Foiler fra foredraget (i pdf format)

Takk for at jeg har fått mulighet til å holde et innlegg på denne spennende konferansen. Der jeg kommer fra har vi lange tradisjoner med både jazz og gass. Som dere vet er jeg relativt ny i jobben som olje- og energiminister. Olje- og gassindustrien er en svært spennende industri og jeg ser frem til å ta tak i alle de viktige utfordringene denne næringen ser for seg. For meg som olje- og energiminister vil det være svært viktig for meg å fokusere på mulighetene denne bransjen står overfor, og se på hva Regjeringen kan bidra med for å sikre langsiktig aktivitet og verdiskaping.

Som Statsministeren var inne på i sitt innlegg er olje- og gassvirksomheten av stor betydning for norsk økonomi. Jeg vil følge opp ved å se nærmere på utfordringer og langsiktige muligheter knyttet til både produksjon og transport av olje og gass, og til bruk og foredling av gass i Norge.

I mai la Regjeringen frem Stortingsmelding nr 38 – om petroleumsvirksomheten. Selv om olje- og gassnæringen gjennom de siste tiårene har fått en stadig større innflytelse på norsk økonomi, ser vi nå begynnelsen på en gradvis reduksjon i aktivitetsnivået i næringen. Vi står overfor store utfordringer i alle faser av petroleumsvirksomheten. Det er Regjeringens mål er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Regjeringen har derfor foreslått en rekke tiltak for å opprettholde aktiviteten og verdiskapingen som skjer i denne viktige næringen.

Når det gjelder nedstrøms bruk av gass skal naturgass spille en viktig rolle i fremtidens energi-Norge, og den skal tas i bruk på en miljøvennlig måte.

I St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm som Regjeringen la frem rett før jul fremheves naturgass som et av flere viktige punkter i Regjeringens politikk for å redusere sårbarheten for svikt i nedbøren. Regjeringen vil øke bruken av naturgass på en miljøvennlig måte. Det er i denne forbindelse to hovedsatsingsområder det er verdt å dvele ved. Det første gjelder Regjeringens satsing på utviklingen av gasskraftverk med CO2-håndtering og strategien for å øke den direkte bruken av naturgass.

Under behandlingen av St.meld. nr. 9 – Gassmeldingen fattet Stortinget flere vedtak som krevde oppfølging fra Olje- og energidepartementet. Jeg vil om kort tid legge frem en melding for Stortinget som svarer på disse spørsmålene.

La meg først gå inn på innholdet i forhold til produksjon og transport av olje og gass->

Sikre olje- og gassproduksjon i et langt perspektiv
Det er fremdeles store gjenværende ressurser på norsk kontinentalsokkel. Oljedirektoratets vurderinger viser at kun 29 pst. av totale utvinnbare ressurser på norsk kontinentalsokkel er solgt og levert. For å nå den såkalte langsiktige utviklingsbanen kreves det en økt utvinning i allerede produserende felt, produksjon av ressurser i funn samt at de uoppdagede ressursene påvises og produseres.

Den fremtidige produksjonsutviklingen som ligger til grunn for den langsiktige utviklingsbanen er basert på forventninger om markedsutviklingen, informasjon fra operatørselskap og Oljedirektoratets vurderinger. Den forventede produksjonsutviklingen forutsetter at myndighetene og industrien evner å treffe de nødvendige tiltak som skal til for å oppnå en lønnsom produksjon av ressursene på norsk kontinentalsokkel. Realisering av den langsiktige utviklingsbanen krever blant annet at alle lønnsomme petroleumsressurser på sokkelen blir produsert.

Å nå den langsiktige utviklingsbanen er et ambisiøst mål som gir oljeproduksjon fra norsk sokkel i over 50 år framover og gassproduksjon i et enda lengre perspektiv.

Bred tilslutning til den langsiktige utviklingsbanen
Stortingsbehandlingen av petroleumsmeldingen som ble lagt frem tidligere i år ga bred tilslutning til å arbeide for å realisere den langsiktige utviklingsbanen for petroleumsvirksomheten. Det var også stor enighet om å gå inn for de tiltakene som Regjeringen har foreslått.

En mer moden sokkel fører til endret investeringsstruktur
Den negative utviklingen i produksjon gir også nødvendigvis utslag i reduserte investeringer. Som figuren viser tar forventningene til utviklingen i investeringer også hensynt til prosjekter som ikke er besluttet i dag.

Investeringene er forventet å øke noe i 2004 og 2005 for så å falle ned mot et nivå litt over 30 milliarder. Økningen fra investeringer fra 2003 til 2005 skyldes hovedsaklig økte investeringer i rør og landanlegg, knyttet til Ormen Lange og Snøhvit. Det er ingen nye store prosjekter i sikte, selv om det selvfølgelig fremdeles er muligheter.

Som følge av den sokkelen modnes vil også typen investeringer endres. De store investeringene på slutten av nittitallet var hovedsakelig knyttet til flyttbare eller permanente installasjoner. Nå med en utvikling med mer marginale felt og satellittfelt som knyttes til eksisterende infrastruktur vil fremtidige investeringer mer knyttet til undervannsanlegg og modifikasjoner.

Viktig å opprettholde kompetansen
Å opprettholde investeringsnivået er viktig for å beholde og videreutvikle den kompetansen norsk industri har opparbeidet seg gjennom over 30 år med petroleumsvirksomhet. Dette er viktig for oljeselskaper, leverandørindustri og shippingselskaper. Regjeringen har som mål og opprettholde en konkurransedyktig, norskbasert leverandørindustri. Et sterkt kompetansemiljø innen petroleumsnæringen er avgjørende for å sikre en langsiktig lønnsom utvikling av ressursene.

For å kunne nå den langsiktige utviklingsbanen og sikre langsiktig aktivitet er det mange og store utfordringer som må adresseres

Som nevnt forventes det at aktiviteten på norsk kontinentalsokkel vil falle i tiden fremover. Selv om 2003 var det beste av de senere årene, ble det i 2003 påvist mindre ressurser enn det ble produsert. Det forventes også et fall i investeringene ned mot om lag halvparten av dagens nivå

Leting
Leteaktiviteten har de senere årene vært lavere enn tidligere. Siden 1997 har reserveerstatningsraten de fleste år ligget rundt 25%. Den gjennomsnittlige funnstørrelsen avtar etter hvert som petroleumsprovinser modnes.

Antall undersøkelsesbrønner har de senere årene vært lavere enn tidligere år, 15 undersøkelsesbrønner i 2003 og 14 i 2002, mot rundt 20 undersøkelsesbrønner i årene før.

Nye funn er avgjørende for å nå den langsiktige utviklingsbanen.

Utbygging
Det er få felt som er besluttet utbygget.

Utenom Snøhvit og Ormen Lange er det ingen store funn som er planlagt for utbygging.

Drift
Modne felt preges av fallende produksjon. De feltene som står for hoveddelen av produksjonen på norsk kontinentalsokkel i dag, ble funnet på 1970- og 1980-tallet.

Med fallende produksjon og liten endring i driftskostnadene, øker enhetskostnadene. Utviklingen i enhetskostnadene vil være avgjørende for nedstengingstidspunkt og for mulighetene for økt utvinning og tilknytning av mindre felt.

Kostnader
Sammenligninger med andre petroleumsprovinser viser at det norske kostnadsnivået er svært høyt.

Både KonKraft og Oljedirektoratet har gjennomført studier hvor det er fokusert på kostnadsnivået på norsk kontinentalsokkel. Hovedkonklusjonene fra begge studiene er at det er betydelige potensialer for kostnadsreduksjoner innenfor aktiviteter på norsk kontinentalsokkel.

Det høye kostnadsnivået er en utfordring i alle fasene av petroleumsvirksomheten. Kostnadene må ned for at mer aktivitet skal bli lønnsom.

I petroleumsmeldingen adresseres det en rekke tiltak som Regjeringen vil gjennomføre.

Øke leteaktiviteten
Utfordringene knyttet til letevirksomheten har blitt tatt på alvor i Regjeringen. Næringen er allerede gitt betydelig tilgang til nytt areal. Den 18. runde var den største runden i umodne områder siden den første konsesjonsrunden i 1965. Resultatet av denne runden har blitt en bred tildeling som legger grunnlaget for en omfattende utforskning av umodne områder i Norskehavet og Nordsjøen.

I tillegg til dette foreslår regjeringen en rekke tiltak som å gjennomføre årlige konsesjonsrunder som omfatter alt modent areal, endre arbeidsforpliktelser og arealavgiften slik at areal blir utforsket raskt og effektivt. Oppsøke kompetente selskaper og informere om mulighetene på norsk kontinentalsokkel. I tillegg har Regjeringen åpnet for videre helårig petroleumsvirksomhet i de allerede åpnede områdene i Barentshavet syd, med visse unntak. Regjeringen vil opprettholde og styrke det høye ambisjonsnivå på miljøområdet

Justeringer i petroleumsskattesystemet
Industrien har lagt fram sine skattekrav gjennom Konkrafts skatterapport. Regjeringen mener at de tiltakene industrien foreslår ikke er de riktige virkemidlene for å nå de målene som er satt. Jeg vil ikke gå inn i disse detaljene her, men en grundig utreding av denne problemstillingen står i RNB 2004.

Disse forslagene vil gi større sikkerhet for nye aktører, bedre lønnsomheten av investeringer blant annet i haleproduksjon og økt utvinning. Derigjennom vil de bidra til å legge grunnlaget for økt leteaktivitet og gjennomføring av flere økt utvinningstiltak.

Redusere kostnader

• Partene i næringen har et hovedansvar for det krevende arbeidet med å redusere det høye kostnadsnivået.
• Gjennom meldingen ønsker Regjeringen å sette kostnadsutfordringene på dagsorden, og støtter oppunder industriens bestrebelser med å redusere kostnader.
• Regjeringen har varslet en gjennomgang av reguleringen av petroleumsvirksomheten. Denne gjennomgangen vil også inkluderte andre, berørte departement.

Økt utvinningsgrad

• Regjeringen ønsker å bidra til å skape merverdier gjennom mer effektiv drift og økt produksjon. Regjeringen vil derfor bidra til at potensialet for økt verdiskaping gjennom bruk av e-drift blir realisert.
• For modne felt som gjennomgår effektiviseringstiltak offshore, vil det være naturlig å vurdere tiltak i landbasert base- og driftsvirksomhet. Virksomheten ved disse enhetene skal opprettholdes, men det faglige innholdet må kunne tilpasses nye behov.
• For fremtidige etableringer bør en søke å fastsette mer fleksible vilkår.
• Ferdigstille rammeavtalen mellom Norge og Storbritannia

Økt satsing på forskning og utvikling

• Øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med en mrd. kroner fra 1.juli 2004. Den økte avkastningen skal nyttes til langsiktig, grunnleggende forskning rettet mot petroleumssektoren.
• Regjeringen vil også videreføre støtten til programmet PETROMAKS i Norges Forskningsråd og programmet Demo2000 som skal omsette prioriteringene til OG21 til konkrete prosjekter.
• Stimulere til økt samarbeid om teknologiutvikling på tvers av utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel.

Alle disse tiltakene skal gjennomføres samtidig som en høy standard for ytre miljø og HMS opprettholdes
Ormen Lange er et lyspunkt for å sikre langsiktige aktivitet. På samme måte som ilandføring av gass på Kollsnes og Kårstø har vært viktig for de regionene, vil ilandføringen av Ormen Lange-gassen til Nyhamna føre til at Møre-regionen får et gassknutepunkt med de muligheter det vil innebære for en videreutvikling av en gassbasert næringsutvikling i regionen. Vi ser allerede nå betydningen av Ormen Lange for nærområdene.

Mer enn 60 prosent av gassen som produseres på norsk kontinentalsokkel er innom landanlegg i Norge for prosessering. Denne andelen vil øke betraktelig når gassen fra Ormen Lange kommer til Nyhamna og Snøhvit blir ilandført på Melkeøya utenfor Hammerfest. Det er med andre ord betydelige mengder gass som er tilgjengelig for bruk i lokal eller nasjonal næringsutvikling.

Regjeringens energipolitikk skal fremme verdiskapning, samtidig som den skal være basert på målet om en bærekraftig utvikling. Økt bruk av naturgass som energikilde vil både være viktig for å styrke forsyningssikkerheten for energi, og som bidrag til økt verdiskapning i Norge.

Regjeringen legger om kort tid frem en stortingsmelding som svarer på spørsmålene knyttet til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Gassmeldingen. Jeg ber derfor om forståelse for at jeg på nåværende tidspunkt ikke kan være mer konkret når det gjelder politikken knyttet til for eksempel infrastruktur for naturgass.

Det er stor aktivitet knyttet til planer om bruk av naturgass til energiproduksjon. Det rettes også oppmerksomhet mot utkastet til ny kvotelov for klimagasser, som er ute på høring. I denne sammenheng vil jeg få peke på at eventuelle planer om gasskraft som konkretiseres i meldinger og konsesjonssøknader, vil bli behandlet i tråd med lovverket.

Regjeringen ser på satsingen på naturgass som et viktig element i politikken for å legge om energibruk og –produksjon.

Regjeringen har siden den tiltrådte satset offensivt på utviklingen av miljøvennlige gasskraftverk. Blant annet er bevilgningene til forskning og utvikling økt betydelig.

I Revidert nasjonalbudsjett ble det opprettet et fond på 2 mrd. kroner. Avkastningen av fondets kapital skal brukes til utviklingen av miljøvennlige gasskraftverk. Jeg vil komme nærmere tilbake til dette i meldingen som legges fram om kort tid.

Som jeg har påpekt vil bruk av naturgass komme til å spille en viktig rolle i fremtidens energi-Norge, og Regjeringen vil jobbe aktivt for å fremme utviklingen av miljøvennlig gasskraftverk.

For videre produksjon av olje og gass har den norske kontinentalsokkelen har fortsatt store muligheter. Men det er utfordringer nok å ta tak i, både for partene i næringen og for ulike myndigheter. En langsiktig lønnsom utvikling av våre petroleumsressurser forutsetter at vi gjør noen fornuftige valg i forhold til de utfordringene vi står overfor. Jeg mener tiltakspakken Regjeringen har lagt frem gir gode muligheter for å nå den langsiktige utviklingsbanen og derigjennom sikre langsiktig verdiskaping på norsk kontinentalsokkel.

Takk for oppmerksomheten.