Foiler fra fordraget (pdf fomat)

Naturgitte forhold
Norge har svært mange vassdrag og vannfall og en variert og rik vassdragsnatur. Dette er av stor betydning for ulike brukerinteresser, næringsliv og allmenne interesser. De naturgitte forhold har lagt forholdene særlig godt til rette for Norge som vannkraftnasjon. Utnyttelsen av vassdragene for kraftproduksjon har vært av avgjørende betydning for landets utvikling og velferd. På tross av dette naturgitte fortrinnet er Norge netto importør av kraft i et normalår. Det er et stort samfunnsansvar å sikre landet nok elektrisk kraft. Dette må være en viktig flik av bakteppet når vi avveier bruk og vern av våre vassdrag.

Vann viktig for mange formål
Det er mange kryssende interesser når det gjelder utnyttelse av vassdrag. Vannforsyning er det eldste bruksformålet vi kjenner og er også den viktigste bruksinteressen i dag. Ellers er fiske, fløtning og ferdsel, jordvanning, kvern- og sagdrift, og i senere tid vannkraftproduksjon, de utnyttingsformer som er mest kjent og utbredt. Kraftproduksjon utgjør den viktigste økonomiske utnyttingen av vassdragene. Betydningen av de ulike bruksinteresser og -formål varierer fra vassdrag til vassdrag, og bruksinteressene har også forandret seg gjennom tidene.

OEDs sektoransvar
En sikker kraftforsyning er en overordnet forutsetning for velferd og verdiskapning. I Norge står vannkraften for 99 prosent av den samlede elektrisitetsproduksjonen. Norge har også et høyt elektrisitetsforbruk pr. innbygger, blant annet fordi elektrisitet i stor grad også benyttes til oppvarming. Både det høye elektrisitetsforbruket og den sterke avhengigheten av vannkraften gjør Norge sårbart for svekkelser i kraftbalansen. Strømsituasjonen vinteren 2003 viste at elektrisitetsforsyningen i Norge er blitt mer sårbar for svikt i nedbøren og tilsiget til vannmagasinene enn tidligere. Sårbarheten for svikt i tilsiget har ført til at det i energipolitikken er blitt en økt oppmerksomhet på forsyningssikkerhet. Gjennom ulike tiltak vil Regjeringen arbeide for en mer robust kraftforsyning.

Foruten satsing på en miljøvennlig omlegging av energibruk og –produksjon, går regjeringen inn for å styrke grunnlaget for mer vannkraftproduksjon. Det er viktig med en best mulig utnyttelse av den vannkraften som allerede er bygd ut. Dette tilsier varsomhet med å pålegge ytterligere vannslipping i utbygde vassdrag. Regjeringen arbeider også for å øke innsatsen for å modernisere og oppruste eksisterende anlegg. Regjeringen har i tillegg prioritert å få bygd ut et betydelig antall mikro-, mini- og småkraftverk. Like før jul 2003 la Olje- og energidepartementet frem en strategi for økt etablering av små vannkraftverk. I strategien fokuseres det på tiltak som vil gjøre saksbehandlingen knyttet til mikro-, mini- og småkraftverk enklere og mer effektiv. Samtidig innføres tiltak som gjør utbygging av slike anlegg mer lønnsom. I 2004 ble det gitt konsesjoner til 27 små kraftverk med en samlet produksjon på om lag 270 GWh per år. Det er nesten en dobling i forhold til i 2003.

Det arbeides med å utforme et norsk-svensk marked med elsertifikater. Dette vil styrke satsingen på fornybar energi. Fra svensk side tar man nå sikte på å ha klart et slikt marked fra 01.01.2007. Dette blir dermed også oppstartsdatoen for det felles markedet.

Vi må heller ikke glemme at Stortinget gjennom Samlet Plan har lagt føringer for den fremtidige kraftoppdekningen gjennom å prioritere en rekke vannkraftprosjekter for konsesjonsbehandling. Samlet Plan skal riktignok legges om fra å være prosjektorientert til å bli vassdragsbasert, men vil fortsatt være et viktig redskap for å sikre ny krafttilgang.

Utviklingen i de siste 15 årene har gått mer i retning av en ressursorientert enn en brukerorientert forvaltning. Det er altså ikke brukernes behov som skal styre utnyttelsen, men ressursens tåleevne. Dette kommer særlig tydelig fram i vannressursloven som er den alminnelige loven som regulerer inngrep i og utnyttelse av vannressursene. Det er viktig for meg å understreke OEDs ansvar som overordnet vassdragsmyndighet, og gjøre det klart at dette omfatter mer enn ansvar for kraftoppdekningen.

Flomvarsling, erosjonssikring, bygging av flomverk og kartlegging av skredfare er viktige forvaltningsoppgaver. Vassdragsmyndighetene har også ansvar for sikkerhet og tilsyn med dammer og tilhørende anlegg.

Gjennom 4 verneplaner og den nylig vedtatte suppleringen av Verneplan er nå 390 vassdrag med et samlet utbyggingspotensial på om lag 43 TWh vernet. Vernet gjelder i utgangspunktet for kraftutbygging, men Stortinget har forutsatt at vernet også skal legges til grunn for vurdering av andre typer tiltak. Gjennom den siste suppleringen åpnet Stortinget for konsesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt opp til 1 MW i vassdrag som er vernet. Samtidig ble det bestemt at vannkraftprosjekter med en planlagt maskininstallasjon på opp til 10 MW eller med en årsproduksjon på opp til 50 GWh, fritas for behandling i Samlet plan.

EUs vanndirektiv
EUs vanndirektiv er et rammedirektiv. Direktivet omfatter alt ferskvann (innsjøer, elver, grunnvann) samt kystnære sjøområder. Formålet med direktivet er å bevare, beskytte og forbedre tilstanden i vannforekomstene. All vannforvaltning skal, i henhold til direktivet, koordineres ut fra det siktemål at alle vannforekomster innen utgangen av 2015 skal oppfylle klare miljømål knyttet til forurensning og biologisk mangfold.

Direktivet ble vedtatt i 2000, men er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. Norge har likevel valgt å gå videre med implementeringsarbeidet. Dette blant annet for ikke å komme i utakt med medlemslandene og fordi det vil være viktig å følge opp det internasjonale arbeidet med tanke på utviklingen av en felles implementeringsstrategi.

Direktivet gjør det nødvendig med et godt samarbeid mellom departementer, direktorater, og regionale myndigheter.

Miljøverndepartementet har koordinert arbeidet med gjennomføringen av direktivet i Norge siden arbeidet med dette startet i EU på slutten av 90-tallet. Det er opprettet en departementsgruppe og en direktoratsgruppe for koordinering av arbeidet med direktivet der alle berørte myndigheter er representert.

Regjeringen besluttet i høst at Miljøverndepartementet skal ha det koordinerende ansvaret for gjennomføringen av direktivet. Fylkesmannen er utpekt som koordinerende myndighet på regionalt nivå. Dagens ansvarsdeling med hensyn til lov og virkemidler ligger fast.

Direktivet
Direktivet har fokus på helhetlig vannressursforvaltning i hvert enkelt vassdrag. Naturlig avgrensede nedbørfeltdistrikter skal utgjøre de ulike forvaltningsenhetene.

Landets vannforekomster skal karakteriseres. Karakteriseringen skal danne grunnlaget for å vurdere om det er god miljøstatus, eller om vannforekomsten trenger videre oppfølging i form av overvåking og tiltak. Det skal også pekes ut kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster der de fysiske forandringene er så store at det er umulig å oppnå god økologisk status uten å fjerne det fysiske inngrepet, for eksempel vannkraftanlegg og havner. Disse vannforekomstene vil derfor kunne få mindre stenge miljøkrav.

Innenfor de enkelte nedbørfeltdistriktene skal det fastsettes miljømål og utarbeides tiltaksprogrammer slik at målene nås. Både miljømål og tiltaksprogrammer skal inngå i en forvaltningsplan for det enkelte nedbørfeltdistrikt.

I rammedirektivets artikkel 8 heter det at medlemslandene skal utarbeide programmer for overvåking av vanntilstanden for å sikre en enhetlig og omfattende oversikt over vanntilstanden i nedbørfeltet.

Oppnådd status skal med jevne mellomrom rapporteres tilbake til EU-systemet.

Hva blir egentlig nytt ?
Mye blir tilsynelatende som før. Det kreves ingen lovendringer for å følge opp direktivet i Norge. I 2001 meldte Norge dette tilbake til EFTA.

En forvaltning i tråd med direktivet krever heller ikke at det opprettes noen nye myndighetsorganer og Norge har de nødvendige virkemidler gjennom lovgivningen, konsesjonsordninger og alminnelig bestemmelser.

Dagens ansvarsdeling mht lov og virkemidler skal ligge fast. Dette ble senest gjort klart i forbindelse med regjeringens avgjørelse av at MD skal ha koordineringsansvaret.

På tross av at mye vil være som før blir det nok en endring av fokus mot en mer helhetlig og nedbørfeltvis ressursforvaltning. Det har vært hevdet at norsk vassdragsforvaltning er fragmentert. Med så mange brukerinteresser er det en stor utfordring å forvalte vassdragene som en helhet. Direktivets tenkning og virkemidler skal hjelpe oss med dette.

Direktivet vil også bidra til en mer kunnskapsbasert forvaltning, blant annet gjennom det store arbeidet som har vært gjort med karakterisering av landets vannforekomstene, innhenting av data, systematisering og tilgjengeliggjøring.

Direktivet vil videre bidra til en større bevisstgjøring av mål og prioritering av tiltak. Det blir viktig å identifisere problemområdene og å prioritere de tiltak der man oppnår mye uten at dette går for mye på bekostning av andre viktige samfunnsinteresser.

Direktivet oppfordrer til en mer integrert forvaltning mellom sektorene. Kravet om mer helhetlig forvaltning og at sammenfatning av mål og tiltak skal presenteres i en helhetlig plan for de enkelte vannregioner, vil tvinge fram en større grad av innsats på tvers av sektorene.

Også sterkere involvering og medvirkning fra alle berørte brukerinteresser er en forutsetning som ligger i direktivet.

Gjennom krav til regelmessig rapportering vil det bli en synliggjøring av innsats evt. manglende innsats i det enkelte medlemsland.

Eksisterende styringsverktøy under OED
Vannressursloven gjelder i forhold til alle typer inngrep i vassdrag. Lovens formål og virkeområde er i stor grad overensstemmende med direktivets formål og virkeområde. I avveiningen av hva som kan tillates vil det først og fremst være ressursens tåleevne som blir avgjørende. Men også hensynet til en bærekraftig utnyttelse basert på samfunnsøkonomiske betraktninger der alle interesser veies, ligger som forutsetninger både i loven og i direktivet. Behovet for ny kraft for å sikre en mer robust kraftforsyning vil selvsagt være et moment i denne sammenheng.

Vannressursloven har mange virkemidler som også fremmer direktivets formål. Virkemidlene er dels formulert som generelle adferdsregler og som skranker for bruk og påvirkning i vassdrag jf. regler om aktsomhetsplikt, kvalitetsmål og minstevannføring, og dels som særskilte regler om konsesjon. Viktige er også reglene om tilsyn og kontroll med utviklingen i vassdrag.

Lovverket har hjemler for omgjøring av konsesjoner, innkalling av tiltak til konsesjonsbehandling og tidligere gitte konsesjoner kan undergis revisjon. Nye pålegg om minstevannføring vil kunne være aktuelt, men må vurderes også med tanke på at dette kan føre til redusert krafttilgang. Det vil være lettere å godta et slikt krav dersom produksjonstapet kan kompenseres gjennom ny produksjon et annet sted. NVE gjennomfører for tiden FOU-prosjekter med fokus på Miljøbasert vannføring og bedring av miljøkvaliteter i regulerte vassdrag – disse prosjektene vil gi forvaltningen mer kunnskap og bedre grunnlag for beslutninger.

Det kan også vises til at vassdragsvernet er hjemlet i vannressursloven og medfører et særlig strengt forvaltningsregime for tiltak i disse vassdragene.

Andre virkemidler
Gjennom verneplanene (sist ved suppleringen nå i vinter) og lovfestingen av vernet har myndighetene mulighet til å avverge inngrep som reduserer vassdragenes verneverdi. Verneverdiene er ofte knyttet til uberørthet og vil derfor også kunne fremme mye av det samme formålet som ligger til grunn for direktivet.

De eksisterende Rikspolitiske retningslinjene for vernede vassdrag samsvarer også godt med direktivet.

Samlet Plan er et styringsverktøy som sorterer under MD og som er under omlegging. Fra å være en prioriteringsliste for vannkraftprosjekter skal planen bli mer vassdragsrettet, dvs at den skal si noe om vassdragets egnethet og prioritering for utbygging. I forbindelse med omleggingen vil det være aktuelt se planen i sammenheng med innføringen av vanndirektivet.

Betaling for bruk av vann har ikke vært aktuelt å fremme som noe eget virkemiddel i Norge. Konsesjonsavgifter og næringsfond i forbindelse med kraftutbygging kan imidlertid sees som en slags betaling for bruk av vann. Ulike støtteordninger for å legge til rette for miljøvennlig teknologi og ressursutnyttelse kan også trekke i riktig retning i forhold til direktivet når det gjelder å oppnå bedre miljøstatus.

Implementeringen
OED er representert i departementsgruppen sammen med MD, KFD, HOD og LMD. MD leder gruppen. Gruppen arbeider med et høringsnotat og en implementeringsforskrift. Det synes også å være enighet om at det skal utarbeides et politisk dokument som skal angi Norges ambisjonsnivå i forhold til oppfølgingen av direktivet. Dette vil sannsynligvis bli utformet som en rikspolitisk retningslinje.

Direktivet har flere hjemler for å unnta vannforekomster fra miljømålet god vannstatus innen 2015. Det er klart at medlemslandene i stor grad vil være tvunget til å bruke disse (for å sikre sin velstand og utviklingsnivå) og at det også vil være opp til det enkelte medlemsland å vurdere i hvilken utstrekning det skal gjøres bruk av unntaksmulighetene.

Det er også viktig for Norge å delta aktivt i de uformelle arbeidsgruppene under kommisjonen i arbeidet med en felles implementringsstrategi. Norge er spesielt på mange måter, med sin spredte befolkning, sin særegne vassdragsnatur og sin vannkraftbaserte energiforsyning. Det er viktig å delta aktivt for å møte forståelse for våre særbehov. Det synes å være enighet mellom medlemslandene om at det skal legges til grunn en bred tilnærming når det gjelder adgangen til å karakterisere en vannforekomst som sterkt modifisert. Dette sikrer som nevnt adgangen til å sette mindre strenge miljømål for vannforekomster preget av kraftproduksjon.

NVE deltar i den nasjonale direktoratsgruppa og er en sentral aktør i det praktiske implementeringsarbeidet. Kunnskapsinnhenting er viktig basis for målrettet handling, og karakterisering av vannforekomster og videre datainnsamling/overvåking er grunnlag for tiltaksvurderinger. NVE har stor kunnskap om vassdragene og et spesielt ansvar for fysiske belastninger i vassdrag.

Datasystemer og kartsystemer er viktige for god implementering. Informasjon må lagres, gjenfinnes og eksponeres. NVE har tatt et nasjonalt lederansvar i utviklingen av slike systemer.

I pilotstudiet i Suldal har Norge prøvd ut EUs veiledere i praksis, og deltatt i videre utvikling av felles europeiske løsninger. NVE leder denne studien, som nå går over i en fase med utvikling av tiltaksplaner.

Direktivet krever aktiv involvering av alle interessegrupper og myndighetsnivåer. NVE samarbeider i direktoratsgruppa, under ledelse av SFT, for å utvikle en hensiktsmessig strategi.

Det praktiske arbeidet med tiltaksplaner må foregå på lokalt og regionalt nivå. NVE vil sentralt gi føringer for arbeidet og regionalt delta med egne regionkontor, og ønsker en aktiv rolle i bruk av egne virkemidler i forhold til gjennomføring av handlingsplaner

NVE deltar i internasjonale fora for å oppnå en praktisk god tilnærming for norske løsninger i en samlet europeisk implementering. NVE bidrar i særlig grad innenfor forståelse av miljømål og tiltak i forhold til fysisk vannressursutnyttelse. Det er svært viktig å følge med på den internasjonale arena, der premissene i stor grad blir lagt.

Oppsummering av hovedpunkter
For å oppsummere vil jeg peke på at direktivet er et rammedirektiv som må tilpasses nasjonale forhold og behov.

Direktivet er ikke bare et miljødirektiv, men også et ressursdirektiv. Dette betyr at direktivet skal legge til rette for både bruk og vern.

Jeg vil også understreke som ansvarlig for kraftoppdekningen, at det er viktig å søke å oppnå direktivets mål gjennom tiltak som ikke svekker kraftbalansen.

Som nevnt skjer det heller ikke noe radikalt systemskifte. Norge har de nødvendige lov- og virkemidler.

Vi vil gjennom direktivet likevel få en mer kunnskapsbasert og helhetlig vannressursforvaltning.

Hovedbudskapet for den framtidige vannressursforvaltningen må bli…..

…at vi skal bruke eksisterende styringsverktøy i tråd med direktivet

…at dette må gjelde for alle typer tiltak

...at dette må iakttas av alle berørte myndigheter og

…at dette skal skje innenfor rammene av et moderne samfunn og de krav som settes til miljø, velferd, utvikling og produktivitet