Foiler fra foredraget i pdf format

Jeg takker for invitasjonen til EnergiRike konferansen.

Jeg har fått i oppdrag å utdype hvordan Norge kan videreutvikles som energinasjon. Det er et svært viktig område for meg som energiminister. Jeg tror naturgass vil spille en viktig rolle i fremtidens energiforsyning. Naturgass kan i samspill med andre energibærere over tid bidra til en mer fleksibel og robust energiforsyning. Dette er helt i tråd med Regjeringens politikk for energiforsyning og ble sist uttrykt i stortingsmeldingen om forsyningssikkerhet som ble lagt frem før jul i 2003.

Som dere sikkert vet la Regjeringen sist fredag frem Stortingsmelding nr. 47 Om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv.

Siden Rogaland har vært og er en pådriver i arbeidet med å ta naturgassen i bruk vil jeg i dag presentere Regjeringens politikk for å øke bruken av gass i Norge. Denne regionen har gått foran som et lysende eksempel når det gjelder å ta i bruk naturgass. Jeg vil gå så langt i å kalle regionen en pioner-region for naturgass. Jeg tenker da spesielt på hva Gasnor har fått til, men også alle de andre miljøene og ildsjelene som har arbeidet for å øke kunnskapen og utbredelsen av naturgass.

I stortingsmeldingen presenteres innovasjonsvirksomheten for miljøvennlige gasskraftverk og politikken knyttet til innenlandsk bruk, med et spesielt fokus på oppbygging av marked og bygging av infrastruktur.

I meldingen gis det i tillegg en orientering av arbeidet med å etablere et pliktig sertifikatmarked for fornybar elektrisitet. Jeg vil også gi en kort presentasjon av dette arbeidet.

Økt innenlandsk bruk av gass
Det er uten tvil et betydelig potensial for økt bruk av gass i Norge. Naturgass kan brukes på en miljøvennlig måte både som energikilde, som råstoff til industrien og i transportsektoren. Det er derfor behov for en satsing på distribusjon og bruk av naturgass innenlands.

Markedet for gass er ennå lite. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at naturgass i fjor bare utgjorde 1,1 prosent av det totale sluttforbruket av energi i Norge, mens andelen i 2000 var 1,0 prosent.

Bruken av naturgass innenlands er imidlertid økende. I fjor var forbruket 217 millioner Sm3, tilsvarende 2,4 TWh. Dette er det høyeste forbruket noensinne. Nesten 90 prosent av forbruket av naturgass var i 2003 i industrien.

Et marked for gass i gradvis utvikling….
Bruken av naturgass er økende i Norge, men fortsatt liten i europeisk målestokk. Regjeringen vil støtte opp under en trinnvis oppbygging av markedet for naturgass. LNG- og CNG-infrastruktur som kan nyttes andre steder når etterspørselen vokser og markedet etterspør andre løsninger med større kapasitet, gir en fleksibel introduksjon. Også i den forrige gassmeldingen ble fleksible løsninger fremhevet som særlig aktuelt i en startfase.

Det samla potensialet for bruk av naturgass er spredd på mange steder og det vil ta tid å bygge opp markedene. En må finne fram til transportløsninger som er i samsvar med denne bruken. Det beste er å ha løsninger som kan vokse i takt med markedet.

Analysene som nå er utført støtter opp under en slik politikk for en trinnvis utbygging av infrastruktur for gass, hvor den mest omfattende bruken i første omgang kommer i de områdene hvor det ligger best til rette for å ta i bruk gass.

Gassrør kan også være aktuelt enkelte steder. Gassrør vil dessuten bli mer aktuelt når markedet er mer etablert. Regjeringen vil i oppbyggingsfasen holde kontakten med industrien.

Det er etter Regjeringens vurdering viktig å bygge opp under et marked for økt bruk av naturgass gjennom støtteordninger for infrastruktur. Enova SF forvalter i dag støtteordningen for infrastruktur. Enova utlyste midlene som er tilgjengelig for inneværende år ved årsskifte og er i disse dager i ferd med å avslutte forhandlingene med de aktuelle utbyggerne. Det vil bli gitt støtte til utbygging av mottaksterminaler for LNG.

….. er avhenig av tilpasset infrastruktur
Det er gjort omfattende undersøkelser av markedspotensialet ulike steder i Norge. NVE har lagt vekt på å være metodiske i utvalget av aktuelle innenlandske brukere og alternative transportløsninger.

Undersøkelsene som er utført viser at etterspørselen etter gass er begrenset på de enkelte stedene og at de ulike forbruksstedene ligger langt fra hverandre. Det er derfor viktig å finne frem til transportløsninger som er i samsvar med denne bruken. Det beste er å ha løsninger som kan vokse i takt med markedet. På denne bakgrunn har NVE lagt stor vekt på å analysere kostnadene ved LNG-transport.

Det er gjort beregninger av lønnsomheten ved å opprette to ulike LNG-ruter – en sørlig og en nordlig rute.

En LNG-rute kan tilpasses forholdene i Norge og kan oppgrades etter hvert som etterspørselen øker.

Sørlig rute omfatter Grenland, Østfold, Oslo, Drammen, Vestfold, Lista og Kristiandsand.

Nordlig rute omfatter områdene rundt Trondheimsfjorden, oppover langs Helgelandskysten til Narvik.

Til Grenland, Trondheim og Bergen er kostnadene ved både rør- og LNG-transport vurdert.

For Sør-Norge er i tillegg kostnadene ved å transportere CNG blitt analysert.

Med de forutsetningene som er lagt til grunn med hensyn til etterspørsel, priser og kostnader er det etter NVEs vurderinger mulig å selge LNG i Norge til en pris som dekker kostnadene. Det gjelder for begge de to LNG-rutene.

LNG- og CNG-infrastruktur har større fleksibilitet enn rør og kan bygges opp etter hvert som markedet vokser. Slike infrastrukturer har også lavere investeringskostnader og kan bedre tilpasses de forventede volumene de nærmeste årene.

Gassrør til Grenland
I forkant av meldingen har det vært et stort fokus på gassrør. Det er regnet på rør til flere steder i Norge, men det har vært spesielt fokusert på rør til Grenland.

I følge de analysene som er utført vil investeringskostnadene for et tørrgassrør fra Kårstø til Grenland kunne bli om lag 2750 millioner. Med de forutsetningene som er lagt til grunn med hensyn på blant annet volum, transporttariff og levetid vil et slikt rør i følge NVE ha en negativ nåverdi på om lag 1800 millioner kroner.

Et kombirør til Grenland er beregna til å koste om lag 4150 millioner kroner. Dette gir med de fastlagte forutsetninger en negativ nåverdi på 2100 millioner kroner.

De samfunnsøkonomiske analysene av de ulike transportalternativene til Grenland trekker i retning av bedre lønnsomhet. Men verken tørrgassrør, kombirør eller sjøtransport står i analysene frem som samfunnsøkonomisk lønnsomme løsninger for gass til Grenland.

Langsiktige forpliktelser fra industrien om avtak av større volum og høyere betalingsvilje i markedet vil være viktig for lønnsomheten i bygging av gassrør. Regjeringen ønsker derfor å holde nær kontakt med industrien.

Gasskraftverk i Norge
Bruk av naturgass til kraftproduksjon kan bidra til at det innenlandske markedet for naturgass blir større. Gasskraft kan gi viktige bidrag både til forsyningssikkerheten for energi og til den innenlandske verdiskapingen.

Samtidig representerer utslippene fra gasskraftverk miljømessige utfordringer – Både når det gjelder utslipp av CO ₂ og av NO _X. Jeg kommer i denne sammenheng tilbake til Regjeringens offensive satsing på gasskraftverk med CO ₂-håndtering.

For planlagte gasskraftverk, hvor det er gitt konsesjon, legges Stortingets vedtak til grunn. I dag finnes det tre gyldige konsesjoner for bygging av gasskraftverk basert på konvensjonell teknologi for levering av kraft til el-nettet.

I forhold til nye søknader om gasskraftverk, legger Regjeringen opp til at søknadene behandles på vanlig måte. Det er NVE og SFT som i første omgang skal behandle disse sakene.

Ny innovasjonsvirksomhet for miljøvennlig gasskraftteknologi
Samarbeidsregjeringen prioriterer satsingen på utvikling av miljøvennlige gasskraftverk høyt. Innovasjonsvirksomheten i Grenland vil bli et hovedvirkemiddel i arbeidet for å utvikle miljøvennlige gasskraftverk. I stortingsmeldingen som nylig ble lagt fram, legger Regjeringen fram hovedtrekkene for det nye organet.

En vellykket satsing på miljøvennlige gasskraftteknologier krever målrettet innsats gjennom alle ledd i innovasjonskjeden. Regjeringen har siden den tiltrådte gitt 150 millioner kroner til forskning på og utvikling av miljøvennlig gassteknologi.

Gjennom bruk av avkastningen fra gassteknologifondets kapital på to milliarder kroner, skal virksomheten bidra til utvikling av de mest kostnadseffektive og robuste teknologiene for gasskraftverk med CO ₂-håndtering.

Det er viktig med en fortsatt målrettet satsing for å få på plass miljøvennlige gasskraftverk. Blant annet er det viktig med internasjonalt samarbeid for å sikre tilstrekkelig store markeder. Regjeringen mener satsingen på utprøving og demonstrasjon av slike teknologier skal være hovedoppgaven til den nye virksomheten.

Regjeringen ser positivt på økt satsing på hydrogen i Norge. Blant annet er Hydrogenutvalgets innstilling, som ble lagt fram 1. juni, sendt på høring. Regjeringen vil deretter ta stilling til utvalgets konklusjoner og anbefalinger, og om hydrogen også skal inngå i virksomhetens satsingsområder.

Når det gjelder FoU-satsingen på petrokjemi, er det min vurdering at dette bør skje gjennom andre innovasjonsprogram som er bedre tilpasset denne industrien.

Strategi for økt bruk av gass - oppsummering

• Trinnvis utvikling av infrastruktur
• Innovasjonsvirksomhet og teknologiutvikling
• Tett dialog med markedsaktørene

En styrket energiforsyning
En mer stabil energitilgang enn i dag krever at Norges energiforsyning gjøres mindre avhengig av vannkraften som energikilde og elektrisitet som energibærer. Dette krever en langsiktig omlegging av energiproduksjon og energibruk, og at produksjonskapasiteten i kraftforsyningen økes.

Forsyningssikkerhet for energi er et felles anliggende med alle de nordiske landene vi er knyttet opp mot. Regjeringen prioriterer samarbeidet med de andre nordiske landene og understreker viktigheten i at hele det nordiske kraftsystemet fungerer godt. Det er viktig at energimarkedet får fungere på en god måte slik at ressursene blir bruk på en mest mulig effektiv måte, og nødvendige investeringer kommer på plass. Stortingsmeldingen om forsyningssikkerheten for strøm går nærmere inn på Regjeringens politikk på området.

Energifondet og Enova er viktige virkemidler i den langsiktige strategien for bedret forsyningssikkerhet. Enova skal bidra til ny miljøvennlig energiproduksjon og energibesparelser på til sammen 10 TWh/år innen 2010.

Økt bruk av naturgass er, som nevnt, et viktig element i strategien for en bredere og mer fleksibel energiforsyning. Bruk av naturgass vil både gi et bredere grunnlag for energiforsyningen og redusere sårbarheten for tørrår. Regjeringen har akkurat lagt fram en egen melding for Stortinget hvor vi også går nærmere inn på opprettelsen av innovasjonsselskap for miljøvennlige gassteknologier i Grenland.

Regjeringen har fortsatt stor oppmerksomhet mot forbrukernes rolle og behov i energimarkedet. Regjeringen har foreslår flere tiltak for å styrke forbrukernes stilling, og vi ønsker å legge til rette for at det skal være nok energi til akseptable priser i markedet.

Pliktig sertifikatmarked for fornybar elektrisitet
Et pliktig sertifikatmarked er et nytt støttesystem for fornybar elektrisitet. Det kan legge viktige føringer for energipolitikken i mange år fremover. Jeg tror et bredt internasjonalt sertifikatmarked kan ha mange fordeler.

I stortingsmeldingen om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar gir Regjeringen en orientering om arbeidet med sertifikatmarkedet og legger rammene for det videre arbeidet.

Jeg tar sikte på å legge frem et lovforslag om sertifikatmarkedet i løpet av 2005. Et sertifikatmarked kan da tidligst starte opp 1. januar 2006. I Sverige ble et pliktig elsertifikatmarked etablert 1. mai 2003, og dette markedet og noen erfaringer fra dette er omtalt i meldingen.

Et felles marked med Sverige kan etableres ved at Norge oppretter et system som ligner det svenske, og at sertifikatene blir gjensidig akseptert i begge land. Departementet er i kontinuerlig dialog med det svenske Näringsdepartementet for å finne de riktige løsningene.

Et pliktig sertifikatmarked er et langsiktig virkemiddel, og bør ha en levetid på minst 20 til 30 år for å fungere godt.

Hvilke energikilder markedet skal omfatte vil legge føringer for omfanget av ordningen og mulighetene til verdiskapning i Norge. Målet for hvor mye ny produksjon markedet skal bidra til, vil bli viktig. Jeg legger opp til at Stortinget tar endelig stiling til disse spørsmålene i forbindelse med et lovforslag om et sertifikatmarked.

Et pliktig sertifikatmarked bygger på at myndighetene lovfester rammene for tilbud og etterspørsel etter sertifikat. Produsenter av fornybar elektrisitet får sertifikat etter hvor mye de produserer og forbrukere av elektrisitet blir pålagt å kjøpe sertifikat i forhold til forbruket. Produsentene kan dermed få en inntekt fra sertifikatsalg i tillegg til inntekten fra strømsalg. Ekstrainntekten fra sertifikat kan gjøre det lønnsomt å bygge ny kraft­produksjon.

Energipolitikken – oppsumering

• Energipolitikken skal fremme verdiskaping og baseres på målet om en bærekraftig utvikling
• Det er behov for større kraftproduksjon og mer fornybar energi
• Økt bruk av gass vil være positivt for industri, husholdninger og kraftbalansen
• Regjeringen vil støtte opp under en trinnvis oppbygging av markedet for gass