Foiler fra foredraget

Innledning
Takk for invitasjonen til å komme til Haugesund for å holde et innlegg om petroleumsvirksomheten. Det er alltid hyggelig å være på hjemlige trakter. Som olje- og energiminister setter jeg også stor pris på å møte representanter fra en region som forstår betydningen av olje- og gassvirksomheten for Norge.

Jeg vil i foredraget innledningsvis fokusere på de globale energimarkedene. Dette fordi utviklingen i oljemarkedet er av stor betydning for verdens og norsk økonomi - og også for hvilket aktivitetsnivå vi vil se i næringen framover. Jeg vil deretter gå over til å se på status for norsk sokkel, hovedutfordringer vi ser for oss for framover og hva regjeringen gjør for å møte disse utfordringene.

Energimarkedene og oljeprisen
I 2004 opplevde verden den sterkeste veksten i oljeetterspørselen på mange år. Vi må 30 år tilbake i tid for å finne en lignende vekst. Oljeprisene varierte fra 29 til 52 dollar per fat for Brent i fjoråret.

Den høye oljeprisen har vedvart inn i 2005. Tross høye oljepriser holder veksten i oljeetterspørselen seg sterk og ventes nå å bli noe høyere enn tidligere antatt. På senvinteren har vedvarende kulde i Europa og USA ført til økt fyringsoljebruk og bidratt til de siste ukenes sterke prisoppgang.

Kina har stått for 30% av den globale veksten det siste året. Den sterke etterspørselsveksten forklarer mye av veksten i prisene. I tillegg har politisk uro og lite ledig kapasitet bidratt. Vi kan neppe forvente tilsvarende sterk vekst i etterspørselen i årene fremover, men flere av faktorene bak det stramme oljemarkedet i 2004 vil vi møte også i årene som kommer.

Flere og flere observatører konkluderer med at høye oljepriser har kommet for å bli, kanskje ikke på et nivå over 40 dollar per fat, men minst over 30.

Det er all grunn til å understreke det faktum at verden vil ha behov for mer energi både på kort og lang sikt. Verdens energibehov vil øke. Det Internasjonale Energibyrået forventer en vekst i energietterspørselen på 60 prosent frem mot 2030. Av dette må ca 80 % dekkes av fossile brensler. Dette er en konsekvens av befolkningsvekst, urbanisering og økonomisk bedrede betingelser. Energi er en viktig forutsetning for å bedre levestandard og gi utviklingslandene økonomisk vekst. Det er derfor et enormt behov for nye investeringer knyttet til i energiproduksjon generelt og ikke minst for investeringer innen olje- og gassvirksomheten.

Norge dekker om lag 15 % av olje- og gassforbruket i EU, og vi har over 50 % av de gjenværende petroleumsreservene i EØS-området. Selv om vi på sikt forventer et fall i norsk petroleumsproduksjon vil voksende etterspørsel etter olje og gass, samt relaterte varer og tjenester gi store muligheter for den samlede norske olje- og gassklyngen.

Status norsk sokkel
Stemningen i den norske olje- og gassnæringen har i løpet av et år snudd fra pessimisme til optimisme.

Mange oljeselskaper og det internasjonale finansmiljøet har oppjustert sine oljeprisprognoser og legger nå en høyere oljepris til grunn når de vurderer nye investeringsprosjekter.

2005 ligger an til å bli et rekordår for investeringer på sokkelen. Målt i nominelle verdier har aldri investeringene vært høyere. Våre siste tall tilsier at det vil bli investert over 90 milliarder kroner i petroleumsvirksomheten i år.

Aktivitetsøkningen ser ikke ut til å være et kortvarig blaff. Investeringene vil falle fra årets rekordnivå, men det er mye som tyder på at utviklingen de nærmeste årene blir bedre enn vi tidligere har antatt. For de neste fem årene venter vi nå om lag 50 mrd kroner høyere investeringer enn det vi gjorde for et halvt år siden.

Høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel
I løpet av vinteren og våren 2004/2005 forventer Olje- og energidepartementet å motta og behandle 7 nye utbyggingsplaner for olje- og gassprosjekter på norsk sokkel. Prosjektene kan utløse investeringer på om lag 25 milliarder kroner.

De fleste av disse utbyggingsprosjektene befinner seg i Nordsjøen i nærheten av eksisterende infrastruktur. I mange tilfeller er dette tidskritiske ressurser, fordi det er avgjørende å bygge dem ut i god tid før nærliggende plattformer og annen infrastruktur stenges ned.

Statfjord senfase er det klart største av disse prosjektene. Statfjord senfase muliggjør forlengelse av produksjonen, og utvinningsgraden ventes økt til 68 % og 74 % for henholdsvis olje og gass. Dette er svært høyt både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Prosjektet ventes å gi en samlet sysselsettingsvirkning på over 80 000 årsverk over 20 år.

I tillegg til de syv utbyggingsprosjektene arbeider oljeselskapene med en rekke andre prosjekter som kan bli vedtatt utbygd i løpet av 2005 og 2006. Dette viser tydelig at det er store ressurser igjen på norsk sokkel og at oljeselskapene arbeider aktivt med å utvikle nye utbyggingsprosjekter.

Når det gjelder utbygging av Skarv og Idun krever en videre fremdrift i prosjektet en beslutning om transportløsning. Lisensen arbeider nå videre med en transportløsning gjennom Åsgard Transport til Kårstø.

Leteprognose
Mens det i 2004 ble det påbegynt 16 letebrønner, tyder innmeldingene fra operatørene på at det kan bli en dobling av leteaktiviteten i 2005. I fjor snakket vi om borerigger som gikk i opplag. I årene som kommer kan det bli mangel på borerigger som begrenser antallet letebrønner.

I tillegg til utbyggings- og leteaktivitetene viser prognoser et drifts- og vedlikeholdsmarked på 30-35 mrd kroner, noe som gir grunnlag for betydelig aktivitet i industrien over lang tid.

Utfordringer
Dagens situasjon gir ikke uten videre det rette bildet av den langsiktige utviklingen på norsk sokkel. Selv om mange indikatorer nå er positive, står vi overfor betydelige utfordringer i årene som kommer og det er viktig å arbeide med disse i gode tider.

Endrede investeringer
Vi forventer et betydelig fall i investeringsnivået de neste 5 til 10 årene. Den teknologiske utviklingen og geologien på norsk sokkel tilsier at aktivitetene på sokkelen og i leverandørindustrien vil endre seg over tid – både i nivå og sammensetning. Mindre funn, muligheten til å benytte eksisterende infrastruktur og ny teknologi gir etterspørsel etter andre varer og tjenester enn det som har vært levert tidligere. Dette tilsier at for den enkelte bedrift kan utfordringene knyttet til omstillinger også i dag være store.

Regjeringen la i fjor vår fram en oljemelding der den diskuterte hovedutfordringene for å sikre langsiktig og lønnsom produksjon av de norske petroleumsressursene - eller med andre ord - nå den langsiktige utviklingsbanen.

Den langsiktige utviklingsbanen
Den langsiktige utviklingsbanen illustrerer at den aller viktigste forutsetningen for fremtidig verdiskaping på norsk sokkel er til stede: Vi har fortsatt over to tredjedeler av de utvinnbare petroleumsressurser igjen. Vi har store påviste ressurser i eksisterende felt. Vi har også ressurser som kan realiseres gjennom tiltak for økt utvinning, og ressurser i funn som ennå ikke er besluttet utbygd. I tillegg regner vi med å finne store mengder olje og gass som vil utgjøre en betydelig del av produksjonen om noen tiår.

Hovedutfordringene for å nå den langsiktige utviklingsbanen er:

• Å øke leteaktiviteten
• Å øke utvinningen fra eksisterende felt
• Å redusere kostnadsnivået
• Å videreutvikle kompetansen i den norske petroleumsklyngen.

La meg gå nærmere inn på hvordan regjeringen arbeider med disse utfordringene.

Arealtilgang
Myndighetenes kanskje viktigste oppgave når det gjelder å sikre økt konkurransekraft og verdiskaping på norsk sokkel, er å gi tilgang til prospektivt areal for letevirksomheten. Her har regjeringen levert. Vi har hatt et høyt tempo når det gjelder nye tildelinger, og vi har lagt forutsigbare planer for fremtiden som viderefører denne politikken.

I tillegg har regjeringen gjort flere endringer de siste årene for å effektivisere tildelingssystemet og sørge for at tildelte områder blir utforsket effektivt.

Modne områder
I modne områder ble systemet for tildeling lagt om i 2003, med introduksjonen av tildelinger i forhåndsdefinerte leteområder - TFO. Ordningen sikrer industrien fortløpende tilgang til alle modne områder på sokkelen gjennom årlige konsesjonsrunder. Den nye ordningen har økt forutsigbarheten for selskapene og dermed bedret deres mulighet for langsiktig planlegging.

I TFO 2004 ble det i desember i fjor gitt tilbud til 21 selskaper på i alt 28 utvinningstillatelser i Nordsjøen, på Haltenbanken i Norskehavet og i Barentshavet rundt Snøhvitfeltet. Til sammenligning ble det i TFO 2003 gitt tilbud til 13 selskaper på i alt 19 utvinningstillatelser. TFO 2004 er den mest omfattende runden som er blitt avholdt i modne deler av norsk sokkel, siden systemet med Nordsjøtildelinger ble introdusert i 1999.

Resultatene av tildelingene så langt, samt tilbakemeldingen fra industrien, viser at omleggingen av tildelingssystemet var et riktig tiltak som vil bidra til å heve leteaktiviteten i de modne områdene i årene fremover.

Umodne områder
Også i umodne områder har regjeringen prioritert å gi industrien tilgang til store arealer. Utlysningen av 18. konsesjonsrunde var den største i umodne områder siden 1. konsesjonsrunde i 1965. Resultatet ble en bred tildeling av lite utforskede områder i både Nordsjøen og Norskehavet. Utforskningen av disse områdene vil gi omfattende og viktig kunnskap om ressurspotensialet i umodne deler av norsk sokkel.

I februar mottok jeg nominasjoner til 19. konsesjonsrunde. Denne runden vil gi selskapene tilgang til lite utforskede områder i Norskehavet og Barentshavet. Interessen for nominasjonen har vært meget god, og jeg vil følge opp dette med en utlysning før sommeren som sikrer oljeselskapene tilgang til lovende områder. Konsesjonstildeling vil da kunne finne sted 1. kvartal neste år.

Effektiv utnyttelse av tildelt areal
Når myndighetene gir industrien tilgang til så store områder, er det viktigere enn noen gang at tildelte områder blir utforsket på en rask og effektiv måte. Vi har derfor lagt om arbeidsforpliktelsene og reglene for tilbakelevering slik at de fremmer en rask utforsking og fremdrift frem mot innlevering av plan for utbygging og drift (PUD). Areal hvor aktiviteten stopper opp skal raskt tilbakeleveres og gjøres tilgjengelig for andre selskaper.

Økt utvinning
Det er store gjenværende verdier igjen i modne områder på norsk sokkel. For å realisere disse verdiene er det viktig å gjennomføre tiltak innen økt oljeutvinning og forlenget haleproduksjon.

I dag er myndighetenes målsetting å nå en utvinningsgrad på 50 prosent. Jeg har i tildelingsbrevet til Oljedirektoratet for 2005 bedt om en gjennomgang av dette målet, og håper at en slik gjennomgang kan resultere i nye og mer offensive mål.

Økt utvinning krever langsiktig og målrettet arbeid fra oljeselskapene, herunder at ny teknologi utvikles og tas i bruk. Mange operatører har revurdert strategien for utvikling av felt i produksjon og satt seg nye mer ambisiøse mål for utvinningen. Det er påvist betydelige ressurspotensialer ut over dagens planer bl.a. gjennom prosjektene Oseberg 2015, Troll 300 og Tampen 2020. I disse tre prosjektene til sammen er det ambisjoner om å utvinne mulige tilleggsressurser i størrelsesorden 500 millioner Sm3 oe. Det tilsvarer Norges forbruk av petroleumsprodukter i om lag 40 år.

Nye aktører
Både for å fremme leteaktiviteten og aktiviteten på feltene er det viktig å skape dynamikk og konkurranse blant selskapene. Departementet har lagt forholdene til rette for at nye aktører kan etablere seg på sokkelen. Siden 2000 har 25 selskaper blitt prekvalifisert eller etablert seg på norsk sokkel på annen måte. Vi ser nå at flere av de nye selskapene er meget aktive i konsesjonsrundene og er med på å sikre en sunn konkurranse på sokkelen.

I tillegg vil jeg nevne at regjeringen har fulgt opp med forslag til målrettede endringer i petroleumsbeskatningen som bygger opp under tiltakene i oljemeldningen. Blant annet gir disse endringene større sikkerhet for nye aktører og bedre leteincentiver.

Alvheim utbyggingen er eksempel på at et mangfold av selskaper - som gjør ulike vurderinger - kan bidra til å øke ressursuttaket fra norsk sokkel. I 2002 kjøpte Marathon deltakerandeler i Alvheim-området og økte derved sitt engasjement på norsk sokkel. Deretter ble det sammen med øvrige rettighetshavere initiert en borekampanje som påviste mer olje i området enn tidligere forventet. At dette resulterte i en storkontrakt til Haugesund er gledelig og et bevis på at den norske leverandørindustrien besitter kompetanse i verdensklasse.

Kostnadsutfordringen
Den norske petroleumsvirksomheten er inne i en moden fase. Vi må forvente at for deler av prosjektporteføljen vil det fremtidige kostnadsnivået være avgjørende for hvor mange nye prosjekter som vil bli gjennomført, både innenfor økt utvinning, utbygging og leting. Skal vi utnytte våre ressurser, bevare og videreutvikle kompetansen i den norske petroleumsklyngen og skape arbeidsplasser for nye generasjoner, er det avgjørende å takle kostnadsutfordringen.

I dagens situasjon – med rekordhøy oljepris - er det avgjørende at vi tenker langsiktig og ikke legger en enda større byrde på fremtidige prosjekter gjennom ytterligere økninger i kostnadene. Utfordringen er å tilpasse kostnadsnivået til en mer moden sokkel, og ta vare på mulighetene som ligger i å forlenge levetiden på felt i produksjon ved å fase inn satellitter og satse på prosjekter for økt utvinning.

Myndighetene har et medansvar for kostnadsnivået gjennom sin regulering av virksomheten. På myndighetsnivå arbeides det med å komme fram til en felles forståelse av utfordringene kostnadsnivået representerer. Dette gjør vi blant annet gjennom å belyse hvor vi mener myndighetsprosesser og regelverk kan bli forbedret.

Forskning
Selskaper på norsk sokkel har gjennom å fokusere på FoU og nye teknologiske løsninger bidratt til at vi har kunnet utnytte en stadig større andel av ressursgrunnlaget.

All erfaring viser at målrettet, langsiktig FoU-satsing er en nødvendig innsatsfaktor i utviklingen av olje- og gassvirksomheten. Ikke minst har teknologi­satsingen vært avgjørende for å bygge opp en konkurransedyktig norskbasert leverandør­industri. Forskning og utvikling i petroleumssektoren er viktig for nyskaping i øvrig næringsliv og er derfor en viktig del av Regjeringens samlede satsing på innovasjon.

Forskning og utvikling er et av de viktigste virkemidlene vi har. Jeg er derfor glad for at denne regjeringen har valgt å gi petroleumsforskningen et løft.

Midlene til petroleumsforskningen er økt slik at total offentlig satsing på petroleumsrettet FoU i år er på over 300 millioner kroner Dette gir en samlet vekst i den offentlige finansieringen av petroleumsforskning på ca. 80 prosent sammenliknet med 2004. Jeg forutsetter at også industrien øker sin forskningsinnsats for å møte utfordringene fremover.

Regjeringen ønsker med sin satsing å bidra til å realisere de ambisiøse målene som har fremkommet i den nasjonale teknologistrategien for petroleumsnæringen, OG21.

Internasjonalisering
Den norske petroleumsklyngen har i dag teknologi, kunnskap og kompetanse i verdensklasse. Synergien mellom en dynamisk norsk sokkel og det voksende globale energimarkedet som jeg omtalte innledningsvis, gir den enkelte bedrift et godt utgangspunkt for internasjonalisering. Dette styrker næringens muligheter for langsiktig vekst og videreutvikling - uavhengig av ressursgrunnlaget på norsk sokkel.

Det er en viktig oppgave for meg som olje- og energiminister å bidra til å fremme norske oljeselskaper og norsk leverandørindustri i utlandet. Regjeringen legger stor vekt på å støtte internasjonaliseringen av norsk olje- og gassindustri og vil videreutvikle Intsok og Petrad. Disse stiftelsene arbeider for å fremme norsk petroleumskompetanse internasjonalt. Dette vil gi næringen utviklingsmuligheter i tillegg til virksomheten på norsk kontinentalsokkel. Samtidig vil erfaringene fra internasjonal virksomhet kunne bidra til bedre utnyttelse av ressursgrunnlaget her hjemme.

I tillegg arbeides det for å sikre internasjonal markedsadgang for næringen på like vilkår som konkurrerende land. Dette arbeider regjeringen for bl.a. i fora som EU/EØS og Verdens Handelsorganisasjon (WTO).

Satsingen på internasjonalisering gir resultater. Norsk leverandørindustri har allerede opparbeidet seg et solid fotfeste innenfor sentrale deler av verdikjeden. Mens den norske leverandørindustriens internasjonale omsetning i 1995 var på om lag 15 milliarder kroner er den nå på rundt 35 milliarder. Dette tilsvarer en økning på 10 prosent per år i snitt.

Avslutning
Oppsummeringsvis vil jeg si at selv oljeprisen er høy og mange indikatorer peker i riktig retning er det nødvendig med en langsiktig petroleumspolitikk for å møte fremtidens utfordringer. Regjeringen legger opp til en aktiv petroleumspolitikk der viktige elementer er:

• Arealtilgang og arealutnyttelse
• Dynamikk og konkurranse
• Økt utvinning
• Fokus på kostnadsnivået
• Forskning og utvikling
• Internasjonalisering

Dette vil gi oss en sterk norsk petroleumsklynge i mange år fremover.

Takk for oppmerksomheten!