Foiler fra foredraget i pdf format

Jeg vil først få takke for anledningen til å komme hit til Harstad for å snakke om et tema som jeg er veldig opptatt av, nemlig utviklingen av petroleumsvirksomheten i Nord – Norge og hvilken betydning den kan få for befolkningen både lokalt og regionalt. Denne konferansen har etablert seg som et viktig møteplass for å diskutere muligheter og utfordringer ved petroleumsvirksomhet i Nord – Norge. Det er viktig at denne problemstillingen belyses i ulike fora og særlig at representanter fra Nord – Norge står frem og er tydelige på hva de vil.

Min presentasjon i dag vil være mest fokusert på hva myndighetene gjør for å legge til rette for aktivitet i Barentshavet. Jeg vil også komme inn på de positive ringvirkningene vi ser virksomheten har allerede i dag, samt tegne noen bilder av hva som kan være mulig fremover.

Energi utviklingen
Innledningsvis vil jeg imidlertid minne alle på hvorfor petroleumsvirksomhet i nordområdene også er viktig i en internasjonal sammenheng.

I de siste årene har vi hatt sterk vekst i etterspørselen etter energi og økende energipriser. Olje har ikke vært noe unntak. Oljeprisen har passert 60 USD/fat og veksten i etterspørselen var i fjor på det høyeste nivået siden 1970-tallet. Det gjeldende synet er nå at trenden med høye oljepriser og sterk vekst i etterspørselen vil fortsette I årene fremover. Dette har hovedsakelig to årsaker:

For det første er det et umettet behov for olje og energi i land som Kina, India og utviklingslandene. Olje er nødvendig for å stimulere økonomisk vekst og utvikling i disse landene. Kina har nå blitt verdens nest største oljekonsument etter USA. Men fortsatt er oljeforbruket i Kina og i utviklingslandene på et relativt lavt nivå. I utviklingslandene er oljeforbruket per capita på 2-3 fat i året, mens oljeforbruket i den industrialiserte delen av verden er på ca. 15 fat i året. Det er derfor et stort potensial for videre vekst i oljeetterspørselen.

For det andre finnes det ingen realistiske alternativer til olje i transportsektoren. Denne sektoren står for mer enn halvparten av oljeforbruket. Som følge av at verdensøkonomien vokser og internasjonal handel øker, øker også behovet for transport og dermed øker også behovet for mer drivstoff. Selv om det jobbes med å finne alternativer til olje i transportsektoren, er det fortsatt en lang vei å gå før disse alternativene er konkurransedyktige med olje. I de neste 20-30 årene vil derfor transportsektoren være helt avhengig av olje. Ikke mange vil være uenig med meg i dette.

En kan derfor vanskelig se for seg en fremtid uten rask vekst i oljeetterspørselen. En analyse fra Det Internasjonale Energibyrået, IEA, viser at verden vil ha behov for 60 prosent mer energi frem mot 2030. Dette er en konsekvens av befolkningsvekst og økonomisk vekst.

Som betydelig ressurseier av petroleum er det viktig for Norge å kunne bidra i energimarkedene gjennom effektiv og miljøvennlig produksjon.

Ressurser i Arktis
Hvis det er slik at verdens etterspørsel etter fossile brennesler vil øke betydelig i fremtiden, må man samtidig spørre seg hvor disse ekstra ressursene skal hentes fra.

OPEC landene vil naturligvis spille en sentral rolle, men for å møte den store etterspørselsveksten som er estimert bl.a. av IEA, må alle mulige petroleumsprovinser vurderes. Dette inkluderer også de hittil lite utforskede arktiske områdene.

I følge US Geological survey kan så mye som 25% av de uoppdagede petroleumsressursene i verden ligge i de Arktiske områdene. Dette nøyaktige tallet har vært kritisert, men det illustrerer hvilket enormt potensiale nordområdene kan få som energileverandør.

I lys av den ventede økningen i etterspørselen etter petroleumsprodukter, synes det klart at nordområdene kan bli viktig for å dekke deler av denne etterspørselsøkningen.

Store funn i Russisk del av Barentshavet - og at andre petroleumsprovinser i verden med stabile politiske regimer modnes, gjør at interessen for Arktis i petroleumssammenheng øker, inkludert Norsk del av Barentshavet.

Ressurspotensialet i Barentshavet
Barentshavet er det minst utforskede havområdet på norsk sokkel. Fra de første utvinningstillatelsene ble gitt i Barentshavet i 1980 og frem til i dag er det kun boret i overkant av 60 letebrønner i dette store havområdet. Til sammenlikning er det boret i overkant av 1000 letebrønner generelt på sokkelen.

Barentshavet, sammen med områdene på dypt vann i Norskehavet og områdene utenfor Lofoten, utgjør i dag de områdene på norsk sokkel hvor Oljedirektoratet regner det som mest sannsynlig å gjøre nye store funn i fremtiden. Det er gjennom tolkning av seismikk registrert en rekke store strukturer som ikke har blitt boret på.

De uoppdagede ressursene i Barentshavet utgjør i følge OD sine beregninger om lag 990 millioner Sm3 o.e. Dette er ca. en tredjedel av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel. Grunnet lite leteaktivitet i Barentshavet og dertil manglende kjennskap til geologien er usikkerheten i ressursanslagene i Barentshavet store. Dette gir imidlertid mulighet for en betydelig oppjustering av forventningsestimatene dersom ubekreftede letemodeller blir bekreftet gjennom funn.

Hva som imidlertid er klart er at det i fremtiden vil trenges en betydelig leteaktivitet i Barentshavet for å avdekke det faktiske ressurspotensialet i området. Og regjeringen har lagt opp et løp for å legge forholdene til rette for en effektiv utforskning av dette store havområdet.

Nye muligheter i Barentshavet i 19. runde
Regjeringen har nylig utlyst 19. konsesjonsrunden på norsk sokkel. På kartet er de utlyste blokkene oransje, mens eksisterende tillatelser er blå.

Dette er første utlysningen i umodne deler av Barentshavet siden regjeringen gjenåpnet Barentshavet syd i desember 2003. Det er nå 9 år siden sist blokker i Barentshavet var med i de ordinære konsesjonsrundene.

Sammen med tidligere tildelte tillatelser legger utlysningen av 19. runde grunnlaget for en omfattende kartlegging av ressurspotensialet i Barentshavet sør med sikte på en best mulig ressursutnyttelse og høyest mulig verdiskaping nasjonalt og regionalt.

Utlysningen legger grunnlaget for en økt leteaktivitet i Barentshavet som forhåpentligvis kan føre til nye utbygginger. Regjeringen legger opp til at tildelingene skal skje 1. kvartal 2006.

Selv om det har vært noen skuffende leteresultater til nå i Barentshavet, er det viktig å se petroleumsvirksomheten i Barentshavet i et mer langsiktig perspektiv. Den eneste måten vi kan utvikle petroleumsressursene i Barentshavet på er gjennom aktivitet i form av leteboring og seismisk kartlegging. Nettopp slik aktivitet er det 19. runde legger grunnlaget for.

Med strenge krav til miljø og sikkerhet
Forutsetningen for en slik utvikling er naturligvis at det skjer på en måte som ikke skader miljøet eller er til ulempe for andre næringer.

15. desember 2003 besluttet regjeringen å åpne for videre helårig petroleumsvirksomhet i Barentshavet syd, med unntak av de grønne områdene dere ser på kartet. Disse er identifisert som særlig verdifulle områder og er inntil videre unntatt petroleumsaktivitet.

Nullutslipp
Som betingelse for åpningen av Barentshavet syd, ble det satt meget strenge krav til petroleumsvirksomheten i dette området.

• Under normal drift skal det ikke være utslipp til sjø av produsert vann, borekaks eller slam fra petroleumsvirksomheten i dette området. Dette inkluderer også letevirksomhet. Boring av den øverste seksjonen i en brønn, det såkalte topphullet, ble unntatt fra kravet om ingen utslipp fordi dette utslippet ikke ventes å ha negativ effekt på miljøet.
• De nye etablerte kravene i Barentshavet er en vesentlig skjerping av kravene sammenlignet med hva som gjelder andre steder på norsk sokkel, og gjør at miljøkravene som er satt til petroleumsvirksomheten i Barentshavet er av de strengeste i verden.

Dette viser at vi tar miljøet på alvor og at vi har brukt store ressurser for å få kunnskaper om konsekvensene av petroleumsvirksomheten. I tillegg vet vi at det skjer en formidabel teknologisk utvikling, hvor utbygginger i dag velger miljøvennlige løsninger i større grad enn for få år siden. Snøhvit er et godt eksempel på dette. Alt tyder på at denne utviklingen vil fortsette og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at det er fullt forsvarlig med petroleumsvirksomhet også i Barentshavet.

Snøhvit eksempelet
Jeg nevnte nettopp Snøhvit og det bringer meg inn på mitt neste tema: Hva kan petroleumsaktiviteten bety for Nord-Norge?

For å illustrere dette er Snøhvit et meget godt eksempel. Når jeg er så opptatt av petroleumsvirksomhet i Barentshavet er det bl. a. fordi vi har sett hvilke store positive ringvirkninger Snøhvitutbyggingen har hatt. Gass- og kondensatressursene i Snøhvitfeltet representerer store verdier for Nord-Norge og for det norske samfunn.

I konsekvensutredningen for Snøhvit ble de regionale leveransene til Snøhvit fase 1 anslått å bli på 600 millioner kr, men disse er så langt mer nesten fire ganger høyere - om lag 2,3 mrd. Av de regionale leveransene står Vest-Finnmark for 1,7 mrd.

Snøhvitutbyggingen innebærer et betydelig løft for regionen. I utbyggingsfasen har så langt om lag 2700 fra de tre nordligste fylkene hatt arbeid på Melkøya. Utbyggingen har særlig stor betydning for området Hammerfest-Alta. Prosjektet bidrar til et større og mer mangesidig arbeidsmarked. Statoil anslår at anlegget vil gi mellom 400 og 500 nye arbeidsplasser i Hammerfest, hvorav 160 vil bli på LNG-anlegget.

Utbyggingen gir en kompetanseoppbygging i regionen og skaper et miljø for høykompetansejobber. Dette vil også kunne ha betydning for andre næringer.

Motstandere av petroleumsvirksomhet i Barentshavet vil hevde at sysselsettingseffekten av Snøhvit er veldig lav, bare 160 personer på LNG-anlegget. Dette skyldes naturligvis at de ikke ønsker å se mulighetene. For meg er Snøhvit bare starten i Barentshavet. Lykkes vi i å påvise de ressursene vi tror er i Barentshavet, vil det bli vanskelig å påstå at petroleumsvirksomheten ikke er viktig for denne landsdelen. Det er også feil å ikke se muligheten for underleverandører. Dersom vi får mer aktivitet i nord vil det gi grunnlag for et voksende antall underleverandører. Og det er jo ikke slik at underleverandører i Nord Norge bare skal levere til prosjekter i Barentshavet. Målsetningen må jo være at nord norske underleverandører med den kompetansen de opparbeider seg, også skal konkurrere om oppdrag i Nordsjøen, Gulf og Mexico og kysten utenfor Vest-Afrika.

Barentshavet – Europas nye petroleums provins ?
Jeg har tatt med et bilde som illustrerer en visjon for hva som kan bli en realitet med Barentshavet som en ny petroleumsprovins. Når vi snakker om petroleumsvirksomhet i Barentshavet, er det dette perspektivet som bør ligge til grunn. Vi må fokusere på mulighetene og ikke utelukkende på begrensningene.

Det er min ambisjon at Norge også i fremtiden skal ha en rolle som en ledende energinasjon. Men skal vi være ledende betyr det at vi må lede - vi må gå foran. Vi kan ikke bli ledende i Barentshavet uten aktiv leting, uten aktivitet og uten fremtidstro. Tiden er inne for å sette i gang. Sette i gang med verdensledende teknologi og verdensledende kompetanse.

Russland
Et annet viktig forhold i dette bildet er forholdet til Russland og aktiviteten på russisk side.

Russland som nabo og samarbeidspartner i nord er svært viktig i et olje- og gassperspektiv. Dette finnes store muligheter for å oppdage betydelige petroleumsressurser både i norsk og russisk del av Barentshavet, og det foreligger åpenbare synergieffekter ved å se petroleumsvirksomheten i begge land her i sammenheng. Dette er bakgrunnen for at den energidialogen man har hatt mellom Norge og Russland siden 1992 er blitt trappet opp i den senere tid. Her drøftes viktige spørsmål av felles interesse for Russland og Norge både på minister- og embetsnivå.

Det er ingen tvil om at Russland har store planer for å starte aktiv petroleumsvirksomhet i russisk del av Barentshavet, uavhengig av hva Norge gjør. I russisk del av Barentshavet er man således i ferd med å bygge ut et betydelig oljefelt – Priraslomnoye – og verdens største gassfelt til havs – Stockman – skal etter planen bygges ut med produksjonsstart i 2010. Det planlegges i tillegg omfattende nye tildelinger i perioden 2006 - 2010.

Det at vi på norsk side også driver aktiv petroleumsaktivitet i Barentshavet, er viktig når det gjelder å ta vare på våre interesser i våre dialoger med Russland. Dette gjelder både på energisiden og miljøsiden.

Jeg hadde en omfattende møterunde i Moskva før sommeren, også sammen med statsministeren. Energisektoren og nordområdene sto i fokus både da jeg besøkte Moskva i mai. og da jeg ledsaget Statsministeren til Moskva i juni. Det bildet vi ser nå, er en fremtidsvisjon som man på russisk side ga klart uttrykk for at man deler. Det er også mitt håp at våre møter i Moskva skal bidra til å åpne for bred deltakelse for norske selskaper i petroleumsvirksomheten i russiske nordområder.

Oppsummering
For å oppsummere kort til slutt:

• Det er et stort ressurspotensial i nordområdene generelt og i norsk del av Barentshavet.
• Regjeringen legger forholdene til rette for at disse ressursene skal påvises og utvikles. 19. runde er et viktig bidrag i den sammenheng
• Lykkes vi i å påvise betydelig med ressurser i Barentshavet vil det innebære store ringvirkninger for hele Nord-Norge. Jeg vil fortsette arbeidet for at Barentshavet etablerer seg som Europas nye petroleumsprovins. Vest- og midt – Norge har fått nyte godt av oljeeventyret i mange år. Nå er det Nord – Norge sin tur!!

Takk for oppmerksomheten!