enn i for eksempel Tyskland.
• Vindkraftutbygginger legger beslag på forholdsvis store arealer. Hvis vi når målet om 3 TWh vindkraft, legger det beslag på om lag 0,3 promille av Norges totale landareal. Det bør derfor ligge til rette for å unngå konflikter med andre arealkrevende interesser.
• Det eksisterende vannkraftsystemet har god reguleringsevne og kan dermed fange opp variasjonene i vindkraftproduksjonen. I tillegg er det en synergieffekt på årsbasis, siden produksjonen fra vindkraft er høyest om vinteren, når forbruket er høyt og nedbøren faller som snø.
• Det er et stort potensial for fremtidige kostnadsreduksjoner. Statistikk fra for eksempel Danmark viser at kostnadene ved vindkraftproduksjon har falt vesentlig de siste 20 årene. Det er en viktig utfordring for myndighetene å utforme virkemidler som fremmer ytterligere kostnadsreduksjoner i fremtiden.
• Vindkraft kan være et nytt område for innenlands verdiskapning. Dette kan både være verdiskapning gjennom salg av miljøvennlig energi, eller gjennom salg norskutviklet teknologi og kompetanse.

Norge har pr i dag to større vindkraftparker i drift og en årlig produksjon på ca 300 GWh. Byggetrinn II på Smøla er under bygging og flere mindre testprosjekt er i gangsatt. Disse prosjektene vil gi en dobling av produksjonskapasiteten i løpet av året.

Det er tildelt konsesjoner for om lag 570MW. Dette vil gi omlag 1,7 TWh /år

Det er videre søkt konsesjon for en tilsvarende vindkraftkapasitet.

Utfordringer for vindkraftbransjen
De viktigste faktorene i en vurdering av lønnsomheten i et vindkraftprosjekt er vindkastigheten og investeringskostnaden. Kostnadsutviklingen for vindkraft i enkelte land har som sagt vist at vindkraft kan bli et meget konkurransedyktig alternativ, men kostnadsreduksjon er fortsatt hovedutfordringen for teknologileverandører og utbyggere. Det er da viktig med en riktig lokalisering av anlegget.

En god vindkraftlokalisering må ha gode vindressurser og lave utbyggings- og miljøkostnader. Hovedutfordringene for bransjen er derfor:

• Finn de beste vindressursene
• Velg best mulig teknologi
• Minimer tilleggsinvesteringer, som nett, veier og annen infrastruktur
• Minimer mulige konflikter med miljø- og andre næringsinteresser

Denne store satsingen fra bransjen og fra myndighetene vil føre til at vindkraft i fremtiden styrker sin rolle i norsk energiforsyning. Jeg føler meg trygg på at virkemiddelapparatet som vi nå har på plass kan tilby nødvendig starthjelp for de som vil satse på vindenergi eller andre nye fornybare

Et pliktig marked for sertifikater
Våren 2004 blir en milepæl for opprettelsen av et pliktig marked for sertifikater fra fornybar elektrisitet. Jeg tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om den videre strategien for sertifikatmarkedet i løpet av våren. Jeg legger opp til at et felles norsk-svensk sertifikatmarked skal starte 1. januar 2006. Det er et stramt tidsskjema, men departementet prioriterer arbeidet med et slikt system høyt.

I et internasjonalt sertifikatmarked vil de rimeligste ressursene bli utnyttet i de landene som deltar i markedet.

For meg er det viktig at vi etablerer et sertifikatmarked med størst mulig grad av forutsigbarhet og stabilitet. Dette er viktig for at sertifikatmarkedet skal bidra til økte investeringer. For å få til et godt investeringsklima er det også nødvendig å lage et sertifikatmarked som er langsiktig. Vi må etablere et system som både investorer, el-leverandører og kunder kan ha tillit til.

Det er mange spørsmål som har blitt reist i debatten rundt vindkraftutbygginger som jeg ikke har kommet inn på. Det vil bli dekket av andre foredragsholdere senere i konferansen. Jeg vil bare peke på at det er en stor utfordring å få etablert ny produksjon innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet har tidligere vurdert og tatt stilling til spørsmålet om en samlet plan for vindkraft, og kommet til at det ikke vil være hensiktsmessig å utarbeide en overordnet plan for vindkraft, på bakgrunn av det store tids- og ressursbehovet ved et slikt planarbeid. Etableringen av vindkraft i Norge er i en tidlig fase og det er i alle saker alltid mange hensyn og interesser som skal veies mot hverandre og ses i sammenheng. Jeg vil uttrykke tilfredshet med dagens prosesser for hvordan vindkraftverk konsesjonsbehandles.

Når det gjelder investeringer i nettet, har jeg tillit til at Statnett som systemansvarlig vil sørge for å synliggjøre alternative nettløsninger for å overføre planlagt vindkraftproduksjon i Nord-Norge. De arbeider nå med å vurdere kostnadene knyttet til en betydelig utvidelse av sentralnettet i Nord-Norge. Jeg har videre tillit til at NVE som konsesjonsmyndighet vil sikre at det foretas overordnede vurderinger av hvordan planlagt vindkraftutbygging og mulige nettløsninger skal ses i sammenheng. NVE legger i sin konsesjonsbehandling blant annet vekt på:

• Grundig høring fra alle berørte parter
• Miljøkonsekvenser ved utbyggingen
• Mulige avbøtende tiltak

Ved at alle planlagte vindparker og kraftledninger behandles hos én avgjørende myndighet, sikres også etter min vurdering nødvendig helhetlig oversikt og helhetlig vurdering av omsøkte prosjekter.

Vindkraft i fremtiden
Avslutningsvis vil jeg si at vi trenger flere ben å stå på i energiforsyningen for å øke forsyningssikkerheten. Det vil si at vi trenger en omlegging av både energibruk og produksjon. Vi kommer til å trenge mange nye fremtidsrettede løsninger. Det er flere faktorer som taler for at nettopp Finnmark er et område hvor det vil bli investert i vindkraft. Derfor ser jeg fram til å følge med på hvordan Norges voksende vindenergibransje vil ta disse utfordringene.

Takk for oppmerksomheten.