Innlegg i Stortinget 8. juni 2005 i forbindelse med behandlingen av St. prp. nr. 53 (2004-2005) Endra plan for utbygging og drift av Statfjordfeltet og plan for anlegg og drift av Tampen Link
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Olje- og energidepartementet
Tale/innlegg | Dato: 08.06.2005
Innlegg i Stortinget 8. juni 2005 i forbindelse med behandlingen av St. prp. nr. 53 (2004-2005) Endra plan for utbygging og drift av Statfjordfeltet og plan for anlegg og drift av Tampen Link
President,
Statfjord har i løpet av 25 år med produksjon bidratt med
over 450 mrd. kroner i skatter og avgifter til det norske
samfunnet. Nå har rettighetshaverne besluttet å gjennomføre
Statfjord senfase prosjektet:
Realisering av prosjektet:
- gjør at levetiden for Statfjord forlenges til minst 2018.
- gjør at utvinningsgraden for feltet øker til hele 68 % for olje og 74 % for gass.
- gjør at sysselsettingen i sektoren opprettholdes på et høyt nivå i årene fremover.
- innebærer et betydelig bidrag til verdiskapingen fra norsk sokkel og sist men ikke minst,
- medfører at de årlige utslippene av CO 2, NO x, VOC og metan fra feltet reduseres kraftig, pga redusert energibehov.
Jeg er glad for at en samlet energi- og miljøkomité uttrykker at de er meget fornøyd med prosjektet. Dette er et eksempel på et sluttfaseprosjekt som regjeringen ønsker å se flere av i årene som kommer. Regjeringen er svært opptatt av å legge til rette for økt utvinning fra modne områder for å maksimere verdiskapingen fra norsk sokkel.
Behandlingen av denne proposisjonen har også involvert rørledningen Tampen Link. I merknads form stiller opposisjonen seg kritisk til at gassen skal sendes til Storbritannia. Jeg har forståelse for ønsket om å utnytte gassen fra Statfjord senfase-gassen i Norge, men det er ikke et reelt alternativ. Først og fremst er det ikke investeringsvilje til Kårstø-alternativet. På grunn av mangel på kapasitet i Kårstø-anleggene, ville Kårstø-alternativet medført tilleggsinvesteringer på minst 1,2 mrd. kr og en videreføring av dagens produksjon på Statfjord ville dermed vært mer lønnsom enn et senfase-prosjekt. Med andre ord, det ville ikke blitt noe Statfjord senfase-prosjekt. Eksport av gass til Kårstø er således ikke et reelt alternativ.
Kårstø-anleggene kjøres i dag for full kapasitet. Det har skjedd en løpende utvidelse av anleggene, og det siste oppgraderingsprosjektet er ennå ikke ferdigstilt. At Skarv ser ut til å bli eksportert via Kårstø vil bidra til langsiktig utnyttelse av Kårstø-anleggene. En dyr tilleggsinvestering i kapasitet for en kort tidsperiode vil ikke være fornuftig.
Dersom noen tror at vi kan pålegge selskapene å investere i løsninger som ikke er lønnsomme for dem, og så tro at de vil gjennomføre prosjektene, tar de feil. Jeg minner om at alle rettighetshaverne i Statfjord-lisensen er kommersielle aktører som skal omsette sin gass på markedsmessige vilkår, basert på kommersielle forhandlinger. Siden gassforhandlingsutvalget (GFU) ble avviklet i 2001, pga EØS avtalen, avsetter nå hvert enkelt selskap sin egen gass. Dette er en av grunnpilarene i dagens system for petroleumsutvinning og -avsetning på norsk sokkel.
Jeg minner om at det har vært bred politisk enighet om dette i lang tid. Det er med andre ord ikke mulig å skru tiden tilbake.
President,
Å pålegge selskap "nasjonale løsninger" bryter også med
prinsippet om fri flyt av varer og tjenester i EØS. Praktiseringen
av petroleumsloven og myndighetenes beslutninger må være innenfor
EØS-avtalen. Jeg registrere at AP SV og SP viser til
petroleumsloven for å fremme såkalte "nasjonale løsninger" Det er
ikke mulig å bruke petroleumsloven for å tvinge selskapene til å
sende gassen til Norge. At SV og SP ikke tar innover seg EØS
avtalens regelverk og forpliktelser er ikke overraskende. Men at AP
velger å ignorere EØS avtalen er faktisk mer enn
oppsiktsvekkende.
President,
Utvikling av norsk sokkel må være basert på lønnsomme
prosjekter som er drevet frem av selskapene.